Transfarelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Transfarelva
Gáiddošjohka
Kaitusjoki
Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Kommune Alta
Lengde 42,8 km [1]
Nedbørfelt 233,18 km² [1]
Middelvannføring 4,03 /s [1]
Start Sieinnus
  – Høyde ca. 700 moh.
  – Koord. 69°59′51″N 23°54′53″Ø
Munning Rafsbotn ved Transfarelv
  – Koord. 69°58′55″N 23°28′23″ØKoordinater: 69°58′55″N 23°28′23″Ø
Sideelver Rødsteinelva, Suohpatjohka
Innsjøer Veivannet, Langvannet, Ramlevannet, Martinvannet, Flatvannet

Transfarelva (nordsamisk: Gáiddošjohka, kvensk: Kaitusjoki)[2] er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den munner ut i Rafsbotn ved grenda Transfarelv, rundt fem kilometer øst for Alta lufthavn.

Elva har utspring på sørhellinga av fjellet Sieinnus, og renner først mot sør, deretter mot øst til Flatvannet og Martinvannet. Etter Martinvannet snur elva mot sør og deretter mot vest. Den passerer gjennom Ramlevannet og Langvannet, hvor den møter sideelva Suohpatjohka, som kommer fra Veivannet i sør. Nedenfor Langvannet passerer elva skoggrensa og forlater viddelandskapet i nedbørfeltets øvre del og renner ned i Transfarelvdalen. Elva har her et noe sterkere fall og har gravd seg ned i berggrunnen. Dalen er stedvis svært dyp og trang, spesielt nedenfor samløpet med Rødsteinelva, som kommer inn fra sør. På den siste strekningen renner elva rolig over løsmasseavsetningene og danner meandere, før den munner ut i Rafsbotn like sør for Transfarelv.

Europavei 6 krysser elva like før munningen. En rekke gårdsbruk ligger på slettene langs elvas nedre del.

Innsjøene i vassdragets øvre del, som danner det nordvestre hjørnet av Finnmarksvidda, er kjent for sitt gode ørretfiske.

Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. Vernegrunnlaget var vassdragets urørthet, store kulturminneverdier og nedbørfeltets betydning for friluftslivet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. september 2017
  2. ^ «Transfarelva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 5. september 2017. 
  3. ^ «212/4 Transfarelva (Gáiddošjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 28. juni 2017. Besøkt 5. september 2017.