Stegmotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Steg 1: Den øverste elektromagneten (1) aktiveres og tiltrekker den nærmeste tannen til en tannhjulformet rotor av jern. Når tennene er på linje med elektromagnet 1 vil de stå litt skjevt med hensyn på elektromagnet 2.

Steg 2: Den øverste elektromagneten (1) slåes av og den høyre elektromagneten (2) slås på og dras den nærmeste tannen til elektromagnet 2 medurs slik at den ender på linje med elektromagnet 2. Dette resulterer i en rotasjon på 3.6° i dette eksempelet.

Steg 3: Den nedre elektromagneten (3) aktiveres, og enda en rotasjon på 3.6° inntreffer.

Steg 4: Den venstre elektromagneten (4) aktiveres og forårsaker på nytt en rotasjon på 3.6°. Når den øvre elektromagneten (1) på nytt aktiveres, kommer tannhjulet å ha rotert motsvarende en tannavstand for tannhjulet. Om det for eksempel finnes 25 tenner kommer en full rotasjon til å kreve 100 steg.

En stegmotor er en børsteløs likestrømsmotor som har stegvis rotasjon delt inn i like store steg. Motoren kan dermed styres til å bevege seg til en posisjon og holde seg på en gitt posisjon uten behov for tilbakekobling fra en posisjonssensor (en åpen sløyfe regulator) gitt at motoren er nøye dimensjonert for bruket med tanke på dreiemoment og hastighet.

Det finnes også store stegmotorer med få poler og lukket reguleringssløyfe (switched reluctance motor).

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Når strømspolen spenningssettes vil rotoren søke å innta en viss posisjon slik at reluktansen, altså den magnetiske fluksen, blir så liten som mulig. En stegmotor kan ikke drives direkte ved hjelp av en likestrømkilde som for eksempel et batteri, men krever i tillegg styringslektronikk som kan veksle om strømretningen i spolen når det er nødvendig. Når strømretningen endres tar motoren et steg.

Steglengde[rediger | rediger kilde]

Avhengig av hvordan strømendringen utføres vil det oppstå forskjeller i "rykket" til motoren og dreiemomentet. Det er relativt enkelt å få en stegmotor til å ta såkalte halvsteg eller fullsteg. Ved å anvende mer komplisert teknologi kan man også få stegmotorer til å ta såkalte mikrosteg som er veldig mye mindre enn halvsteg og fullsteg.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Stegmotorer har mange bruksområder, og finnes for eksempel på skrivere, innenfor industrien til posisjonering av automasjonsutstyr, i hastighetsmålere på biler og i satellitter for å styre retningen på solcellepanel.

Se også[rediger | rediger kilde]