U8 (Berlins undergrunnsbane)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
U8
Karte berlin u u8.jpg
Kart over linjen
Info
LandBerlin, Tyskland
Typemetro
StatusI drift
UtgangsstasjonWittenau
EndestasjonHermannstraße
Antall stasjoner24
Drift
Åpnet1927
Operatør(er)Berliner Verkehrsbetriebe
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Kjørestrømstrømskinne, 750 V likestrøm
Sporviddenormalspor
Lengde dobbeltspor18,1 km

U8 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Linjen betjener 24 stasjoner over 18,1 km med spor. Linjens tekniske spesifikasjon er Großprofil. Strekningen ble bygd i flere etapper, den første, Schönleinstraße – Boddinstraße, ble åpnet 17. juli 1927 og 18. april 1930 var linjen ferdig mellom Gesundbrunnen og Leinestraße i bydelen Neukölln - av den grunn fikk linjen også betegnelsen GN-Bahn. Under Berlins deling ble linjen forlenget nordover i årene 1977 (Osloer straße) og til Wittenau i 1994; og sørover til Hermannstraße 1. oktober 1996. Den hadde tidligere betegnelsen linje D og har hatt mørkeblå farge på rutekart siden åpningen i 1927.

Fra Berlinmuren ble bygget 13. august 1961, kjørte alle tog mellom Voltastraße og Moritzplatz uten å betjene stasjoner fordi disse stasjonene lå i Øst-Berlin, og på folkemunne ble disse avstengte stasjonene kalt Geisterbahnhöfe (spøkelsesstasjoner). Etter murens fall i november 1989 ble stasjonene igjen åpnet for ordinær trafikk.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon utENDEa.svg 17,2
Vendeanlegg Wittenau
BSicon utBHF.svg 16,6 Wittenau (WIU)
(1994) S1 S85
BSicon utHST.svg 15,5 Rathaus Reinickendorf (RR)
(1994)
BSicon utWSTR.svg
Nordgraben
BSicon utHST.svg 14,3 Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik (KB)
(1994) S25
BSicon utHST.svg 13,7 Lindauer Allee (LD)
(1994)
BSicon utBHF.svg 13,0 Paracelsus-Bad (PB)
(1987)
BSicon utHST.svg 12,1 Residenzstraße (RE)
(1987)
BSicon utHST.svg 11,3 Franz-Neumann-Platz (Am Schäfersee) (FN)
(1987)
BSicon utABZgr.svg
til U9
BSicon utBHF.svg 10,3 Osloer Straße (Olu)
(1977) U9 M13 50
BSicon utWSTR.svg
Panke
BSicon utHST.svg 9,5 Pankstraße (Pk)
(1977)
BSicon utBHF.svg 8,9 Gesundbrunnen (Gb)
(1930)S1 S2 S25 S41 S42
BSicon utHST.svg 8,1 Voltastraße (Vo)
(1930)
BSicon utSTR+GRZq.svg
BSicon utBHF.svg 7,5 Bernauer Straße (B)
(1930) M10
BSicon utHST.svg 6,6 Rosenthaler Platz (Ro)
(1930) M1 M8 12
BSicon utHST.svg 6,0 Weinmeisterstraße (W)
(1930)
BSicon utBHF.svg 5,2 Alexanderplatz (Ap)
(1930)U2 U5 S5 S7 S75 M2 M4 M5 M6
BSicon utBHF.svg 4,5 Jannowitzbrücke
(1930) S5 S7 S75
BSicon utABZg+r.svg
BSicon utWSTR.svg
BSicon utHST.svg 3,9 Heinrich-Heine-Straße (He)
(1928)
BSicon utSTR+GRZq.svg
BSicon utHST.svg 3,1 Moritzplatz (Mr)
(1928)
BSicon utBHF.svg 2,2 Kottbusser Tor (Kbu)
(1928) U1
BSicon utWSTR.svg
BSicon utHST.svg 1,5 Schönleinstraße (ST)
(1927)
BSicon utABZgr.svg
til U7
BSicon utBHF.svg 0,7 Hermannplatz (Hpo)
(1927) U7
BSicon utHST.svg
0,0
0,0
Boddinstraße (Bo)
(1927)
BSicon utHST.svg 0,8 Leinestraße (L)
(1929)
BSicon utBHF.svg 1,4 Hermannstraße (HMS)
(1996) S41 S42 S45 S46 S47
BSicon utENDEe.svg 1,7
Vendeanlegg Hermannstraße

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbeitskreis Berliner Nahverkehr/Berliner Fahrgastverband: Berliner U-Bahn-Chronik, 2007, ISBN 978-3-89218-110-1
  • Meyer-Kronthaler/Kurpjuwit: Berliner U-Bahn, In Fahrt seit über hundert Jahren, 2. erwiterte Auflage, 2009, ISBN 978-3-8148-0170-4<br. />