Hopp til innhold

Værlegata 9 (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Værlegata 9 (Moss)
LandNorge
StedMoss
Kart
Kart
Værlegata 9
59°25′59″N 10°39′36″Ø

Værlegata 9 (bedre kjent som «Agnaltgården») er en eiendom som består av to bygninger. Den gule bygningen består av to leiligheter (A og B), og den røde bygningen (C) blir også brukt som leilighet. Eiendommen ligger i Moss, like ved Moss stasjon. Eiendommen er regnet som et kommunalt verneverdig kulturminne og er derfor vernet etter plan- og bygningsloven. Vernedato er 20-02-2019. Kulturminne ID er 247990e.

Den øvre delen av Værlegata ble opparbeidet og bebygget i senempireperioden, og Agnaltgården ble ferdigkonstruert i 1825, og er sefrak registrert. I dag, er Agnaltgården det eldste huset i Værlegata. Eiendommen var blant de byggene som brant ned i 1858, som et resultat av bybrannen i Moss i 1858. Huset ble oppbygget av Postmaker Bentsen.

Eiendommen blir i dag hovedsakelig brukt som en bolig, men har også blitt brukt til møtelokaler for et avholdsforbund. Dette forbundet ble kalt Moss Totalafholdsforening. Huset har endret seg lite og huset ble stadig mer og mer en av gatas mindre attraktive eiendommer. I en avis fra 1908, står det at strøket ble referert til som "Søla", på grunn av de elendige gateforholdene.[1] Huset virket mindre pent, og derfor tok gårdeier Henry Pongo i 1994 en beslutning om å endre på dette[2]. Den verneverdige bygningen fikk en ansiktsløftning og oppusning både innvendig og utvendig i løpet av en to måneders renovasjon, takket være den gode støtten fra Riksantikvaren. Siden dette, har huset forblitt slik.

Adressenavnet og nummeret har også vært gjennom mange endringer gjennom en tohundreårs-periode. Dette er blant annet forårsaket av bybrannen i Moss i 1858, hvor konsekvensene var alvorlige. Noen andre forandringer, blant annet på adressenavnet, kan også bli sett i tabellen nedenfor.

Adressens historie
Årstall Gatenavn Hus nummer/matrikkel
ca 1835 Værlegaden 344/316
ca 1884 Værlegaden 1
ca 1914 Værlegaden 7
ca 1919 Værlegaten 9
ca 1994 Værlegata 9
Det røde huset er Værlegata 9C. Værlegata 9AB er til venstre. Foto: Frithjof Hagemann-Paulsen (2022)

Byggestil

[rediger | rediger kilde]

Den gule bygningen er i dag en halvannen etasjes bygning, med saltak. I det gule huset er det to leiligheter. Dette er grunnen til at det gule huset består av del A og B. Det røde huset, eller C delen er også en leilighet. Husene består av trekonstruksjon, med kledning i trepanel. Bygningene betegner et slags tømmerhus hvor det er ekstremt lavt under taket i første etasje, men det finnes til gjengjeld et høyt loft. Det er et inngangsparti i bakgården og er regulert til spesialområde for bevaring. Bygningene er derfor bevaringsverdig på bakgrunn av alder, autentisitet, representativitet og historisk betydning.[trenger referanse]

1830–1868

[rediger | rediger kilde]

1830–1858:

Den første registrerte beboeren før bybrannen i Moss i 1858 tok sted, var kjøpmannen Sivert Andresen Hauge. Han kjøpte eiendommen fra Justisråden Schaft i 1830, dersom Schaft hadde kommet i besittelse av eiendommen. Han bodde i huset helt frem til den brant ned i 1858. [1]

1868:

Den første registrerte beboeren etter bybrannen i Moss i 1858 tok sted, var Fotograf Hansen i 1868. Han var en fotograf som ikke bodde så lenge i Moss. Han var trolig en fotograf som tilknyttet seg mest til Bergen, ifølge aviskolleksjoner fra nasjonalbiblioteket[3].

1884–1900

[rediger | rediger kilde]

1884–1890

Det er ukjent når de først flyttet inn i Agnaltgården, men Camilla og Elise Gude var to søstre som "levde av sine midler"[4], noe som foreslår at de begge enten var pensjonister, eller at de levde av arv. Camilla ble født i København i 1808, og familien hennes flyttet til Norge i løpet av tre år, dersom søsteren Elise ble født i 1811 i Borge Præstegjeld. I Moss, bodde søstrene sammen med en tjenestepike som het Hilda Johansen, og hadde gode relasjoner med familie og venner. Elise Gude var den første av søsterparet som sovnet stille inn, den 29.november 1888. Hun ble 77 år gammel. Dette ble bekjentgjort i avisa "Moss Tilskuer" av hennes søster Camilla Gude og deres nær venn Bolivar Møller [5]. Hun ble begravd Onsdag den 5.desember 1888. Camilla Gude gikk bort bare to år senere, den 6. oktober 1890. Dette ble også bekjentgjort i i avisa "Moss Tilskuer" av familiemedlemmet Karen Gude. Hun ble begravd lørdag den 11.oktober 1890.

1893:

Moss totalafholdsforening var en forening som holdt til i Agnaltgården fra cirka 1893 til cirka 1897. Her hadde de møter hver mandag klokken 08:00. De holdt også fester og feiringer, og skapte generelt trivelig stemning for det lokale samfunnet, og for de som slet med alkoholmisbruk, noe som var meget vanlig i denne tidsperioden.

1897:

Fra cirka 1897 bodde H.I Johannesen og C. Vong i Agnaltgården. Ifølge en avis fra Moss Tilskuer[6], skal Johannesen ha vært en skomaker, og butikken deres fant sted på Jeløgata 4. Johannesen og Vong pleide også å være med på en god del basarsalger som pleide å foregå på den tiden. De pleide å ha disse basarene for å samle inntekt for kirken, siden de var en del av metodistmenigheten i Moss. Det er ukjent hvor lenge de bodde på Agnaltgården.

1900–2000:

[rediger | rediger kilde]

1906:

Omtrent rundt denne tiden, bebodde Lars Ols Solberg Agnaltgården sammen med sin sønn Hans Solberg. Det tydes på at Lars hadde store økonomiske problemer, dersom han i en tilfelle i 1905 havnet i en tvangsauksjon, hvor han måtte betale 10 000kr[7]. I tillegg, var han en vaktmester[8], en annen tydning på at deres økonomiske situasjon ikke var tilfredsstillende. Han døde i 1907 i en alder av 86.

1913–1921:

Milla Høiaas var en enkefru som bodde på Agnaltgården sammen med ektemannen Kristian, og deres fire barn. Milla og sin familie flyttet til Moss i 1913 fra Våler, og det er ukjent nøyaktig hvor lenge de bodde der. Milla døde den 3. november 1921 som en 74 år gammel kvinne.[9] Hun ble begravd den 12 november det samme året.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. september 2022. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 10. oktober 2022. 
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. september 2022. 
  4. ^ «Camilla Gude». 
  5. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. september 2022. 
  6. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. september 2022. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. september 2022. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. september 2022. 
  9. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. september 2022.