Den egyptiske revolusjonen i 1952

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statsminister Gamal Abdel Nasser (høyre) og president Muhammad Naguib (venstre) under andre årsfeiring av den egyptiske revolusjonen i 1952.

Revolusjonen i Egypt i 1952 (arabisk: ثورة 23 يوليو 1952), også kjent som 23. juli-revolusjonen, var en revolusjon som begynte 23. juli 1952 med et militært statskupp av en gruppe unge offiserer med blant annet Gamal Abdel Nasser og Muhammed Naguib i spissen. Det så godt som blodløse kuppet lyktes med å avskaffe Muhammad Ali-dynastiet og etablere en republikk. Muhammed Naguib var en populær general som ble den første presidenten i den nye arabiske republikken Egypt.[1] Selv om Naguib utad var republikkens første president var det hovedsakelig Gamal Abdel Nasser som i realiteten var militærregimets leder.

Hendelsene den 23. juli 1952 blir omtalt som en revolusjon på bakgrunn av de grunnleggende samfunnsmessige endringene som ble gjennomført etter maktskiftet. Selve maktoverføringen defineres derimot som et militærkupp på bakgrunn av hvordan de militære strykene grep den politiske makten og satt den eksisterende politiske grunnloven til side. Den tidlige suksess for revolusjonen oppmuntret tallrike andre nasjonalistiske bevegelser i andre arabiske og afrikanske land, blant annet i Algerie og Kenya hvor det ble utløst antikolonistiske opprør mot europeiske kolonistater. Revolusjonen er offentlig høytidsdag i Egypt som feires hver år den 23. juli.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Militærkuppet var i utgangspunktet rettet mot å styrte kong Faruk I, som ledet et ineffektivt og korrupt styre.[3] De frie offiserer ble i utgangspunktet dannet for å bekjempe britisk imperialisme, men behovet for større reformasjoner ble tydeliggjort etter hendelsene 25. og 26. januar 1952.

Etter hendelsene den 26. januar, også omtalt som «den svarte lørdagen», samt kongens beslutning om å avsette regjeringen og senere oppløse Nasjonalforsamlingen, var det en dyp mistillit mellom Egypts befolkning og landets styre.[4]

To av de viktigste insentivene bak kuppet var ønsker om et moderne og sosialistisk Egypt. Dette førte til en politisk vending hvor innenrikspolitikk fikk en langt større prioritet. Det nye militærregimet la blant annet vekt på å forbedre landets økonomi, reformere det politiske systemet og kaste ut britene.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

De frie offiserer var under nøye overvåkning før kuppet og allerede før kuppet ble Muhammed Naguib advart om at han skulle arresteres på bakgrunn av å lede en sammensvergelse mot det sittende styret.[5] På tross av dette lyktes De frie offiserer med å gjennomføre et nærmest blodløst kupp 23. juli 1952.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Det suksessfulle kuppet inspirerte mange arabiske og afrikanske land til å fjerne pro-vestlige (spesielt pro-britiske) bevegelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fowler, Glenn (29. august 1984): «Mohammed Naguib, First President of Egypt, Dies», New York Times
  2. ^ «Remembering the 1952 Egyptian Revolution», MEMO, Middle East Monitor 23. juli 2017
  3. ^ Henriksen Waage, Hilde (2013). Konflikt og stormaktspolitik i Midtøsten. Cappelen Damm akademisk. s. 160. 
  4. ^ Rogan, Eugene (2012). Araberne - historien om det arabiske folk. Gyldendal. s. 327. 
  5. ^ Rogan, Eugene (2012). Araberne - historien om det arabiske folk. Gyldendal. s. 329. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:1952 Egyptian revolution – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons