VM i fotball 2018 og 2022s søknadsprosess
Søknadsprosessen for å bli vert for VM i fotball 2018 og VM i fotball 2022 foregikk i 2009 og 2010. 2. desember 2010 ble det klart at Russland skulle være vert i 2018, mens Qatar skal være vert i 2022.
Forløp[rediger | rediger kilde]
Søknadsprosessen for å være vert staret i januar 2009, hvorpå de nasjonale fotballforbundene hadde frist til 2. februar 2009 for å melde sin interesse for å søke om å få arrangere mesterskapene.[1] FIFA Executive Committees 24 medlemmer valgte de to vertene 2. desember 2010.[2] Kandidatene kunne søke om enten den ene eller begge av 2018- og 2022-turneringene, men vertskapet for 2022-turneringen kunne ikke velges fra samme kontinent som i er vertskap for 2018-mesterskapet.[3]
Det var syv individuelle nasjoner som registrerte sin interesse til FIFA å søke om retten til å arrangere minst en av de to turneringene: Australia, England, Japan, Qatar, Russland, Sør-Korea, og USA. I tillegg ønsket Belgia og Nederland å by sammen, og det samme gjorde Portugal og Spania. Mexico la også inn bud, men trakk det i slutten av 2009. Også Indonesia meldte først interesse om å søke, men trakk seg i begynnelsen av 2010. Mens de fleste nasjonene la inn bud for begge turneringene, sendte Qatar og Sør-Korea inn bud kun for 2022. Både Japan og Australia, som opprinnelig la inn bud for begge turneringene, trakk senere sine bud for 2018 i for å konsentrere seg om sine søknader for 2022, og 15. oktober ble det klart at også USA kom til å kun fokusere på VM-2022. Dermed var det kun europeiske søknader igjen for 2018, og siden Europa dermed vil få mesterskapet ville alle europeiske bud være uaktuelle for 2022.
I oktober 2007 tok FIFA sin «kontinentrotasjon»-politikk slutt. Dette skjedde som følge av at i søknadsprosessen for VM i fotball 2014 var Brasil eneste søkerland fra «riktig» kontinent. FIFA vedtok derfor samme dag som annonseringen av Brasil som vertsland for 2014 at den faste roteringen mellom kontinenter ville stoppe fra og med søknadsprosessen for VM i 2018, for å få mer konkurranse. Isteden er land som er medlemmer av samme kontinentforening som arrangerte en av de to siste turneringen automatisk utelukket fra å søke, slik at Afrika ikke kunne søke for 2018 og Sør-Amerika hverken for 2018 eller 2022.
Andre faktorer i utvelgelsesprosessen omfatter antall egnede stadioner og deres geografiske plassering i nasjonene. Stemmegivningen foregikk i et system med flere runder uttømmende stemmeseddel der kandidaten som mottar færrest stemmer i hver runde blir eliminert helt til en enkelt kandidat blir valgt av flertallet. FIFA-president Sepp Blatter har også foreslått at FIFA kan følge Den internasjonale olympiske komité og gjennomføre en runde hvor man eliminerer en del av budene tidligere i søknadsprosessen.
| 2018 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
  Belgia og Nederland
|
 | ||||
 England
| |||||
 Russland
| |||||
  Portugal og Spania
| |||||
| 2022 |  Australia
| ||||
 Japan
| |||||
 Qatar
| |||||
 Sør-Korea
| |||||
 USA
| |||||
| Trakk budet |
 Indonesia
| ||||
 Mexico
|
██ 2018- og 2022-bud |
██ 2022-bud |
██ Kansellerte bud |
██ Diskvalifisert for 2018 |
██ Diskvalifisert for begge |
Avstemningen[rediger | rediger kilde]
Under avstermningen i Zürich 2. desember 2010 ble det klart at Russland skulle arrangere VM i 2018 og Qatar VM i 2022.
2018[rediger | rediger kilde]
| Bud | Stemmer | |
|---|---|---|
| Runde 1 | Runde 2 | |
| Russland | 9 | 13 |
| Portugal og Spania | 7 | 7 |
| Belgia og Nederland | 4 | 2 |
| England | 2 | – |
2022[rediger | rediger kilde]
| Bud | Stemmer | |||
|---|---|---|---|---|
| Runde 1 | Runde 2 | Runde 3 | Runde 4 | |
| Qatar | 11 | 10 | 11 | 14 |
| USA | 3 | 5 | 6 | 8 |
| Sør-Korea | 4 | 5 | 5 | – |
| Japan | 3 | 2 | – | – |
| Australia | 1 | – | – | – |
Russlands vinnerbud[rediger | rediger kilde]
Konsept[rediger | rediger kilde]
Vertsbyene skal være Moskva, St. Petersburg, Kaliningrad, Jaroslavl, Nizjnij Novgorod, Saransk, Kazan, Jekaterinburg, Samara, Volgograd, Krasnodar, Sotsji og Rostov-na-Donu.[4] Alle disse er i Europeisk Russland (Sentral-Russland), med unntak av Jekaterinburg som er like på andre siden av Uralfjellene. Volga-byene dominerer som forventet (11 av de 20 største byene i Russland ligger i nedslagsfeltet til denne elva), men det er også 5 stk i den europeiske delen utenfor dette området, hvorav St. Petersburg er den største, og Kaliningrad kanskje den mest overraskende. Det er dermed en klar spredning av vertsbyene.
Anleggskostnadene er på 24,6 milliarder 2010-kroner, mens de øvrige kostnadene er på 4,1 milliarder kroner.[5]
Arenaer[rediger | rediger kilde]
Det er foreslått 16 arenaer (hvorav 13 er helt nye) i de 13 forskjellige byene: Moskva med 4, og ellers 1 i hver by.[6] Med budet leverte man mer enn FIFAs minstekrav, og det er noe usikkert om man vil bruke alle arenaene som er foreslått.
| Kaliningrad | St. Petersburg | Moskva | Moskva | Moskva | Moskva |
|---|---|---|---|---|---|
| Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Luzjniki Stadion (renoveres) | Spartak Stadion (ny) | Dinamo stadion (renoveres) | Ny (navn ikke bestemt) |
| FK Baltica | FK Zenit St. Petersburg | Olympisk stadion (ingen hjemmelag i fremtiden) |
FK Spartak Moskva | FK Dinamo Moskva | FK Saturn Moskva Oblast |
| Kapasitet: 45,015 | Kapasitet: 69,501 | Kapasitet: 89,318 | Kapasitet: 46,990 | Kapasitet: 44,920 | Kapasitet: 44,257 |
| Jaroslavl | Nizjnij Novgorod | Kazan | Samara | Saransk | Volgograd |
| Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) |
| FK Sjinnik | FK Volga | FK Rubin Kazan | FK Krylja Sovetov | FK Mordovia | FK Rotor |
| Kapasitet: 44,042 | Kapasitet: 44,899 | Kapasitet: 45,105 | Kapasitet: 44,198 | Kapasitet: 45,015 | Kapasitet: 45,015 |
| Rostov-na-Donu | Krasnodar | Sotsji | Jekaterinburg | ||
| Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Ny (navn ikke bestemt) | Sentral Stadion (renoveres) | ||
| FK Rostov | FK Kuban Krasnodar | Vinter-OL 2014-stadion FK Zjemtsjuzjina |
FK Ural | ||
| Kapasitet: 43,702 | Kapasitet: 50,015 | Kapasitet: 43,702 | Kapasitet: 44,130 |
- Hjemmelag og kapasitet gjelder for arenaene etter de er ferdigbygd / renovert.
Kritikk vedrørende tildelingen[rediger | rediger kilde]
2022-VM i Qatar, som er planlagt fra 21. november til 18. desember 2022, har vært svært omdiskutert siden tildelingen skjedde. Av de 22 medlemmene i FIFA-styret som var med på å tildele Qatar mesterskapet, har 18 senere vært innblandet i saker om bestikkelser og korrupsjon.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Goff, Steve (16. januar 2009). «Future World Cups». The Washington Post. Besøkt 16. januar 2009.
- ^ «Combined bidding confirmed». FIFA. 20. desember 2008. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 20. desember 2008.
- ^ «FIFA unveils 2022 World Cup plan». BBC Sport. London. 20. desember 2008. Besøkt 20. desember 2008.
- ^ http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=10027736
- ^ http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=10027736
- ^ 2018 FIFA World Cup Bid Evaluation Report: Russia Arkivert 14. desember 2010 hos Wayback Machine. FIFA. Lest 02-12-2010
- ^ vg.no - SOLBAKKEN OM QATAR-VM: − SKAL SETTES UNDER LUPE (03.12.2020)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- FIFA
- FIFA 2018/2022 siden Arkivert 15. juni 2010 hos Wayback Machine.
- Australias bud
- Belgia/Nederlands bud
- Englands bud
- Japans bud
- Portugal/Spanias bud
- Qatars bud
- Russlands bud
- Sør-Koreas bud Arkivert 28. august 2010 hos Wayback Machine.
- USAs bud Arkivert 11. august 2021 hos Wayback Machine.