Tone Vigeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tone Vigeland
Født6. august 1938[1][2][3][4] (82 år)
Oslo[4]Rediger på Wikidata
Far Per VigelandRediger på Wikidata
Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, Statens håndverks- og kunstindustriskole[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sølvsmed, designer, jewelry designer[5], billedhugger[4], enameler[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Jacobprisen (1965)[4], Prins Eugen-medaljen[4], Goldener Ehrenring[4]Rediger på Wikidata

Tone Vigeland (født 6. august 1938 i Oslo) er en norsk sølvsmed og smykkekunstner med internasjonalt renommé. Hennes smykker har blitt beskrevet som «formfullendte arbeider [som] kan være utfordrende og faretruende med uttrykk som er vakre og dramatiske, kontrollerte og rå.»[6] Hennes navn «går stadig igjen i publikasjoner og sentrale utstillinger når det beste og det mest avanserte innen smykkekunsten på verdensbasis skal vises frem og omtales».[7]

Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1955–57), Oslo yrkesskoles smykkelinje (1957), PLUS brukskunstsenter i Fredrikstad (1959), og tok svennebrev (1961) og mesterbrev (1962) før hun startet egen virksomhet i 1961.

Hennes kunst har gjennomgått flere faser[6]: enkel «scandinavian design» på 1960-tallet, nye materialer på 1970-tallet, «spiker-smykker» med etniske assosiasjoner på 1980-tallet, en dreining mot det skuplturale i løpet av 1980-tallet, og etter 1995 har hun arbeidet med skulpturer hvor teknikkene er de samme som i smykkene, men hvor formatene går mot romutsmykninger. For utformingen av øreringer og armbånd for bedriften Norway Designs A/S mottok hun to ganger Merket for god design i 1966.[8]

Hun ble tidlig hedret med designprisen Jacobprisen (1965) og har etterhvert mottatt arbeidsstipend (1966), Statens garantiinntekt (1978), Oslo bys kunstnerpris (1987), den svenske Prins Eugen-medaljen (1988) og Anders Jahres kulturpris (2002). Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1996. Hun er kjøpt inn av en rekke norske museer[9], i tillegg til Victoria and Albert Museum i London, Cooper-Hewitt Museum og Museum of Modern Art i New York, National Museum of Modern Design i Tokyo, Musée des Arts Décoratifs i Paris, Pinakothek der Moderne i München. Et høydepunkt i hennes karriere var en retrospektiv utstilling som ble vist i Norge, USA og Japan 1995–98.

Hun er datter av maleren Per Vigeland, og derved sønnedatter av Emanuel Vigeland og grandniese av Gustav Vigeland.[10][11]

Våren 2014 blir hun årets festspillutstiller i Bergen Kunsthall.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Tone Vigeland, Store norske leksikon-ID Tone_Vigeland
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Tone Vigeland, Norsk kunstnerleksikon ID Tone_Vigeland
  3. ^ KulturNav, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Tone Vigeland, KulturNav-ID 24ce7686-72d0-4325-a462-b3c1d3baec83
  4. ^ a b c d e f g h hedendaagsesieraden.nl
  5. ^ Hedendaagsesieraden.nl, besøksdato 8. april 2020, hedendaagsesieraden.nl, verkets språk nederlandsk
  6. ^ a b (no) Tone Vigeland i Norsk biografisk leksikon
  7. ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  8. ^ norskdesign.no Søk i designpriser Arkivert 25. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  9. ^ «DigitaltMuseum: Søk: 'Tone Vigeland'». DigitaltMuseum. Besøkt 1. mars 2012. 
  10. ^ «Dette altermotivet er en skjult skatt fra krigen». www.aftenposten.no. 15. oktober 2018. Besøkt 5. september 2020. 
  11. ^ «Tone Vigeland: Fra kropp til rom». Magasinet KUNST. 13. juni 2014. Besøkt 5. september 2020. «Vigeland var bare 17 år da hun kom inn på Kunst- og håndverksskolen. Selv om farfaren het Emmanuel Vigeland, hans bror Gustav Vigeland og hennes far var kirkemaleren Per Vigeland, var det ikke stor applaus i stua for at Tone Vigeland skulle bli kunstner.» 
  12. ^ BT 20 sept. 2013, del 2 s.5.
Litteratur
  • Cecilie Malm Brundtland. Tone Vigeland, jewellery + sculpture : movements in silver. Stuttgart: Arnoldsche, 2003. 183 sider. Parallell engelsk og norsk tekst. ISBN 3-89790-185-4. Også utgave med parallell tysk og engelsk tekst.
  • Jorunn Veiteberg. «Tone Vigeland : karrieren, arbeidet, smykkene, skulpturene» I: Kunsthåndverk, nr 1/2, 2001
  • Jan Groth: Tegninger, Tone Vigeland: Skulpturer. Nordjyllands kunstmuseum, 2000. 93 sider. ISBN 87-88307-43-3
  • Tone Vigeland : Norwegian art jewelry. Tokyo: National Museum of Modern Art, 1997. 100 sider. Japansk tekst
  • The jewelry of Tone Vigeland 1958-1995. Editor: Anniken Thue. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1995. 109 sider. ISBN 82-7177-412-3