Plombering (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Plombering (deaktivering) av et skytevåpen er noe man gjør for å sette et skytevåpen ute av stand til å fungere. Det er forskjellige regler fra land til land om hvordan dette skal utføres. Noen land skal ha et sertifikat med hvert våpen, mens i andre land må man ha samlertillatelse for å eie plomberte våpen.

Plombering i Norge[rediger | rediger kilde]

Hvordan[rediger | rediger kilde]

I september 1992 kom det retningslinjer på hvordan et skytevåpen skal deaktiveres (rundskriv 1992/126): Løpet (kammeret) skal gjennombores og en stålbolt med minimum 10mm diameter settes i hullet og sveises fast. Om diameteren på løpet er mindre kan mindre bolt brukes. Så skal sluttstykket skråkuttes inn mot utgangen av tennålen slik at bruk av tennstempel ikke er mulig. Tennål / tennspiss skal så kuttes.

Etter den nye våpenforskriften i 2009 kom det i rundskriv 2009/009 (1. juli 2009, saksnr. 2009/01719-1 651) nye innskjerpede krav om plombering:

SitatEt våpen anses etter forskriften § 1 annet ledd å være gjort varig ubrukbart (deaktivert) etter våpenloven § 1 annet ledd dersom alle vesentlige deler av våpenet er gjort permanent ubrukelig, og der disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere våpenet på noen måte.

I utgangspunktet er det svært vanskelig å gjøre et skytevåpen varig ubrukbart uten at det synes utvendig på våpenet. Hensynet til at det foretas en forsvarlig plombering av skytevåpen må veie tyngre enn en den enkeltes ønske om å ha et minst mulig beskadiget våpen til dekorasjonsformål.

Direktoratet legger til grunn at følgende vilkår må være oppfylt for at et våpen kan ansees for å ha blitt gjort varig ubrukbart:

  • Våpenets vitale deler må være så ødelagt at de ikke kan repareres.
  • Det må ikke være mulig å bytte ut defekte vitale deler.
  • Uskadeliggjøringen må også være slik at det lett kan sees at våpenet er «plombert».

Politidirektoratet fastsetter videre følgende bestemmelser for deaktivering:

  • Det skal bores et 10 mm. gjennomgående hull (begge veggene i kammeret

gjennombores) gjennom pipe og låsekasse/ramme slik at kammeret ødelegges.

  • Det skal monteres en bolt i hullet som skal sveises på begge sider.
  • Sluttstykkets støtbunn skal fjernes slik at patronbunnen ikke får støtte (gjelder ikke revolver). Ved skråskjæring av støtbunn skal den være 60 grader.
  • Våpenets tennspiss skal avslipes med minst 10 mm slik at den ikke kan slå inn i en tennhette.
  • Våpenet skal ikke kunne demonteres etter deaktivering. På våpentyper hvor pipen lett kan tas ut må den, eller det som fester pipen, sveises fast slik at våpenet ikke kan atskilles.
  • Maskinpistoler, enhetsgevær og maskingevær slik som f.eks. Sten gun og Schmeisser maskinpistoler, AG-3 enhetsgevær og MG-3 maskingevær og tilsvarende halvautomatiske skytevåpen, samt halvautomatiske pistoler må våpenet være sveiset slik at de ikke kan atskilles.

Deaktiveringen kan foretas eller etterkontrolleres av godkjent tilvirker/børsemaker eller politiet. Når deaktiveringen er foretatt eller etterkontrollert kan politiet påføre våpenet et lett synlig merke som preges på våpenet. Ved import av deaktiverte skytevåpen bør politiet kontrollere om våpenet er deaktivert i henhold til gjeldende bestemmelser. Utgiftene til deaktivering, eventuell etterkontroll av deaktiverte våpen, skal betales av våpeneieren jf. våpenforskriften § 100.

Forsøk på å sette i stand skytevåpen som er deaktivert er å betrakte som tilvirkning av skytevåpen, hvilket er forbudt uten tilvirkerbevilling

Sitat
– rundskriv 2009/009

Norsk lov[rediger | rediger kilde]

Juridisk sett er et deaktivert skytevåpen et stykke metall, og ikke lengre ett skytevåpen. Det kreves derfor ingen registrering eller søknad for å erverve, eie eller selge. Hvis et plombert våpen eller hvilken som helst annen gjenstand som «ser ut» som et skytevåpen brukes til å fremkalle frykt, utilsiktet fremkalle frykt, eller brukes til en straffbar handling, er det straffbart. Å reaktivere et deaktivert våpen er straffbart og rammes av våpenloven.

Våpenloven §1 annet ledd sier:

SitatEt våpen anses likevel ikke som skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart.Sitat
– Våpenloven §1 annet ledd

Våpenforskriften §1 tredje ledd sier:

SitatEt våpen anses å være gjort varig ubrukbart (deaktivert) etter våpenloven §1 annet ledd dersom alle vesentlige deler av våpenet er gjort permanent ubrukelig, og disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere våpenet. Deaktiveringen kan foretas eller etterkontrolleres av godkjent tilvirker eller børsemaker, eller politiet. Når deaktiveringen er foretatt eller etterkontrollert, kan politiet påføre våpenet et lett synlig merke. Politidirektoratet fastsetter nærmere regler for hvilke krav som skal stilles for at våpenet er deaktivert, og for gjennomføring og kontroll av deaktiveringen. Våpen som før forskriftens ikrafttredelse er lovlig deaktivert etter tidligere krav, skal fortsatt anses som deaktivert etter våpenloven § 1 annet ledd.Sitat
– Våpenforskriften §1 - annet ledd

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Justisdepartementets rundskriv 1992/126
  • Politidirektoratets rundskriv 2009/009
  • Våpenforskriften (1. juli 2009)
  • Våpenloven (1. april 1963)