United Aircraft Corporation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
United Aircraft Corporation
Logo United Aircraf Corp.svg
Org.formopen joint-stock company
Bransje Luftfart, aviation industry
Etablertfebruar 2006
Datterselskap(er)
7 oppføringer
Mikojan-Gurevitsj, Sukhoj, Tupolev, Iljusjin, Jakovlev, Tashkent Mechanical Plant, Komsomolsk-on-Amur Aircraft Production Association
HovedkontorMoskva
Grunnlegger(e)Vladimir Putin
Omsetning451 800 000 000 russisk rubel
Nettsidehttp://www.uacrussia.ru

JSC United Aircraft Corporation (UAC) (russisk: Объединённая Авиастроительная Корпорация, Obyedinyonnaya Aviastroitelnaya Korporatsiya (OAK)) er et russisk børsnoteret aksjeselskap, hvor den russiske stat er hovedaksjonær. Selskapet er moderselskap for russiske virksomheter, som driver virksomhet med utvikling, fremstilling og salg av militære og sivile fly. Selskapet har hovedkvarter i Krasnoselsky, Centrale administrative okrug, Moskva.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

UAC ble grunnlagt den 20. februar 2006 ved et dekret utstedt av Russlands president Vladimir Putin. I oktober 2007 og i 2008 gjorde foretaket en rekke kapitalforhøyelser i selskapet[2][3] Den russiske stat beholdt dog aksjemajoriteten i selskapet og innehar, pr. januar 2015 80,29% av kapitalen. Den nuværende aksjekapital ugjør 174,61 milliarder. russiske rubler.

I desember 2007 opplyste Russlands nest største (og statseide) bank Vneshtorgbank (VTB), at banken ville selge sin 5% andel i UAC til det europeiske EADS (i dag Airbus Group).[4] VTB solgte senere samme måned sin eierandel i EADS til en annen statseiet russisk bank (VEB).[5]

United Aircraft Corporation er blitt kalt en av de russiske "nasjonale mestre", en betegnelse for store selskaper som forventes ikke bare å oppnå overskudd, men også fremme nasjonen

Produksjon[rediger | rediger kilde]

UAC vil gjennomføre syv prosjekter, som den russiske flyindustri hadde planlagt, herunder sammenslåing av Sukhoj Superjet 100 og fremstillingen av et nytt mellomdistanse passasjerfly Irkut MC-21 (utviklet av Irkut, Iljusjin og Tupolev).

I 2013 produserte UAC 123 fly, herunder flere passasjerfly og militærfly til Russlands luftvåpen. Omsetningen i 2013 utgjorde 220 milliarder rubler.[6]

Selskapsstruktur[rediger | rediger kilde]

Selskapets ledelse utgjøres av en rekke representanter for den russiske stat og russiske statsvirksomheter. Tidligere russisk forsvarminister og visestatsminister Sergej Ivanov har vært formann for selskapet. Pr. januar 2015 er selskapets styreformann Vladimir Dmitriev som også er formann for den russiske investeringsbank. Direktør er Sluysar Yuri.

UAC eier en rekke selskaper innenfor russisk flyindustri, herunder Irkut[7] Mikojan, Sukhoj, Iljusjin, Tupolev, Beriev og Jakovlev. Den usbekiske produsent Tashkent Aviation (tidligere TAPO) er likeledes opptatt i UAC.[8] produsent

Nuværende produkter[rediger | rediger kilde]

UAC' produkter omfatter:[9]

Sivile fly[rediger | rediger kilde]

En Iljushin Il-96
  • Iljusjin Il-114
  • Iljusjin Il-96
  • Irkut MS-21
  • Sukhoj Superjet 100
  • Sukhoj Superjet 130
  • Sukhoj Su-80
  • Tupolev Tu-204

Fraktfly[rediger | rediger kilde]

  • Ilyushin Il-114T
  • Ilyushin Il-96-400T
  • Irkut Multirole Transport Aircraft
  • Tupolev Tu-204C

Spesialfly[rediger | rediger kilde]

  • Beriev Be-200

Militærfly[rediger | rediger kilde]

Et Iljusjin Il-78M transportfly under landing

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Home page.
  2. ^ CentreInvest Daily comments 22/10/2007
  3. ^ CentreInvest Daily comments 19/10/2007
  4. ^ «Russia VTB to sell EADS stake at market price-CEO». 8. desember 2007. Besøkt 14. mai 2011. 
  5. ^ «Renaissance Capital: VTB sells its 5% EADS stake to VEB». Rencap.com. 28. desember 2007. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 14. mai 2011. 
  6. ^ «Superjet 100 Indefinitely Delayed». The Moscos Times. 29. desember 2009. Besøkt 6. januar 2010. 
  7. ^ «Irkut Website». Irkut.com. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 14. mai 2011. 
  8. ^ Tashkent Aviation Plant Joins Russian Association, kommersant.com, 9. juli 2007
  9. ^ «OAK unveils plans for aircraft production reorganisation in Russia». Flight International. 6. november 2007. Besøkt 14. mai 2011.