Tettemelk
Tettemelk eller tjukkmelk er en surmelktype med lange tradisjoner i Norden. Melken er holdbar og skiller seg ikke i myse og ostestoff (proteinet kasein).[1] Melken kan ha flere navn, på svensk er det vanlig å kalle den «långmjölk»[trenger referanse] eller «långfil».[trenger referanse]
I dag er tradisjonell tettemelk sjelden brukt i det daglige kostholdet. Det nærmeste vi kommer er Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet.[2][3] Denne tjukkmjølka er det første landbruksproduktet i Norge som er tildelt merket «Beskyttet geografisk betegnelse».[4]
Framstilling[rediger | rediger kilde]
Det er omdiskutert hvorvidt man opprinnelig fremstilte tettemelk med tettegras eller tettegubber.
Tradisjonen i Røros-traktene var å helle lunken nymelk over bladene fra tettegrasplanten. Dette var enklest å få til litt uti juli. Det var vanskelig å få kulturen i gang, men når den hadde blitt tjukk, så var det en svært robust kultur som det var lett å holde liv i. Amerikafarere hadde med seg tettekultur fra Norge. De tok et tøystykke, dyppet det i tjukkmjølk og tørket det. Vel fremme fikk de liv i kulturen ved å legge kluten i lunken nymelk.
Vanligvis ble det brukt tettegras[5], men også såkalte tettegubber (? snegler) er omtalt. Som navnet sier ble nok tettemelk framstilt ved hjelp av tettegras, hvor blader av tettegras ble gnidd mot bunnen av kjørlet, eller man hadde dem i silen hvorpå man helte spenevarm melk over. Den kjemiske prosessen som skal muliggjøre dette betviles fra flere hold.[6][7]
Hos Biologiforeningen ble det i juni 2009 gjort flere forsøk for å skape tette fra tettegras.[8] Her fikk tre personer til å lage tettemelk fra tettegras, uavhengig av hverandre. Prosessen er mulig både med pasteurisert og upasteurisert melk.
På setrene i Østerdalen var det fra gammelt av ikke uvanlig å blande ut ølen med en kopp tettemelk hvis ølen hadde usmak[9], såkalt tjukkøl. Må ikke forveksles med tradisjonsdrikken ølost hvor melken og ølet varmes opp.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettemelk oppskrift -- www.matoppskrift.no». Matoppskrift.no (norsk). Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 4% fett». Rørosmeieriet. Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 1,5% fett». Rørosmeieriet. Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Rørosmeieriet Tjukkmjølk 4 prosent med informasjon, oppskrifter og næringsinnhold». www.matoppskrift.no (norsk). Besøkt 24. november 2020. «Økologisk Tjukkmjølk fra Røros var første produkt i Norge som fikk den offentlige merkebeskyttelsen «Beskyttet Geografisk Betegnelse» av Matmerk. Det finnes også en tjukkmjølk laget på lettmjølk; Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 1,5% fett. Denne har nasjonal distribusjon.»
- ^ «TETTEGRAS - Pinguicula vulgaris». www.rolv.no. Besøkt 24. november 2020.
- ^ Furuset, K. 2005. Tettegras og tettemelk, Naturen, 5: 206-214 [1] Arkivert 1. mai 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Furuset, Kjell (2008). «Tettegrasets rolle i tettemelk» (PDF). Blyttia : Norges botaniske annaler: 55–62.
- ^ «Spør en biolog - Tettemelk». web.archive.org. 6. mai 2016. Archived from the original on 6. mai 2016. Besøkt 24. november 2020.
- ^ «Setermat: Minne fra setra fra midten av tredveårene til slutten av femtiårene». Årbok for Nord-Østerdalen 97/98. Tynset: Stiftelsen Musea i Nord-Østerdalen. 1998. s. 37. ISBN 82-91592-07-1.