Hopp til innhold

Trekongemøtet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de kongene av Norge, Sverige, og Danmark.

Gustav V, Haakon VII, og Christian XSlottet i Oslo 30. november 1917.

Trekongemøtet i Konghelle

[rediger | rediger kilde]
Tre kungar, statue på Nytorget i Kungälv av Arvid Källström, forestiller de tre kongene Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson av Sverige og Erik Eiegod av Danmark.

Trekongemøtet i Konghelle ble ifølge Snorre avholdt i 1101. Møtet var et fredsmøte mellom Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark. I henhold til Snorres Magnus Berrføtts saga ble kong Inges datter Margareta giftet bort til kong Magnus som en bekreftelse på freden. Dette gav henne tilnavnet Fredkolla; «fredsjenta».[1] Det samme forteller de andre norrøne kongesagaene Fagerskinna,[2] Morkinskinna[3] og Ågrip.[4] Under dette møtet ble grensene mellom de tre skandinaviske rikene til en viss grad avklart, men Konghelle og området rundt Gøta elv fortsatte å være sentrum i nordisk politikk.[5]

Trekongemøtet i Malmö

[rediger | rediger kilde]
Kong Christian X av Danmark, kong Gustav V av Sverige og kong Haakon VII av Norge på balkongen under trekongemøtet i Malmö i 1914.

Trekongemøtet i Malmö 18.-19. desember 1914 var et møte mellom Gustav V, Haakon VII og Christian X under første verdenskrig. Dette var innledningen til en felles nordisk nøytralitetspolitikk under 1.verdenskrig.[6]

Trekongemøtet i Kristiania

[rediger | rediger kilde]

Trekongemøtet i Kristiania i november 1917 var et oppfølgelsesmøte fra møtet i Malmö. Forhandlingene under dette møtet var mer direkte fra norsk side, ettersom Ententemaktene hadde innskrenket handel med nøytrale stater. Dette møtet resulterte i en avtale om fortsatt nøytralitet, samt et samarbeid for bedre vareutveksling mellom de nordiske nasjonene.[6]

Trekongemøtet i Stockholm

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1939 innkalte kong Gustav V av Sverige nok en gang Haakon VII og Christian X av Danmark til et møte om nordisk nøytralitetspolitikk. Han inviterte også den finske presidenten Kyösti Kallio til møtet. Kallio deltok på møtet for å styrke Finlands stilling, som var truet av Sovjetisk utviding. Kallio ønsket fra de andre nordiske nasjonene i en eventuell krig. Sveriges statsminister Per Albin Hansson avviste alle forslag om å støtte det finske forsvaret, i frykt av å bli dratt inn i en krig med Sovjetunionen. Den 30. oktober angrep Sovjetunionen Finland. I april 1940 ble både Norge og Danmark også angrepet, da Tyskland startet Operasjon Weserubung. [7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Magnus Berrføtts saga, kap. 15-16
  2. ^ Fagerskinna (2008 utg.): 337
  3. ^ Morkinskinna (2004 utg.): 221
  4. ^ Ågrip (1973 utg.): 70
  5. ^ Andersen (1977): 175
  6. ^ a b Giverholt, Helge. (2014, 21. juli). Trekongemøtet. I Store norske leksikon. Hentet 24. oktober 2016 fra https://snl.no/trekongem%C3%B8tet.
  7. ^ Viken, Øystein Lydik Idsø (26. november 2024). «trekongemøte». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. januar 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andersen, Per Sveaas, Samlingen av Norge og kristningen av landet, 800-1130. Universitetsforlaget, Oslo 1977
  • Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2008
  • Morkinskinna, norske kongesoger 1035-1157. Oversatt av Kåre Flokenes. Dreyer bok, Stavanger 2004
  • Snorre Sturlason: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979
  • Ågrip or Noregs kongesoger, omsett av Gustav Indrebø. Det norske samlaget, Oslo 1973

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata