Den egyptiske revolusjonen i 1952

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.

Revolusjonen i Egypt i 1952 (arabisk: ثورة 23 يوليو 1952), også kjent som 23. juli-revolusjonen var en revolusjon som begynte 23. juli 1952 med et militært statskupp av en gruppe unge offiserer med blant annet Gamal Abdel Nasser og Muhammed Naguib i spissen. Det så godt som blodløse kuppet lyktes med å avskaffe Muhammad Ali-dynastiet og etablere en republikk. Muhammed Naguib var en populær general som ble den første presidenten i den nye arabiske republikken Egypt.[1] Selv om Naguib utad var republikkens første president var det hovedsakelig Gamal Abdel Nasser som i realiteten var militærregimets leder.

Hendelsene 23 juli 1952 blir ofte omtalt som en revolusjon på bakgrunn av de grunnleggende samfunnsmessige endringene som ble gjennomført etter maktskiftet. Selve maktoverføringen defineres derimot som et militærkupp på bakgrunn av hvordan de militære strykene grep den politiske makten og satt den eksisterende politiske grunnlovningen til side. [2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Militærkuppet var i utgangspunktet rettet mot å styrte Kong Faruk I, som ledet et ineffektivt og korrupt styre.[3] De frie offiserer ble i utgangspunktet dannet for å bekjempe britisk imperialisme, men behovet for større reformasjoner ble tydeliggjort etter hendelsene 25. og 26. januar 1952.

Etter hendelsene under det som er kjent som Den svarte lørdagen, samt kongens beslutning om å avsette regjeringen og senere oppløse Nasjonalforsamlingen, var det en dyp mistillit mellom Egypts befolkning og landets styre.[4]

To av de viktigste insentivene bak kuppet var ønsker om et moderne og sosialistisk Egypt. Dette førte til en politisk vending hvor innenrikspolitikk fikk en langt større prioritet. Det nye militærregimet la blant annet vekt på å forbedre landets økonomi, reformere det politiske systemet og kaste ut britene.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

De frie offiserer var under nøye overvåkning før kuppet og allerede før kuppet ble Muhammed Naguib advart om at han skulle arresteres på bakgrunn av å lede en sammensvergelse mot det sittende styret.[5] På tross av dette lyktes De frie offiserer med å gjennomføre et nærmest blodløst kupp 23. juli 1952.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Det suksessfulle kuppet inspirerte mange arabiske og afrikanske land til å fjerne pro-vestlige (spesielt pro-britiske) bevegelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Muḥammad Naguib». Besøkt 07.02.2018. 
  2. ^ «Militærkupp». Besøkt 01.05.2018. 
  3. ^ Henriksen Waage, Hilde (2013). Konflikt og stormaktspolitik i Midtøsten. Cappelen Damm akademisk. s. 160. 
  4. ^ Rogan, Eugene. Araberne - historien om det arabiske folk. Gyldendal. s. 327. 
  5. ^ Rogan, Eugene (2012). Araberne - historien om det arabiske folk. Gyldendal. s. 329. 
politikkDenne politikk-, egypt- og historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.