Hopp til innhold

Tredegar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tredegar
Torget med Tredegars klokketårn
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Blaenau Gwent
Bevart grevskap:Gwent
StatusBy (town)
PostnummerNP22
Areal4,925 km²
Befolkning14 683 (2024[1])
Bef.tetthet4,65 innb./hektar
Kart
Tredegar
51°46′39″N 3°14′26″V
Tredegar på Commons

Tredegar er en by og et samfunn som ligger ved bredden av elven Sirhowy i hovedområdet Blaenau Gwent, sørøst i Wales. Innenfor de historiske grensene til det tradisjonelle grevskapet Monmouthshire ble den et tidlig sentrum for den industrielle revolusjon i Wales. Byen og samfunnet Tredegar hadde i henhold til folketellingen i 2024 en estimert befolkning på 14 683 innbyggere.[1]

Tredegar var før den industrielle revolusjon kun enkelte gårder, men ble et senter for jern- og kullproduksjon på 1800-tallet. Tredegar var fødestedet for Aneurin Bevan (1897–1960), parlamentsmedlem for Labour Party, som med sitt bidrag til nasjonal helsetjeneste bidro betydelig til den britiske velferdsstaten. Han er blitt sitert på å ha uttalt: «Alt jeg gjør er å gi hele Storbritannias befolkning de fordelene vi hadde i Tredegar i en generasjon eller mer. Vi skal Tredegarisere dere.»[2]

Tredegar har blitt brukt til en rekke TV- og filmsteder, blant annet for TV-serien Doctor Who og for enkelte scener i filmatiseringen av Douglas Adams’ bok Haikerens guide til galaksen.[3]

Toponymi

[rediger | rediger kilde]

Tredegar var opprinnelig en del av eiendommen Tredegar Estate, hvis hovedsete lå i Coedcernyw, utenfor Newport, og strakte seg nordover til å omfatte nesten hele dalen Sirhowy Valley.[4] Lokalhistorikeren Oliver Jones (1969) har skrevet at den nye byen ble opprettet etter ferdigstillelsen av ovn nr. 3 i det lokale jernverket, rundt 1803:

«...ble kjent vidt og bredt som Tredegar Iron Works og ikke som Tredegar som man skulle forvente, ettersom byen ikke hadde eller fikk lov til å ha en identitet uavhengig av industrien som opprettholdt den. Og som Tredegar Iron Works fortsatte den å være kjent i mange år. Gravsteiner på den gamle kolerakirkegården på Cefn Golau beskriver ofrene for epidemiene i 1832 og 1848 som «innfødte i Tredegar Iron Works», og helt fram til 1860-årene ble brev fortsatt adressert til, for eksempel, «Mr. John Lewis, East Lane, Tredegar Iron Works».[5]»

Den tidligere analysen suppleres av det faktum at selskapets bygninger dukket opp på kartet til kartverket Ordnance Survey fra 1832 som «Tredegar Iron Works». Jones oppga ikke når navnet på den nye byen ble forkortet til «Tredegar». Men da navnet først ble forkortet, resulterte det i eksistensen av to Tredegar-bygninger, en i hver ende av eiendommen: en øverst i Sirhowy-dalen og den andre utenfor Newport.

I bakkene til Mynydd Bedwellte, Tredegars landelige omgivelser.

I 1881 publiserte Octavius ​​Morgan, den fjerde sønnen til sir Charles Morgan av Tredegar, sin etymologi for navnet på hjemmet til sine forfedre[6] som han hadde publisert på nytt i 1886.[7] Han delte etymologien sin i to deler, om det walisiske adjektivet «tref» og substantivet «degar». Han begynte med å avfeie fire avledninger av «tref»: «foten av leiren», «ti plogland», «ti mål» og «to borger», som han beskrev som «tvilsom» (bygd på antagelser). Deretter foreslo han sin avledning, som han beskrev som «mest åpenbar» og «den sanne» – at «tref» betyr «bostedet, hovedherregården eller gården til en viktig person». Morgan siterte deretter et dikt, et manuskript og en stamtavle til støtte for forslaget sitt om at «degar» var avledet fra en historisk person kalt «Teigr», hvis navn ble endret til «Deigr» for å muliggjøre velklingende lyd (jf. eufoni), som igjen ble omtalt som «degyr», som deretter i en annen kontekst antagelig ble til «Degar».[7]

Bartrum (2009, opprinnelig 1993) var eksplisitt enig med Octavius ​​Morgan i oppføringen for «Deigr ap Dyfnwal Hen (Legendary)» i utgivelsen A Welsh Classical Dictionary,[8] mens Osborne og Hobbs (1992) og Owen og Morgan (2007) implisitt gjorde det.[9][10]

I den lokale walisiske dialekten kjent som Gwenhwyseg, ble navnet ofte uttalt som Tredecar. Det fantes også en forkortet form, Decar.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Industrialisering

[rediger | rediger kilde]
Det tidligere rådhuset Tredegar Town Hall på torget.
En jernport som minne om Tredegars historie.
Minneplakett for Aneurin Bevan.

Tredegar ble industrialisert på grunn av den lokale ressursen av lett tilgjengelig jernmalm og tilgang på naturressursene som muliggjorde jernproduksjon:

  • trevare, som ble brukt til å produsere trekull som brensel
  • kull, som ble brukt til å produsere koks som brensel
  • vann fra elven Sirhowy, som kunne brukes til skuring (separering av matjord fra den underliggende jernmalmen).

En ovn ble bygget «nær samløpet av Nant Melin-bekken og elven Sirhowy på stedet som den gang ble kalt Aber-Sirhowy»[12] i 1778. De ansatte gruvearbeidere drev kullnivåer opp i åssidene ved Bryn Bach og Nantybwch, den første småskala kullgruvedriften i området, for den kullfyrte ovnen. Personer i andre yrker som ble ansatt, var ovnsarbeidere, ovnshjelpere, smeder, koksarbeidere, murere og muldyrførere.[13]

Tredegar Ironworks

[rediger | rediger kilde]

I 1797 ble det bygde en ny ovn. Tomten ble leid fra Tredegar Estate i Newport.[14] Dette skapte det nye Sirhowy Ironworks, som i 1800 skulle bli Tredegar Iron Company, oppkalt etter Tredegar Estate ved Tredegar House og Tredegar Park i Newport sør i grevskapet. Før 1800 «inneholdt Tredegar bare tre hus».[15]

I 1891 opphørte selskapets produksjonen av jern, men utvikling av kullgruver og produksjon av kull fortsatte. Det tidligere Tredegar Ironworks ble i praksis forlatt, og Whitehead Iron and Steel Company (TICC) overtok den sørlige delen av området fra 1907.[16] Innen 1850 hadde TICC mellom 2000 og 3000 ansatte ved sine ni ovner, møller og tilknyttede anlegg.[17] I 1931 la de også ned driften og flyttet alt til Newport-verket. TICC fortsatte å utvikle kullgruver og arbeidsgroper, helt til det ble nasjonalisert i 1946 og ble en del av National Coal Board.

Tredegar Iron Works i Richmond, Virginia, USA, var det største jernverket i Konføderasjonen (Sørstatene), har navn etter byen. Tredegar i Wales forsynte mye av det amerikanske selskapets første arbeidsstyrke. Selskapet var Konføderasjonens primære våpenprodusent under den amerikanske borgerkrigen.[18][19]

Opptøyer

[rediger | rediger kilde]

Byen er kjent for sine tre store opptøyer. I 1868 var det valgopptøyene, som fant sted etter at lokalbefolkningens favorittkandidat, Henry Morgan-Clifford (Det liberale parti), ikke ble valgt.

I 1882 var det et stort anti-irsk opprør i Tredegar. Det hadde vært et stort irsk samfunn i Tredegar siden 1850-tallet, og en stund hadde det vært spenninger. Rapporter fra den tiden varierer, men alle er enige om at opptøyene begynte med steinkasting og raskt eskalerte med at irske hjem ble ødelagt og møbler ble brent i gatene. Irene ble jaget ut av Tredegar, og noen ble banket opp. Tropper fra Newport og Cardiff måtte tilkalles for å dempe volden.[20]

De tredje opptøyene var et utbrudd av jødehat eller antijødiske opptøyer i 1911, også beskrevet som pogrom, da opprørerne herjet gjennom eiendommer med jødiske forbindelser i Tredegar. Vinduer ble knust og butikker ble plyndret og ødelagt. Selv om jødiske bedrifter og eiendom ble angrepet, ble ingen drept i disse opptøyene.[21][22][23]

Tredegar og Labour Party

[rediger | rediger kilde]
Aneurin Bevan-steinene ble reist for å minnes der han holdt friluftsmøter med velgere.[24]

Tredegar har sterke bånd til framtredende parlamentsmedlemmer tilknyttet Labour Party (det britiske arbeiderpartiet) og historien til arbeiderbevegelsen i Storbritannia som helhet. Det var fødestedet til Aneurin Bevan,[25] som var ansvarlig for innføringen av den britiske nasjonale helsetjenesten (NHS), og som på 1920-tallet var involvert i ledelsen av Tredegar General Hospital. Dette var betydningsfulle bidrag til britiske velferdsstaten.

Neil Kinnock, leder for Labour fra 1983 til 1992, ble født i Tredegar i 1942, bodde der mesteparten av sin tidlige barndom, og gikk på byens Georgetown Infants and Junior Schools mellom 1947 og 1953.[26] Hans forgjenger som leder, Michael Foot, var parlamentsmedlem fra Labour for den lokale valgkretsen – Ebbw Vale – i sin tid som partileder. Som en del av den en gang så trygge Labour-valgkretsen Blaenau Gwent, var Tredegar i en periode representert av den uavhengige venstreorienterte politikeren Dai Davies fram til stortingsvalget i 2010, da den gikk tilbake til Labour.[27]

Tredegars klokketårn

[rediger | rediger kilde]
Tredegars klokketårn.

En av Tredegars viktigste severdigheter er byklokken, reist i 1858, og med en høyde på 21.95 meter er den dominerende i den sørlige delen av sentrum.[28] Klokken ble bygget av J. B. Joyce & Co i Whitchurch, Shropshire. R.P. Davies, kona til sjefen for Tredegar Ironworks, hadde ideen. Hun hadde bestemt seg for å presentere en «høyt opplyst klokke», og det var hun som bestemte at den skulle reises der den står.[29] Stedet som ble valgt, ble den gang kalt Market Square (Markedsplassen), nå The Circle (Sirkelen), og klokken har blitt et landemerke for lokalbefolkningen og betraktes som en symbolsk påminnelse om at byens eksistens og vekst skyldtes produksjonen av jern.[30]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Brassbandet Tredegar Town Band[31] fra Tredegar har flere ganger representert Wales i forbindelse med europamesterskapet for brassband. Bandet ble også tidenes første brassband til å inneha prisene som «Grand Shield» og «British Open Shield» samme år.

Kjente folk fra Tredegar

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «Tredegar, Community in Wales», City Population
  2. ↑ A Labour delivery, 60 Years of the NHS
  3. ↑ «The Hitchhiker's Guide to...Wales», BBC 28. april 2005
  4. ↑ Phillips, Roger (1990): Tredegar The history of an agricultural estate 1300-1956. Upton-upon-Severn, Worcestershire: The Self Publishing Association for the Tredegar Memorial Trust. ISBN 1-85421-096-3.
  5. ↑ Jones, Oliver (1969): The early days of Sirhowy and Tredegar. Risca, Newport: The Starling Press; s. 41.
  6. ↑ Morgan, Octavius (1881): «Tredegar», Notes and Queries. 6 (96): 350–351.
  7. 1 2 Morgan, Octavius (1886): «Origin of the name Tredegar», Archaeologia Cambrensis. 3 (10): 102–105.
  8. ↑ Bartrum, Peter C. (2009): A Welsh Classical Dictionary: People in history and legend up to about A.D. 1000. Aberystwyth: National Library of Wales. ISBN 9780907-158738; s. 216.
  9. ↑ Osborne, G.O.; Hobbs, G.J. (1992): The place-names of western Gwent. Rogerstone, Newport: Starling Press. ISBN 0-9519322-0-9; s. 51–52.
  10. ↑ Owen, Hywel Wyn; Morgan, Richard (2007): Dictionary of the place-names of Wales. Llandysul: Gwasg Gomer. ISBN 978-1-84323-901-7. OCLC 191731809; s. 464.
  11. ↑ «Dictionary of Gwentian Welsh», Kimkat.org
  12. ↑ Jones (1969), s. 30.
  13. ↑ Jones (1969), s. 31.
  14. ↑ Gardner, B.: The Welsh Valley Town of Tredegar, History of Tredegar and other information. Arkivert fra originalen 19. februar 2005.
  15. ↑ Lewis, Samuel (1842): A topographical dictionary of England Volume IV (5. utg.). London: S. Lewis & Co.; s. 368.
  16. ↑ «Whitehead Iron and Steel Co», Grace's Guide To British Industrial History
  17. ↑ «History», Tredegar.co.uk.
  18. ↑ «Tredegar Iron Works», American Battlefield Trust
  19. ↑ «Tredegar Iron Works: Industrial Slavery», American Civil War Museum
  20. ↑ «Tredegar Riots», Sirhowy Valley History. Arkivert fra originalen 26. april 2012.
  21. ↑ «Tredegar, Past and Present», Tredegar.co.uk.
  22. ↑ «History debate over anti-Semitism in 1911 Tredegar riot», BBC News, 19. august 2011,
  23. ↑ «Tredegar Jewish Community», JewishGen
  24. ↑ «Aneurin Bevan Stones», Health Challange Blaenau Gwent. Lagret fra originalen 21. mars 2012.
  25. ↑ «Tredegar - South Wales», Tredegar.co.uk.
  26. ↑ The Georgetown Schools (1877–1989) Clarice Brown Starling Press, Newport 1989
  27. ↑ Early Day Motions for Mr Dai Davies - MPs and Lords, UK Parliament
  28. ↑ «Tredegar Town Clock (C) Stephen McKay», Geograph.org.uk.
  29. ↑ Scandrett, Wyndham (1990): Old Tredegar, bind I, ISBN 0-9517057-0-9.
  30. ↑ «Tredegar Town Clock», Tredegar Town Council
  31. ↑ «Tredegar Town Band». Arkivert fra originalen 16. august 2006. Besøkt 16. august 2006.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tredegar&oldid=25603742»