Utmattelse (medisinsk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utmattelse eller fatigue (også kalt slitenhet, apati, energiløshet, debilitet, tretthet og slapphet) er en bevissthetstilstand. Begrepet betegner en rekke plager, alt fra en generell tilstand av apati til en spesifikk, arbeidsrelatert, brennende følelse i musklene. Utmattelsen forekommer både fysisk og psykisk. Fysisk utmattelse er å ikke være i stand til å fortsette å fungere på høyde med ens normale evner.[1][2][3] Fysisk utmattelse er vanlig i hverdagslivet, og blir vanligvis spesielt merkbar etter hardtrening. Psykisk utmattelse, på den annen side, gir seg gjerne uttrykk i somnolens (søvnighet).

Utmattelse er ansett som et symptom, i motsetning til et medisinsk tegn, fordi det blir rapportert av pasienten, til forskjell fra å kunne bli observert av andre. Utmattelse og «følelse av å være utmattet» blir ofte blandet sammen.[4]

Typer[rediger | rediger kilde]

Fysisk utmattelse[rediger | rediger kilde]

Fysisk utmattelse eller muskeltretthet (eller «å mangle krefter») er den direkte termen for manglende evne til å bruke kraft med musklene, i den grad en kunne forvente ut fra den enkeltes generelle fysiske form.

En styrketest brukes ofte i diagnostikken av en muskellidelse, før årsakene blir identifisert. Årsaksforholdene (etiologien) avhenger av type muskelsvakhet, og kan være reell eller opplevd, og sentral eller perifer. En reell fysisk svakhet vil være betydelig, mens opplevd svakhet snarere består i en følelse av å måtte bruke mer krefter for å gjøre den samme oppgaven. Mens sentral muskelsvakhet en generell utmattelse av hele kroppen, består perifer svakhet av utslitte, enkeltmuskler.

Psykisk utmattelse[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den fysiske, inkluderer utmattelse også psykisk utmattelse, som ikke nødvendigvis omfatter noen muskeltretthet. En slik psykisk utmattelse kan i sin tur vise seg både som somnolens (redusert våkenhet) eller bare som generelt nedsatt i bevissthet, som ikke nødvendigvis inkluderer søvnighet. Et mer eller mindre redusert bevissthetsnivå [trenger referanse] inngår i psykisk utmattelse. Slik nedsatt bevissthet kan være farlig når du utfører oppgaver som krever konstant konsentrasjon, som bilkjøring. Eksempelvis kan en person som er tilstrekkelig somnolent oppleve mikrosøvn. Objektive kognitive tester bør gjennomføres for å skille nevrokognitiv svikt knyttet til hjernelidelser, fra de som kan knyttes til tretthet.

Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]

Hos de fleste som opplever utmattelse blir det ikke funnet noen underliggende årsak i løpet av det første året med tilstanden. I den gruppen som har en mulig diagnose er en muskelskjelettlidelse (19,4%) og psykiske problemer (16,5%) mest vanlig. Egentlig fysiske sykdom ble funnet hos bare 8,2%.[5]

Utmattelse er vanligvis et resultat av for mye arbeid, psykisk stress, overstimulering og understimulation, jetlag eller aktiv rekreasjon, depresjon, eller kjedsomhet, sykdom og søvnmangel. Årsakene kan også være kjemiske, for eksempel forgiftninging, og mineral- eller vitaminmangel. Massivt blodtap gir ofte utmattelse. Utmattelse er noe annet enn døsighet, der pasienten føler behov for søvn. Utmattelse er en normal reaksjon på fysiske anstrengelser eller stress, men kan også være et tegn på fysisk sykdom.

Følelsen av utmattelse er antatt å stamme fra det retikulære, aktiverende systemet i nedre del av hjernen. Oppbygningen av muskler og skjelett kan ha utviklet seg samtidig med samsvarende hjernestrukturer, slik at hele enheten fungerer sammen på en koordinert og fleksibel måte.[6] Systemer av muskler, ledd, og proprioseptive og kinestetiske funksjoner, samt deler av hjernen, utvikler seg og fungerer sammen som en enhet.[7]

Midlertidig utmattelse skyldes ofte lite alvorlig sykdom som forkjølelse og er en del av den atferdsmessige responsen på sykdommen, som kommer når immunsystemet bekjemper en infeksjon. Kronisk utmattelse, på den annen side, med varighet på seks måneder eller mer, kan være et symptom ved et stort antall forskjellige sykdommer eller tilstander. Hovedgrupper av sykdommer som innebærer tretthet, inkluderer:

Medikamenter[rediger | rediger kilde]

Diagnostisk tilnærming[rediger | rediger kilde]

Når en person søker veiledning og behandling for utmattelse, vil legen se på den medisinske forhistorien, og vurdere selve utmattelsen. Som ledd i vurderingen av søvn, blir det stilt spørsmål om kvaliteten på søvnen, vedkommendes følelsesmessige tilstand, søvnmønster, og stressnivå. Spørsmål om kosthold, mosjon, og om symptomer, vil også bli stilt. Søvnkvaliteten er viktig. Legen vil også undersøke om det er et mønster i tretthetheten, som for eksempel at den varierer med tiden på dagen eller at den gradvis forverres i løpet av dagen. Det er viktig at en pasient skriver ned observasjoner om søvn og utmattelse før legebesøket slik at det blir mulig å få riktig svar på spørsmålene. Mengden søvn, de timene som er satt av til å sove, og antall ganger en person våkner i løpet av natten, er viktige. Andre tester som kan bestilles av legen er blodprøver for å se etter infeksjon eller anemi, analyse av urinen å se etter tegn på leversykdom eller diabetes, og tester av funksjonen til skjoldbruskkjertelen. En vanlig undersøkelse som måler nivåene av sju vanlige stoffer som sirkulerer i blodet er også brukt. Den består av de fire elektrolyttene: natrium, kalium, klor, og bikarbonat, sammen med to avfallsstoffer fra metabolismen (skilles ut av normalt fungerende nyrer) som er urea/nitrogen i blodet og kreatin, og til slutt, energikilden for kroppens celler, glukose.[8] Bestemte tester vil bli tatt for HIV og kvinnelige pasienter vil bli bedt om å avgi graviditetstest.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gandevia SC (1992). «Some central and peripheral factors affecting human motoneuronal output in neuromuscular fatigue». Sports medicine (Auckland, N.Z.). 13 (2): 93–8. PMID 1561512. doi:10.2165/00007256-199213020-00004. 
  2. ^ Hagberg M (1981). «Muscular endurance and surface electromyogram in isometric and dynamic exercise». Journal of applied physiology: respiratory, environmental and exercise physiology. 51 (1): 1–7. PMID 7263402. 
  3. ^ Hawley JA, Reilly T (1997). «Fatigue revisited». Journal of sports sciences. 15 (3): 245–6. PMID 9232549. doi:10.1080/026404197367245. 
  4. ^ Berrios GE (1990). «Feelings of fatigue and psychopathology: a conceptual history». Compr Psychiatry. 31 (2): 140–51. PMID 2178863. 
  5. ^ Nijrolder I, van der Windt D, de Vries H, van der Horst H (2009). «Diagnoses during follow-up of patients presenting with fatigue in primary care». CMAJ. 181 (10): 683–7. PMC 2774363Åpent tilgjengelig. PMID 19858240. doi:10.1503/cmaj.090647. 
  6. ^ Edelman, Gerald Maurice (1989). The remembered present: a biological theory of consciousness. New York: Basic Books. ISBN 0-465-06910-X. 
  7. ^ Kelso, J. A. Scott (1995). Dynamic patterns: the self-organization of brain and behavior. Cambridge, Mass: MIT Press. ISBN 0-262-61131-7. 
  8. ^ EMedicine Helse. Tretthet, eksamen og tester 2010-01-25.

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]