Våtserviett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En våtserviett (også kalt våthåndkle, fuktig håndkle, engangsserviett, desinfiserende serviett eller babyserviett) er et lite til mellomstort fuktet stykke plast[1] eller klut som enten leveres flatpakket eller i en beholder med lokk for å forhindre at de tørker ut. De er vanligvis laget av syntetiske materialer som polyester eller polypropylen[2], og er fuktet med en løsning av vann, konserveringsmidler, og andre ingredienser som avhenger av serviettens bruksområde.

I 2013, på grunn av økende salg av produktet i velstående land, rapporterte Consumer Reports at innsatsen for å gjøre våtserviettene "skyllbare" ned i toalettet ikke helt hadde lyktes, ifølge testen.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Arthur Julius, en amerikaner, regnes som oppfinneren av våtservietter.[4] Julius jobbet i kosmetikkindustrien og i 1957 justerte han en såpedoseringsmaskin og plasserte den i et loft på Manhattan. Julius varemerket navnet Wet-Nap i 1958, et navn for produktet som fortsatt brukes. Etter å ha finjustert sitt nye håndrensemiddel sammen med en mekaniker, avduket han sin oppfinelse på National Restaurant Show i Chicago i 1960 og i 1963 begynte han å selge Wet-Nap-produkter til oberst Harland Sanders for å distribueres til kunder hos Kentucky Fried Chicken.[5]

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Våtservietter kan brukes til en rekke personlige og husholdningsformål.[6] Selv om de markedsføres primært for å tørke spedbarns rumper ved bleieskift, er det ikke uvanlig at forbrukere også bruker produktet til å rengjøre gulv, toalettseter og andre overflater i hjemmet. Foreldre bruker også våtservietter, eller babyservietter som de kaller for babypleie, for å tørke opp babyoppkast og for å rengjøre babyens hender og ansikt.[7]

Toalett våtservietter[rediger | rediger kilde]

I motsetning til toalettpapir, brytes ikke våtservietter ned i kloakken. Våtserviettene holder seg fast og blir en del av et "Fatberg".[8] Dette vil senere føre til forurensing og flom.[9]

Toalett våtservietter foretrekkes noen ganger fremfor vanlig toalettpapir. Mange merker selger toalett våtservietter og hevder at de "kan spyles ned i toalettet". De brytes imidlertid ikke ned i septiktanker da de er laget av polyester eller polypropylen. I 2013 sa en artikkel i Consumer Reports at ingen av de ledende merkene kunne bestå testen.[10][11]

Effekt på miljøet[rediger | rediger kilde]

Vannforvaltnings selskaper ber folk om ikke å kaste våtservietter i toalettet, da de ikke brytes ned eller løses opp i vann, noe som kan føre til avløps blokkeringer.[12]

I 2015 anla byen Wyoming, Minnesota, et gruppesøksmål mot seks selskaper, inkludert Procter & Gamble, Kimberly-Clark og Nice-Pak, med påstand om at de uredelig markedsførte produktene sine som "kan spyles ned i toalettet".[13] Byen droppet søksmålet i 2018 etter å ha konkludert med at byen ikke hadde opplevd skader på avløpssystemer eller økte vedlikeholdskostnader.[14] Ved kunngjøringen av at søksmålet ble trukket tilbake, ga en bransjeorganisasjon som representerer produsentene av våtserviettene en uttalelse som bestred påstandene om at produktene er skadelige for avløpssystemer.

En annen utfordring i forbindelse med våtservietter, som havner i kloakksystemet, er at de ved driftsstans og overvann havner i sjøen.[15] Marint avfall i nærheten til kloakkanlegg vil som regel inneholde større andel hygieneartikler og våtservietter enn forventet.[16]

Norske kommuner har kommet med beskjeder om å ikke kaste våtservietter i toalettet, avløpspumpene går tette flere steder i landet på grunn av økt bruk av våtservietter.[17] Det gjør at samfunnskritisk personell må bruke tid på reparasjoner som kunne vært unngått. Stavanger hadde allerede i 2020 problemer ved tre avløpspumper på grunn av den økte bruken av engangshansker, filler, q-tips og annet søppel som havnet i kloakkanleggene.[18]

I 2023 og 2024 ble det gjennomført ryddeaksjoner ved rullesteinene i av elever fra Bryne Videregående Skule. I 2023 fant elevene over 700 våtservietter, mens tallet i 2024 steg til over 1800.[19] IVAR, det interkommunale avløpsselskapet, advarer mot å kaste ting som ikke skal i do i do.[20] I 2023 hentet IVAR opp 152 tonn søppel fra renseanlegget i Mekjarvik, hvorav engangskluter og våtservietter utgjorde over halvparten.[21]

Bærekraftig løsning[rediger | rediger kilde]

Toalettpapir er produsert for å brytes ned i vann, og er derfor bedre egnet for kloakkanlegg.[22]

Hvert år blir 11 milliarder våtservietter brukt i Storbritannia, og 90 % av dem inneholder plast. Når de spyles ned i kloakken, brytes plasten i våtserviettene ned til mikroplast som renner ut i havet.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «BBC One - War on Plastic with Hugh and Anita, Series 1, Episode 2». BBC (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  2. ^ Pajda, Aleksandra (7. mai 2018). «Did You Know Wet Wipes Are Made With Plastic? This Is Why the UK Wants Them Banned». One Green Planet (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  3. ^ Atasağun, Hande G; Bhat, Gajanan S (januar 2020). «Advancement in flushable wipes: Modern technologies and characterization». Journal of Industrial Textiles. 6 (engelsk). 49: 722–747. ISSN 1528-0837. doi:10.1177/1528083718795910. Besøkt 13. februar 2024. 
  4. ^ «Our Story :: Nice-Pak». www.nicepak.com. Besøkt 14. februar 2024. 
  5. ^ Canavan, Hillary Dixler (17. juni 2016). «A Brief History of the Wet-Nap, Barbecue Sauce’s Worst Nightmare». Eater (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  6. ^ «Products». Rockline Europe (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  7. ^ «U.S.: usage frequency of pre-moist wipes and cloths 2020». Statista (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  8. ^ «Huge Blobs of Fat and Trash Are Filling the World’s Sewers». Science (engelsk). 16. august 2017. Besøkt 14. februar 2024. 
  9. ^ Smithers, Rebecca; correspondent, Rebecca Smithers Consumer affairs (20. desember 2019). «Fighting fatbergs: 'This is now a huge environmental issue'». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. februar 2024. 
  10. ^ «Flushable Wipes Test | Toilet Paper Reviews - Consumer Reports News». www.consumerreports.org (engelsk). Besøkt 21. februar 2024. 
  11. ^ Atasağun, Hande G; Bhat, Gajanan S (januar 2020). «Advancement in flushable wipes: Modern technologies and characterization». Journal of Industrial Textiles. 6 (engelsk). 49: 722–747. ISSN 1528-0837. doi:10.1177/1528083718795910. Besøkt 13. februar 2024. 
  12. ^ «Våtservietter». Våtservietter. Besøkt 14. februar 2024. 
  13. ^ Kessler, Matt (14. oktober 2016). «Are Wet Wipes Wrecking the World's Sewers?». The Atlantic (engelsk). Besøkt 13. februar 2024. 
  14. ^ «City of Wyoming bows out of flushable wipes lawsuit». www.innovationintextiles.com. Besøkt 13. februar 2024. 
  15. ^ «Søker svar på hvorfor kloakkavfall flyter i Godalen». kolstadmagnus.no (norsk). 10. mars 2022. Besøkt 18. februar 2024. 
  16. ^ Horpestad, Gunvor (27. mai 2021). «Då Maria og Marco undersøkte søppel frå stranda fekk dei seg ei overrasking – restane stamma nemleg frå kloakken». Jærbladet (norsk). Besøkt 18. februar 2024. 
  17. ^ Høyland, Hanne (26. mars 2020). «Økt bruk av våtservietter tetter avløpspumpene». NRK. Besøkt 21. februar 2024. 
  18. ^ Høyland, Hanne (26. mars 2020). «Økt bruk av våtservietter tetter avløpspumpene». NRK. Besøkt 21. februar 2024. 
  19. ^ «Fant nesten 2000 våtservietter på stranda: – Sjokkert». www.aftenbladet.no. 23. februar 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  20. ^ publisert (26. mars 2020). «Viktigere enn noen gang å ikke kaste søppel i do - IVAR». www.ivar.no (norsk). Besøkt 6. mars 2024. 
  21. ^ LinkedIn, Oppdatert: 09 01 2024 Skriv ut Del på Facebook Del på (19. september 2022). «Avfall i do | Stavanger kommune». www.stavanger.kommune.no. Besøkt 6. mars 2024. 
  22. ^ «Can Toilet Paper Dissolve? The Surprising Answer To This Common Question - ToiletSense» (engelsk). 5. oktober 2023. Besøkt 14. februar 2024. 
  23. ^ «Our seas are swimming in wet wipes – it’s time to take action». Marine Conservation Society (engelsk). Besøkt 14. februar 2024.