Trepellets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trepellets

Trepellets er en type biobrensel som er laget sammenpresset treflis, skogsavfall, sagbruksavfall, torv eller landbruksavfall. Det finnes også pellets for andre formål.

I Norge er så godt som all produksjon basert på treflis. Treflisa blir kokt under trykk og pressa sammen uten bruk av bindemidler. En pellet har en diameter på 6-12 mm. Normalt blir pellets brukt i pelletsovner og mindre varmesentraler. I større anlegg kan en nytte briketter i stedet for pellets.

Brennverdi[rediger | rediger kilde]

Ifølge Norsk Standard NS 3165 skal energiinnholdet i en trepellet (gruppe 1) være på minst 16,9 MJ/kg (4,7 kWh/kg) og fuktinnholdet være maksimalt 10 %.[1] Normalt er norske pellets produsert fra gran eller furu. Disse treslag har en noe lavere brennverdi enn bjørk. Dersom denne pelletsen blir brent i en kamin med virkningsgrad på 85 %, blir effektivt energiinnhold 4,0 kWh per kg. Med en pelletspris på for eksempel kr 3,00 per kg svarer det til en brenselpris på 75 øre/kWh. Pellets blir rekna som ferskvare. Brennverdien blir derfor redusert om pelletsen blir lagra over flere fyringssesonger.[2]

Norsk produksjon[rediger | rediger kilde]

Den norske produksjonen var i 2017 på 57 368 tonn. I tillegg ble det importert 21 689 tonn. Eksporten var i 2017 på 9 400 tonn.[3]

Både i Canada og USA er det bygd pelletsfabrikker med tanke på eksport til det europeiske markedet.[4] Både nordamerikanske råvarepriser og storskalaproduksjon gjør at lønnsomheten i norsk pelletsproduksjon er under press. Sagbruksavfall danner grunnlaget for en stor del av den nordamerikanske pelletsproduksjonen. Flere norske pelletsprodusenter, med en kapasitet på noen titals tusen tonn per år, har derfor innstilt produksjonen. Selskapet BioWood NorwayAverøya i Møre og Romsdal prøvde å etablere storskala produksjon av pellets til det europeiske markedet. Produksjonen skulle være basert på norsk trevirke, men dette ble for dyrt i forhold til importert trevirke. Kapasiteten til anlegget var på 450 000 tonn per år og ble offisielt åpna i juni 2010.[5] Anlegget hadde imidlertid store tekniske problem etter oppstart. Produksjonen ble lagt ned i 2012.[6]

I 2015 kjøpte selskapet BioGren produksjonsutstyret på Averøya med tanke på å etablere pellets-produksjon på Skjerkøya i Bamble i Telemark. Planene la opp til en produksjonskapasitet på 300 000 tonn med oppstart av anlegget i 2016, men selskapet har hatt problemer med å skaffe nødvendig etableringskapital.[7][8]

Moelven vil i 2020 starte produksjon fra eget anlegg ved Soknabruket. Dette vil doble den norske pellets produksjonen.[9]

Norsk forbruk[rediger | rediger kilde]

Pellets leveres i småsekker (12-16 kg), storsekker (700–1000 kg) og som bulk. Prisen inklusive moms (2011) ligger på 3,40 kr/kg i småsekk, 3,20 kr/kg i storsekk og 2700 kr/tonn i bulk.[10]

Det totale salget av pellets har økt de siste åra. I 2017 var det på 71 046 tonn. Økingen i forbruk av pellets skyldes at det er flere varmesentraler som bruker pellets. Salget i bulk (både innenlands og eksport) har derfor økt og er i 2017 oppe i 63 898 tonn som er ei tredobling siden 2006. Salg i storsekk har vært nedadgående siden toppåret 2006 og var på snaut 2004 tonn i 2017. Salg av pellets i småsekk har gått nedover fra år til år og var i 2017 på nesten 6754 tonn som er bare 1/3 av salget i 2010.

Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn eller pelletskamin.

Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til innkjøp av pelletsovn, men denne ordninga ble borte etter kort tid og det er i dag ingen støtte til kjøp av pelletskamin.

HMS[rediger | rediger kilde]

I pelletslager kan det bli danna karbonmonoksid som kan føre til dødsfall.[11] Støv fra pellets har ført til eksplosjoner ombord i skip.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NS 3165:1999 Biofuel – Cylindrical pellets of pure wood – Classification and requirements
  2. ^ «Faktaark for pellets» (PDF). Hamar kommune. Besøkt 23. november 2019. 
  3. ^ «Markedsrapport for pellets 2017» (PDF). Nobio. Besøkt 23. november 2019. 
  4. ^ «The Smoldering Wood Pellet Business» (engelsk). New York Times. 31. desember 2009. 
  5. ^ «Norge henter skog fra Vest-Afrika». Teknisk ukeblad. 1. september 2009. 
  6. ^ «Pelletsproduksjonen på Averøya legges ned». Teknisk ukeblad. 21. november 2012. 
  7. ^ http://www.nrk.no/telemark/bygger-ny-pelletsfabrikk-i-bamble-1.12526477
  8. ^ https://www.nrk.no/telemark/planer-om-ny-pelletsfabrikk-i-bamble-gar-tregt-1.12773110
  9. ^ «Moelven satser på klimavennlig pelletsproduksjon». Nobio. Besøkt 23. november 2019. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. september 2013. Besøkt 25. februar 2018. 
  11. ^ Gauthier, Saskia; Grass, Hildegard; Lory, Martin; Krämer, Thomas; Thali, Michael; Bartsch, Christine (2012). «Lethal carbon monoxide poisoning in wood pellet storerooms—two cases and a review of the literature». Annals of Occupational Hygiene. 56 (7): 755–763. PMID 22879445. doi:10.1093/annhyg/mes047. 
  12. ^ Hedlund, F. H.; Astad, J.; Nichols, J. (2014). «Inherent hazards, poor reporting and limited learning in the solid biomass energy sector: A case study of a wheel loader igniting wood dust, leading to fatal explosion at wood pellet manufacturer» (PDF). Biomass and Bioenergy. 66 (66): 450–459. doi:10.1016/j.biombioe.2014.03.039.