Tuomo Suntola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tuomo Suntola
Tuomo Suntola, 2014.JPG
Født1943[1]Rediger på Wikidata
Tammerfors[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinnerRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Aalto-universitetets tekniska högskola (–1971)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Medlem av Finnish Academy of of Technical Sciences (1983–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Millenniumprisen for teknologi (2018)[2][3], ridder av første klasse av Finlands løves orden (2001)[4]Rediger på Wikidata

Tuomo Suntola (født 1943) er en finsk industri- og akademisk forsker, oppfinner og foreleser. Hans forskning er innen halvlederfysikk og den siste tiden kosmologi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tuomo Suntola fikk sin Ph.D. fra Tekniska högskolan i 1971 og er dosent i fysikk ved Tammerfors tekniska universitet siden 1975, der han har forelest om halvlederfysikk 1972-78. Suntola er forfatter av mange vitenskaplige artikler og bøker om halvlederteknikk og fornybar energi. Han var forsker ved Fortum Corporation 1997-2003, deretter pensjonert. Han har oppfunnet nye mikroapparater og materialprosesser, blant annet såkalt atomlagdeponering som benyttes innen nanoteknologi og i avansert produksjon av integrert kretser. For dette ble han i 2004 tildelt ”European Semi Award”.

Suntola er medlem av den finske Akademin för Tekniska Vetenskaper (TTA) fra 1983 og var styremedlem 1988-93. Han er styremedlem i Mentorprogrammet siden 1999 og vararepresentant i VTT, Teknologistiftelsens i Finland styre fra 1991. Han har en god del patenter og har publisert atskillig innen områdene materialvitenskap, tynnfilmsteknikk og overflatekjemi. Som kosmolog har Suntola siden begynnelsen av 1990-tallet tatt til orde for en egen alternativ modell som han kaller Dynamic Universe.

De siste årene har Suntola engasjert seg mer og mer i spørsmål omkring kosmologiske problem, der han strevet etter et holistisk syn på den observerbare fysiske virkeligheten og begrepet relativitet. Han mener at The Dynamic Universe presenterer et slikt perspektiv. I Dynamic Universe, DU-modellen konverterer han Einsteins romtid i dynamiske koordinaeer til dynamisk rom i absolutte koordinater. I stedet for å bøye romkoordinatene for å overensstemme med observasjoner som i relativitetsteorien, behandler han universet i seg selv som dynamisk. Universet ekspanderer og lyshastigheten identifiseres med ekspansjonenes hastighet. I DU er lyshastigheten altså ikke konstant. Universets form å antas være en hypersfære, der sfærens overflate representerer det tredimensjonale rommet, mens den radielle koordinaten er usynlig for oss. Modellen var opprinnelig tenkt å bli en bergningsmessig enkel approksimasjon av den generelle relativitetsteorien til anvendelse i satellitters navigasjonssystem. Den har vist seg å overensstemme med denne innen solsystemet. På jorden er forskjellen mellom DU og relativitetsteorien for den velkjente formelen E=mc² omtrent 10-6.

Utvalgte publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • T. Suntola, Atomic Layer Epitaxy, Handbook of Thin Film Process Technology, Institute of Physics (IOP) Publishing Inc., (1994).
  • T. Suntola, Theoretical Basis of the Dynamic Universe, Suntola Consulting Ltd. (2004) ISBN 952-5502-10-4
  • Tuomo Suntola and Robert Day, Supernova observations fit Einstein-deSitter expansion in 4-sphere, (2004), arXiv/astro-ph/0412701

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c onlinelibrary.wiley.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ taf.fi[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ phys.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.sci.fi[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]