Trekantfart
Trekantfart, trekanthandel eller triangelfart betyr at skip går i trekantrute, men viser som regel til en trekantrute i Atlanterhavet som var 1700-tallets fart mellom Europa, Afrikas vestkyst og Karibia. Denne type skipsfart og handel ble drevet av de fleste europeiske sjøfartsnasjoner, med varer fra Europa til Vest-Afrika for salg der, kjøp av slaver som ble transportert over Atlanterhavet til Karibia eller andre steder i Sør- eller Nord-Amerika (se den transatlantiske slavehandelen), og så frakt av sukker, bomull, tobakk, fargetre, mahogny m.m. hjem til Europa.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]For skipene hadde denne farten to fordeler. Den ene var at man fikk hjelp av naturkreftene vind og strøm, først passatvinden mot Afrika, deretter den ekvatoriale strøm vestover mot Amerika, og vestavinden og Golfstrømmen tilbake til Europa. Den andre fordelen var at man hadde last hele den lange veien; det sikret fortjeneste, og man slapp å tenke på ballast. Mange skip i denne trafikken spesialiserte seg på enkelte ruter; særlig slaveskipene som fikk slik medfart av slavenes etterlatenskaper (o.a.) under transporten at de knapt var brukbare til annet, samtidig som de fikk dårlig omdømme etter hvert som motstanden mot slavehandel ble utbredt mot slutten av 1700-tallet. Trekanthandelen var ifølge professor Rolf Hobson ekstremt lukrativ.[1]
Av europeiske byer som særlig forbindes med trekantfarten, er Liverpool den viktigste. Danmark-Norge gjorde seg også gjeldende i denne farten, med Vestindisk-guineisk Kompagni i København, handelsfort på Gullkysten og kolonier med sukkerplantasjer i Karibia, på øyene Saint Croix, Saint Thomas og Saint John. Det danske slaveskipet «Fredensborg» forliste 1. desember 1768 ved Tromøy utenfor Arendal[2] etter å ha gjennomført nesten en hel runde i trekantfarten. Vraket ble funnet av dykkere i 1974. En av dem, Leif Svalesen, har seinere arbeidet med å dokumentere skipets virksomhet og sammenhengen det inngikk i.
Lokalt merket en ringvirkninger fra slavefarten: Jernverk, skoger og sagbruk i indre Agder leverte viktige varer til slaveskip og kolonier.[3] Ved småbyen Kalundborg i Danmark ble det saltet sild som mat for slavene i Karibia. I 1839 fikk blant andre grev Christian Cornelius Lerche (1770-1852)[4] på godset Lerchenborg[5] bygd et sildesalteri, og store havgående skip ankret opp ved Asnæs utenfor Kalundborg, med sukker i bytte mot saltsild.[6] Tørke og orkaner hadde gjort matvaresituasjonen fortvilt i Karibia, hungersnød truet, og plantasjeeierne tryglet om forsyninger fra Danmark. Salteriet ved Kalundborg avlastet samtidig situasjonen ved Limfjorden, etter at Vesterhavet brøt igjennom til Limfjorden i 1825 og nok en gang i 1828. Limfjorden var da så salt at sildefisket forsvant. Noen av dem som mistet levebrødet, kunne nå flytte til Kalundborg og få arbeid på salteriet der.[7]
Trekanthandelen over Atlanterhavet illustrerer hvordan Europa, Afrika og Amerika ble vevd tett sammen i et økonomisk verdenssystem. Men trekanthandelen hadde også forbindelse til Asia. Fra India hentet britiske skip bomullstøyer for videresalg i Afrika, for ingen andre laget så gode og billige stoffer.
Og uten sølv fra Mexico og Bolivia ville ikke europeiske land hatt penger til å kjøpe varer for i Kina. I Kina måtte skatter betales i sølv siden 1570, og sølv var dermed etterspurt og følgelig dyrt, men billig i Amerika; sølv fra Amerikas gruver flommet inn i Kina via Europa og Filippinene. Som verdens den gang største økonomi satte Kina fart på verdenshandelen, basert på Amerikas sølvforekomster og de 8 millioner indianske gruvearbeiderne som betalte med livet sitt i gruvesjaktene. Storbritannia ble gradvis tømt for sølv som betaling for kinesisk te, silke, krydder og porselen,[8] for Storbritannia hadde mistet sine amerikanske kolonier og fikk dermed mindre tilgang til sølv. Trekantfarten var ikke tilstrekkelig til å skaffe nok, og dette igjen åpnet for å gå over til å betale Kina med det vanedannende stoffet opium fra India. Dette resulterte i opiumkrigene mellom Storbritannia og Kina utover 1800-tallet.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Hobson 2015, s. 106
- ↑ «Slavegjort», utstilling, kubenarendal.no
- ↑ Prof. Finn-Einar Eliassen: «Ikke bare «Fredensborg»», kubenarendal.no
- ↑ «C.C. Lerche» slektenvonkrogh.no
- ↑ Lerchenborg slott, danskeherregaarde.dk
- ↑ «Sild, slaver og sukker», lundbyekunstfestival.dk
- ↑ «Saltsild fra Kalundborg var slavekost på de vestindiske øer», tv-kalundborg.dk
- ↑ Robert B. Marks: The origins of the modern world, Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3 (s. 12)
- ↑ Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 115)
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eliassen m.fl.: Tidslinjer 1, Aschehoug, 2007, s. 243.
- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
- Johan Kloster: Tekster til utstillingen «Med slaver, elfenben og gull», som vises på Aust-Agder kulturhistoriske senter.
- Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av Johan Kloster. 240 s. J.W. Cappelens forlag 1996. ISBN 8202154812 / 82-02-15481-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Triangular trade – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Transatlantic Slave Trade Database, en portal til data om trekantfartens og den transatlantiske slavefartens historie (engelsk)].
- Report of the Brown University Steering Committee on Slavery and Justice
- Slaveri hjemme og ute, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no
