Umm Kulthum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Umm Kalsoum
Amr Abdel Basset Abdel Azeez
Umm Kulthum4.jpg
Amr Abdel Basset Abdel Azeez
Født31. desember 1904
El Senbellawein
Død3. februar 1975[1][2] (76 år)
Kairo
Beskjeftigelse Sangerinne
Nasjonalitet Egypt
Utmerkelser Nishan al-Kamal
Musikalsk karriere
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Umm Kalsoum, Om Kalsoum, Umm Kulthum, arabisk: أم كلثوم (født فاطمة إبراهيم السيد البلتاجي , trolig 4. mai 1904 i Tummāy al-Zahāyrah, død 3. februar 1975 i Kairo) var en egyptisk sangerinne. Hun var den fremste sangeren i den arabiske verden på 1900-tallet.[3][4]

Hennes månedlige torsdagskonsert ble overført direkte av egyptisk radio og nådde slik ut til millioner av lyttere over hele Midtøsten. Konsertene ble avholdt regelmessig i årevis. Det ble sagt at de arabiske landene stanset opp mens folk satt stille for å høre radiooverføringen. Kulthum spilte inn omkring 300 sanger. Hun bidro til befeste oppfatningen av egyptisk kultur.[5] Hun la vekt på sitt beskjedne opphav og konservative verdier. President Gamal Abdel Nasser var en av hennes fans. Nasser holdt sine radiotaler straks etter hennes konsert. Bekjentgjørelser fra regjeringen ble også sendt på radio etter konsertene. Hun var selv nasjonalist og drev veldedig arbeid til fordel for Egypts militære.[6]

Hun hadde sang kontraalt eller alt, den dypeste kvinnelige stemmene, og hadde rekkevidde fra andre til åttende oktav. Stemmen var så kraftig at hun måtte stå 1 meter fra mikrofonen. Konsertene hennes varte fra 3 til 6 timer. Sangene omhandlet ofte kjærlighet, lengsel og lidelse. I sangene inngikk korte instrumentale deler. En enkelt sang kunne i studioopptak vare 1 time, men over 2 timer i konsertversjon. Ved konsertfremføring kunne hun gjenta samme verselinje flere ganger mens hun endret fremføringen litt for hver repetisjon. Denne særegne teknikken gjorde publikum oppglød. Fremføringsmåten og varighet av hver sang avheng av publikums respons.[6] Hun behersket særlig de laveste tonene. Til omkring 1955 kunne hun lett nå høy G.[7]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Umm Kalsoum ble født i Tamay-az-Zahayra i regionen Ad Daqahliyah. Hennes eksakte fødselsdato er ukjent, men det var trolig den 4. mai. Allerede i ung alder viste hun talent for sang. Hennes far, en imam, lærte henne å synge Koranen.[3] Da hun var rundt tolv år gammel lot han henne kle seg ut som en gutt, slik at hun kunne delta i en liten sanggruppe som han ledet. I sekstenårsalderen ble hun oppdaget av Abu El-Ala Mohamed, en kjent egyptisk sanger, og luttspilleren Zakaria Ahmed. De to ba henne følge med dem til Kairo. Hun ventet til hun var 23 år før hun aksepterte.

Kulthum sammen med Nasser og Anwar Sadat (til høyre).
Sammen med den libanesiske sangeren Fairuz (til venstre), Beirut 1967.

Da hun så kom til Kairo møtte hun den berømte poeten Ahmed Rami, som skrev over 100 sanger til henne. Rami innarbeidet arabisk og persisk litteratur i sangene, noe som bidra til hennes popularitet.[6] Rami hadde studert ved Sorbonne og elsket den franske litteraturen, og introduserte denne for Umm Khalsoum. Hun ble også kjent med den berømte luttspilleren og komponisten Mohamed El Kasabji. Med ham fikk hun opptre offentlig og ble raskt berømt. I 1932 dro hun ut på turné i Midtøsten, til Damaskus, Bagdad, Beirut og Tripoli.

På 1930-tallet arbeidet hun sammen med tekstforfatteren Rami og musikeren El Kasabji, som kombinerte vestlige musikkinstrumenter som kontrabass og cello med klassiske instrumenter fra Midtøsten.

Umm Khalsoum fikk på 1930-tallet problemer med helsen, og i 1946 fikk hun av en alvorlig infeksjon i luftrøret. Helsebekymringene gjorde henne deprimert. I 1949 ble hun lagt inn på sykehus i USA. Der fikk hun en infeksjon på øynene som førte til at hun måtte gå med mørke solbriller resten av livet.

I 1954 giftet hun seg med legen og hudspesialisten Hasan al-Hifnawi. I 1955 gjenopptok hun sin sangkarriere, og samarbeidet blant annet med komponisten Abdel al-Wahab. Han skrev ti sanger til henne, blant annet den kjente Inta umri. Hennes popularitet var fortsatt like stor. Etter Egypts nederlag i seksdagerskrigen samlet hun inn penger ved å gi konserter.

Fra 1971 ble helsen hennes forverret, og flere konserter ble avlyst. Hennes siste konsert var i desember 1972.[8] Den 13. mars 1973 var hun i platestudio for siste gang og sang inn Hakam aalayna al-hawa.

Hun fikk medisinsk behandling i USA fra 1973 til 1975 da hun reiste hjem.[6] Den 3. februar 1975 døde Umm Khalsoum som følge av nyresvikt. Det blir anslått at fire millioner i Kairos gater fulgte begravelsen.[9] I 1996 laget Michal Goldman dokumentarfilmen Umm Kulthum. A voice like Egypt fortalt av Omar Sharif. I 2001 åpnet regjeringen et eget museum med hennes personlige eiendeler og dokumentasjon av hennes karriere.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 5. mai 2014
  2. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Umm Kulthum, 27538
  3. ^ a b «Umm Kulthum | Biography, Songs, & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 5. oktober 2019. 
  4. ^ Danielson (1997) s. 1.
  5. ^ Danielson (1997) s. 1.
  6. ^ a b c d e Stanton, Andrea L.: Cultural Sociology of the Middle East, Asia, and Africa: An Encyclopedia. Sage publications, s. 297.
  7. ^ Danielson (1997) s. 93.
  8. ^ Lohman (2010)
  9. ^ Lohman (2010)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danielson, Virginia (1997). "The Voice of Egypt": Umm Kulthum, Arabic Song, and Egyptian Society in the the Twentieth Century. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9780226136127. 
  • Lohman, Laura (2010). Umm Kulthum: Artistic Agency and the Shaping of an Arab Legend, 1967–2007. Middeltown, Connecticut: Wesleyan University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]