U8 (Berlins undergrunnsbane)
| U8 | |||
|---|---|---|---|
 Kart over linjen | |||
| Info | |||
| Land | Berlin, Tyskland | ||
| Type | metro | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Wittenau | ||
| Endestasjon | Hermannstraße | ||
| Antall stasjoner | 24 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1927 | ||
| Operatør(er) | Berliner Verkehrsbetriebe | ||
| Type trafikk | Persontrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | strømskinne, 750 V likestrøm | ||
| Sporvidde | normalspor | ||
| Lengde dobbeltspor | 18,1 km | ||
U8 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Linjen betjener 24 stasjoner over 18,1 km med spor. Linjens tekniske spesifikasjon er Großprofil. Strekningen ble bygd i flere etapper, den første, Schönleinstraße – Boddinstraße, ble åpnet 17. juli 1927 og 18. april 1930 var linjen ferdig mellom Gesundbrunnen og Leinestraße i bydelen Neukölln - av den grunn fikk linjen også betegnelsen GN-Bahn. Under Berlins deling ble linjen forlenget nordover i årene 1977 (Osloer straße) og til Wittenau i 1994; og sørover til Hermannstraße 1. oktober 1996. Den hadde tidligere betegnelsen linje D og har hatt mørkeblå farge på rutekart siden åpningen i 1927.
Fra Berlinmuren ble bygget 13. august 1961, kjørte alle tog mellom Voltastraße og Moritzplatz uten å betjene stasjoner fordi disse stasjonene lå i Øst-Berlin, og på folkemunne ble disse avstengte stasjonene kalt Geisterbahnhöfe (spøkelsesstasjoner). Etter murens fall i november 1989 ble stasjonene igjen åpnet for ordinær trafikk.
Linjekart
[rediger | rediger kilde]| Tegnforklaring | |||||
|
17,2 | Vendeanlegg Wittenau | |||
|
16,6 | Wittenau (WIU) (1994)  
| |||
|
15,5 | Rathaus Reinickendorf (RR) (1994) | |||
|
Nordgraben | ||||
|
|
14,3 | Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik (KB) (1994) 
| |||
|
|
13,7 | Lindauer Allee (LD) (1994) | |||
|
|
13,0 | Paracelsus-Bad (PB) (1987) | |||
|
|
12,1 | Residenzstraße (RE) (1987) | |||
|
|
11,3 | Franz-Neumann-Platz (Am Schäfersee) (FN) (1987) | |||
|
til U9 | ||||
|
|
10,3 | Osloer Straße (Olu) (1977)   
| |||
|
|
Panke | ||||
|
|
9,5 | Pankstraße (Pk) (1977) | |||
|
|
8,9 | Gesundbrunnen (Gb) (1930)   
| |||
|
|
8,1 | Voltastraße (Vo) (1930) | |||
|
tidligere grense | ||||
|
|
7,5 | Bernauer Straße (B) (1930) 
| |||
|
|
6,6 | Rosenthaler Platz (Ro) (1930)   
| |||
|
|
6,0 | Weinmeisterstraße (W) (1930) | |||
|
|
5,2 | Alexanderplatz (Ap) (1930)         
| |||
|
|
4,5 | Jannowitzbrücke (1930)
| |||
|
fra U5 (Waisentunnel) | ||||
|
|
Spree | ||||
|
|
3,9 | Heinrich-Heine-Straße (He) (1928) | |||
|
|
tidligere grense | ||||
|
|
3,1 | Moritzplatz (Mr) (1928) | |||
|
|
2,2 | Kottbusser Tor (Kbu) (1928)  
| |||
|
|
Landwehrkanal | ||||
|
|
1,5 | Schönleinstraße (ST) (1927) | |||
|
|
til U7 | ||||
|
|
0,7 | Hermannplatz (Hpo) (1927) 
| |||
|
|
|
Boddinstraße (Bo) (1927) | |||
|
|
0,8 | Leinestraße (L) (1929) | |||
|
|
1,4 | Hermannstraße (HMS) (1996)   
| |||
|
1,7 | Vendeanlegg Hermannstraße | |||
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arbeitskreis Berliner Nahverkehr/Berliner Fahrgastverband: Berliner U-Bahn-Chronik, 2007, ISBN 978-3-89218-110-1
- Meyer-Kronthaler/Kurpjuwit: Berliner U-Bahn, In Fahrt seit über hundert Jahren, 2. erwiterte Auflage, 2009, ISBN 978-3-8148-0170-4<br. />
