Vårsildavgiftsfondet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vårsildavgiftsfondet var et statlig medisinalfond for sildefiskereVestlandet. Fondet ble dannet i 1864 etter stortingsvedtak året før. Det besto med visse endringer til det ble inndradd i 1960.[1] Avgiften på saltet vårsild tilfalt fondet bare fram til 1935. Fra 1864 til 1933 beløp den seg til ca. 2,9 millioner kroner.[2]

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Inntektene til Vårsildavgiftsfondet skulle i første rekke brukes til bedre helsestell under sildefisket, og var særlig ment som et middel i kampen mot epidemiske og smittsomme sykdommer. Det ble reist sykehus, gitt fri kur og pleie til syke fiskere, og betalt lønn til spesielle fiskerileger. Allerede i 1866 ble det under fisket drevet et sykehus i Florø for fondsmidlene, og det ble bygd og drevet sykehus i Florø og Haugesund (fra 1868), senere også sykestuer andre steder. Fondet fikk etter hvert et visst preg av å være både et helse- og velferdsfond for sildefiskerne og fiskevær. Således ble det gitt bidrag også til leseværelser og bad for fiskerne.[2]

På slutten av 1800-tallet ble det brukt fondsmidler til å bygge og vedlikeholde rundt 50 brønner og vannforsyningsanlegg, de aller fleste sør for Stad. Havnedirektoratet (Statens Havnevesen) trukket inn i administrasjonen av fondet, slik at det ble et samarbeid mellom helse- og fiskeri- og havnemyndigheter. Overingeniør Michael Leegaard hadde den tekniske ledelsen av dette arbeidet fra 1902 og 1935, også etter at han ble pensjonert fra Havnevesenet i 1931.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Fondet sorterte opprinnelig helt under helsemyndighetene. Det ble administrert av overlegen for den spedalske sykdom i Bergen (G.H. Armauer Hansen, senere Hans Peter Lie) og Justisdepartementet, senere Sosialdepartementet, etter at dette ble opprettet i 1913.[2]

Fiskeridirektoratet overtok forvaltningen etter overlegen i 1921, og det ble således styrt fra direktoratet fra 1921 til 1936. Det ser imidlertid ut til at Sosialdepartementet fremdeles var overordnet myndighet. Fiskeridirektøren var da også formann i fondsstyret, med fiskerikonsulent Thor Iversen som stedfortreder. Direktøren fortsatte som styreformann også etter reorganiseringen i 1937. Avgiften fulgte opprinnelig vårsildoppsynet, slik at den bare skulle svares der hvor oppsyn var satt. På den måten ble fondet stort sett begrenset til deltakere i fisket sør for Stad, ettersom det bare var sporadisk vårsildfiske og enda sjeldnere særskilt oppsyn på Sunnmøre. Fondet hadde liten betydning i tidsrommet mellom ca. 1870 og 1900, da det omtrent ikke forekom vårsildfiske.[2]

Da det utover på 1900-tallet ble en viss geografisk overlapping mellom storsildfisket og vårsildfisket, ble det i 1928 bestemt at det skulle svares avgift av både stor- og vårsild ilandført sør for Stad, fra 1. januar og fram til oppsynet ble hevet. Da vintersildfisket hadde tatt seg opp igjen omkring århundreskiftet, var det til å begynne med delt i to atskilte fiskerier, både geografisk og i tid, ettersom storsildfisket først og fremst ble drevet om høsten utenfor Møre og Trøndelag.[2]

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Vårsildavgiftsfondet inngår i Fiskeridirektoratets arkiv, avlevert til Statsarkivet i Bergen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se Lov av 6. juni 1863 angående utførselsavgift av saltet vårsild til fremme av almennyttige foranstalninger vedkommende vårsildfisket. Lovendringer 10. juni 1887, 22. juni 1928 og 25. juni 1935, jamfør også St. prp. nr. 8 (1959/60), s. 35.
  2. ^ a b c d e f g «Vårsildavgiftsfondet (1864–1960?)». Fiskeridirektoratets arkiv, 1900 (1864) – 1992, i Statsarkivet i Bergen (PDF). Statsarkivet i Bergen. 1999. s. 381–382.