Tungebein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tungebeinet
Tungebeinet
Tungebeinet hos menneske, sett forfra.
LatinOs hyoideum
MeSH[1]

Tungebeinet, os hyoideum er en hesteskoformet knokkel som ligger ved rota av tunga, rett over strupehodet. Navnet er avledet av gresk ὑοειδεσ (hyoeides) - formet som en ypsilon (υ).[1][2] Når man hviler, ligger det på høyde med underkjeven sett forfra og tredje halsvirvel (C3) sett bakfra.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

I motsetning til kroppens øvrige knokler har ikke tungebeinet noe ledd mot andre knokler, men er bare forbundet via muskler og sener. Muskler strekker seg fra forover, bakover og nedover, slik at tungebeinet kan beveges i flere retninger. Disse musklene er med å holde tunga på plass og bidrar til tale og svelging. Tungebeinet ligger såpass dypt bak muskelvev at man normalt ikke vil kunne kjenne det med fingeren. Bevegeligheten i tungebeinet er en forutsetning for den store variasjonen i lyd som mennesker er i stand til å frambringe.[3] Tungebeinet er også feste for musklene som kontrollerer gulvet i munnhulen, strupehodet, strupelokket og selve svelget.

Blodtilførsel[rediger | rediger kilde]

Tungebeinet blir forsynt med blod via tungearterien , som løper fra tunga og ned langs den største utløperen på hver side. Denne arterien deler seg, og den øverste greina løper langs oversiden av tungebeinet og forsyner de tilstøtende musklene med blod.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Knokkelen dannes ved forbeining av brusken i den nedre delen av 2. og 3. viceralbuenfosterstadiet. Den øvre delen av 2. viceralbue ender opp som stigbøylen hos pattedyr.[4] Denne nederste delen fyller en tilsvarende funksjon som vårt tungebein hos krypdyr, fugler og amfibier. Hos fisk strekker tungebeinet seg helt fram til det møter underkjeven og løper langs denne fram mot spissen av kjeven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dorland illustrated medical dictionary
  2. ^ American heritage dictionary for english language
  3. ^ Nishimura, T., Mikami, A, Juri Suzuki, J. & Matsuzawa, T. (2003). «Descent of the larynx in chimpanzee infants». Proceedings of the National Academy of Sciences. 100 (12): 6930–6933. doi:10.1073/pnas.1231107100. Besøkt 30. oktober 2017. 
  4. ^ Anthwal, N.; Joshi, L.; Tucker, A.S. (Januar 2013). «Evolution of the mammalian middle ear and jaw: adaptations and novel structures». Journal of Anatomy. 222 (1): 147–160. doi:10.1111/j.1469-7580.2012.01526.x.