Toccata & Fuge d-moll BWV 565

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åpningstaktene av toccataen, BWV 565.

Toccata & Fuge d-moll, BWV 565, er et av verdens mest kjente musikkverk komponert for pipeorgel og et av de mest kjente barokkverkene.[1][2] Tradisjonelt er det blitt tilskrevet Johann Sebastian Bach, som et ungdomsverk fra hans tid i Arnstadt en gang mellom 1703 og 1707. Enkelte musikkforskere har dratt fram momenter som taler mot at Bach er opphavsmannen.[3] Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at trekk ved komposisjonen som er utypiske for Bach kan forklares med at dette er et ungdomsverk.[4] Det er også blitt hevdet at det kan dreie seg om en omarrangering av en komposisjon for fiolin.[5] Nesheim oppgir at verket «muligens» er skrevet i 1717.[6]

Komposisjonen består av to satser: en toccata, det vil si et preludium (forspill) med hurtige løp og fulltonende akkorder, og en tilhørende firstemmig fuge. Satsene er nært sammenknyttet motivisk og harmonisk.

Lytteprøve[rediger | rediger kilde]

Orkestreringer[rediger | rediger kilde]

Toccata & Fuge i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Bruk i filmer[rediger | rediger kilde]

Siteringer i annen musikk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martinsen, Stein Roger (1996). Crescendo: fra renessanse til rock. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205228922. 
  2. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1995. ISBN 8257304921. 
  3. ^ Rolf Dietrich Claus
  4. ^ Wolff
  5. ^ New York Times' anmeldelse av en framføring av fiolinisten Simon Standage: «It sounded disconcertingly effective»
  6. ^ Nesheim, Elef (1985). Musikkhistorie. Oslo: Norsk musikkforlag. ISBN 8270930369. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]