U7 (Berlins undergrunnsbane)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
U7
Kart over linjen
Info
LandBerlin, Tyskland
Typemetro
StatusI drift
UtgangsstasjonRathaus Spandau
EndestasjonRudow
Antall stasjoner40
Drift
Åpnet1924
Operatør(er)Berliner Verkehrsbetriebe
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Kjørestrømstrømskinne, 750 V likestrøm
Sporviddenormalspor
Lengde dobbeltspor31,8 km

U7 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Den er Berlins lengste og betjener 40 stasjoner langs en strekning på 31,8 km. Hele linjen er underjordisk og tunnelen var i sin tid verdens lengste. U7 går i sin helhet i tidligere Vest-Berlin og traseen er lagt på tvers av de øvrige linjer slik at det er overgangsmulighet til alle linjer unntatt U5. U7 har fargen lyseblå på rutekart og dens tekniske spesifikasjon er Großprofil.

Linjen trafikkeres hvert 4.-5. minutt mellom 6.00 og 20.30 på hverdager, resten av dagen er det 10 minutters rute. Den trafikkeres også natt til lørdag, søndag og helligdag i 15 minutters takt, de øvrige netter er det buss (N7) langs traseen.

Linjen ble utbygd i flere etapper og opprinnelig var den sørlige delen en del av U6. Første etappe var MehringdammGneisenaustraße som ble ferdigstilt i 1924 og i årene frem til 1930 ble den forlenget sørover til Grenzallee.

Først på 1960-tallet ble den forlenget vestover i flere etapper og ved den første forlengelsen til Möckernbrücke i 1966, ble den en egen linje med betegnelsen linje 7. Senere forlengelser var til Fehrbelliner Platz i 1971, til Richard-Wagner-Platz i 1978, til Rohrdamm i 1980 og frem til Rathaus Spandau i 1984. I samme periode ble linjen også forlenget sørover, til Britz-Süd i 1963, til Zwickauer Damm i 1970 og til Rudow i 1972.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
88,6 Vendeanlegg Spandau
89,2 Rathaus Spandau S3 S9
90,0 Altstadt Spandau
Havel
90,8 Zitadelle
91,9 Haselhorst
92,9 Paulsternstraße
93,9 Rohrdamm
94,6 Siemensdamm
95,5 Halemweg
96,0 Jakob-Kaiser-Platz
Westhafenkanal
96,9 Jungfernheide S41 S42
97,5 Mierendorffplatz
Spree
til U2
98,6 Richard-Wagner-Platz
99,2 Bismarckstraße U2
99,8 Wilmersdorfer Straße S3 S5 S7 S9
100,5 Adenauerplatz
101,1 Konstanzer Straße
101,7 Fehrbelliner Platz U3
102,4 Blissestraße
til U9
103,0 Berliner Straße U9
103,8 Bayerischer Platz U4
104,4 Eisenacher Straße
105,0 Kleistpark
105,9 Yorckstraße S1 S2 S25 S26
107,0 Möckernbrücke U1 U3
til U6
107,8 Mehringdamm U6
fra U6
108,5 Gneisenaustraße
109,4 Südstern
til U8
110,5 Hermannplatz U8
111,4 Rathaus Neukölln
112,1 Karl-Marx-Straße
113,0 Neukölln S41 S42 S45 S46 S47
113,7 Grenzallee
Teltowkanal
114,9 Blaschkoallee
115,8 Parchimer Allee
Driftsverksted Britz
116,6 Britz-Süd
117,6 Johannisthaler Chaussee
118,4 Lipschitzallee
119,3 Wutzkyallee
119,9 Zwickauer Damm
121,0 Rudow
121,4 Vendeanlegg Rudow

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbeitskreis Berliner Nahverkehr/Berliner Fahrgastverband: Berliner U-Bahn-Chronik, 2007, ISBN 978-3-89218-110-1
  • Meyer-Kronthaler/Kurpjuwit: Berliner U-Bahn, In Fahrt seit über hundert Jahren, 2. erweiterte Auflage, 2009, ISBN 978-3-8148-0170-4