Thore Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thore Hansen
Født 10. januar 1942 (75 år)
Fredrikstad
Yrke Barnebokforfatter, illustratør, tegneserieskaper, humorist
Nasjonalitet norsk
Utmerkelser Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris, Bokkunstprisen, Sarpsborgprisen, Skolebibliotekarforeningens litteraturpris
Debut Grimaser (1975)

Thore Hansen (født 10. januar 1942 i Fredrikstad) er en norsk forfatter, tegneserietegner og illustratør. Hansen er kjent for sine karakteristiske illustrasjoner i tegneserier, blader og bøker – for eksempel i Tor Åge Bringsværds barnebøker om Det blå folket og Ruffen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

  • Tegneserier:

Thore Hansen startet sin karriere som tegneserietegner på 1960-tallet. Selv om karrieren etter hvert også ble utvidet til å omfatte bokillustrasjoner og forfatterskap, fortsatte Hansen med å tegne tegneserier gjennom 1970-, 1980-, 1990- og 2000-tallet.

  • Illustrasjoner:

Thore Hansen debuterte i bokbransjen som illustratør til Tor Åge Bringsværds barnebok Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme (1973). Bringsværd og Hansen utgav til sammen 7 bøker med Ruffen. Hansen har vært en svært produktiv barnebokillustratør og han er tildelt hele 9 priser for sine bokillustrasjoner.

  • Forfatter:

Som forfatter debuterte Hansen med novellesamlingen Grimaser i 1975. Thore Hansen har utgitt omkring 40 bøker, blant annet De flygende hvalers land (1976), Bobadillas cirkus (1980), Han som lengtet til stjernene (1985), Høstfabel (1996) og ikke minst de populære fantasybøkene i Skogland-serien.

Hansens fantasysjanger og forfatterskap er karakterisert slik i en anmeldelse av Enhjørninger gresser i skumringen på Barnebokkritikk.no[1] (gjengitt med forfatterens tillatelse):

«Fantasy reduseres ofte til eventyrlige actionhistorier hvor gode alver slåss med mørke demoner. Hos Thore Hansen er det lykkeligvis ikke slik, her brukes fantasysjangeren til å fortelle historier om livskunst og Nirvanas bulder.»
«En tråd gjennom 30 års forfatterskap er de vennlige samtalene i bortgjemte vertshus, det verdifulle i uregjerlige drømmer – og følelsen av at eventyret venter bak neste sving. Han har skrevet i flere sjangere, men gjentar ofte sentrale motiv, enten han skriver vitsetegningenes kunsthistorie, thrillere om en leiemorder, alveromantikk eller gargantuiske eventyr fra sin tid i handelsflåten. Dette er fire motiv som jeg regelmessig finner igjen hos Hansen:
økokrigeren, slik vi bl.a. finner dem i Skogland-serien: Det eneste som er verdt å kjempe for, er retten til å leve i fred og balanse med menneskene, naturen og seg selv. Som det heter i denne boka. Gode pølser kjennetegnes ved at ”det er benyttet naturtarm fra frie og lykkelige dyr” (s. 122).
drømmepoetikken, slik vi bl.a. finner den i Vår verden, Victoria, i Høstfabel og i Enhjørninger gresser i skumringen. Varme forsøk på å skildre gledene ved å tilhøre en verden utenfor ordene.
skipperskrøner, slik vi bl.a. finner dem i Båsen-bøkene, i Død manns blues, og som komiske episoder i de fleste bøkene. Anekdoter og personlighetstyper som er forstørret til lun, absurd komikk.
Vertshusutopier, slik vi bl.a. finner dem i Alvens lengsel, i Enhjørninger gresser i skumringen og ellers jevnt strødd utover hele forfatterskapet. Gleden ved å finne et hjemme, et annet sted, i et hus hvor det er god tid, gode mennesker, gode samtaler, godt øl og et vertskap uten krav til inntjening, effektivitet eller vinyltapeter.»

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur for voksne[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsbøker[2][rediger | rediger kilde]

  • Løvebrøl og munter snabelmusikk (2015)
  • Heksa i porten (2013)
  • Ruffens jul (2012) tegneseriebildebok
  • Zaga (2011)
  • Hombabo og jeg møter sjørøvere (2010)
  • Hombabo og jeg møter indianere (2009)
  • Hombabo og jeg mater fuglene (2008)
  • Madagaskar (2005)
  • Enhjørninger gresser i skumring (2004)
  • Bobadilla Brun og den udødelige makrellen (2003)
  • Sjørøverdronningen (2002)
  • Ali Baba og de 40 røverne (2001)
  • Sindbad sjøfareren (2000)
  • Høstfabel (1996)
  • Vår verden, Victoria (1995) Bildebok
  • En vind fylt av tusen sommere (1994)
  • Der elven gjør en sving (1991)
  • Han som lengtet til stjernene (1985)
  • Tor og Midgardsormen : gammel forteller (1984)
  • Lyset fra heksas hus (1984)
  • Huset på den skarlagensrøde sletten (1982)
  • Bobadillas cirkus eller Den dagen toget gikk fem minutter før tiden. En fabel (1980)
  • Drømmen om de blomstrende kaninene. En fabel (1979) Bildebok
  • Leonard R. Wompers vidunderlige hemmelighet (1978)
  • De flyvende hvalers land (1976)

Skoglandserien[rediger | rediger kilde]

  • Skogene kommer (2001)
  • Alvens lengsel (1999)
  • Den vidunderlige leken (1998)
  • Frost og varme (1997)
  • Der skogstiene møtes (1993)
  • Demonene ved elvens munning (1992)
  • Dragebyen (1990)
  • Reisen til den glemte byen (1989)
  • Gutten i dragereiret (1988)

Humor[rediger | rediger kilde]

  • Kunsten å unngå erotiske tilnærmelser 1991
  • Kunsten å tilberede den perfekte makrellsuppe 1991
  • Kunsten å leve lat & tilfreds i en verden som vår 1990
  • Båsen & Co 1988
  • Smilende streker 1986
  • Båsen 1983

Tegneserier[rediger | rediger kilde]

  • Jomsvikingene: Dette var en forløper til den mer kjente tegneserien 1030. Jomsvikingene kom på trykk i Magasinet for Alle i 1964 og på nytt i juli 1967.
  • 1030: Viking-stripeserien 1030 gikk i ukebladet Aktuell fra 1964 til magasinet ble nedlagt i 1974.
  • Berserken: Denne Viking-stripeserien tok over etter 1030.
  • Papegøye-Olsen: Serien gikk i magasinet Vi Menn fra 1966 til 1970. Serien var i starten en-ruters vitser, men utviklet seg etter hvert til flere ruters striper.
  • Den lille jeger: Serien gikk i Magasinet for Alle fra utgave nummer 12 i 1965 til utgave nummer 38 i 1967. Serien varierte mellom å være en-ruters vitser til flere ruters striper.
  • Buskfjompen: Denne tegneserien ble utgitt i tidsskriftet Hjemmet fra 1966 til 1972.
  • Satyren: For bladet Alle Menn tegnet han fra 1967 til 1974 den humor-erotiske stripeserien Satyren.
  • Mannen for sin hatt: Serien gikk i Magasinet for Alle gjennom året 1968 til og med utgivelse nummer 11 i 1969 (mars).
  • Den gode hyrde: Serien ble utgitt sammenhengende i 1 år i Magasinet for Alle fra nummer 12 1969 til utgave nummer 12 i 1970. Serien varierte mellom å være en-ruters vitser til flere ruters striper.
  • Generalen: Serien ble første gang utgitt i Magasinet for Alle fra nummer 22 i 1970. Serien varierte mellom å være en-ruters vitser til flere ruters striper.
  • Stasjon Nexus: Serien ble utgitt i 1976 i boken Nazar 2: Åndeskrift, og ble skrevet av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.
  • Den navnløse indianer: Serien ble utgitt i bladet Western fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1980-tallet.
  • Old: I 1980 ble Hansen premiert av Kirke- og undervisningsdepartementet for tegneserien Old. Den ble utgitt i barnebladet Magne i 1980 og 1981.
  • Morgan Kanes julekveld: Dette var en enkeltstående historie utgitt i Western i 1981.
  • Fabelsvans: Tegneserien ble tegnet på midten av 1980-tallet og gikk bl.a i Kirkens Nødhjelp magasinet.
  • Sjøormen Ruffen: I 1991 laget Thore Hansen en tegneserieversjon av billedbøkene om Sjøormen Ruffen. Denne tegneserien gikk i Bokklubbens Barns medlemsblad, Barnestreken, fra blad nummer 1 til blad nummer 12 dette året. I 2012 utgav Hansen den første julehistorien om Ruffen - tegneserieboken ''Ruffens jul''. Dette var også den første tegneserien som han tegnet en forside til.

Thore Hansen hadde også mange vitsetegninger og tegneseriebidrag i det humoristiske tegneseriebladet KOnK på 1980-tallet. Hansen hadde fra 1988 til 1992 flere bidrag i tegneseriebladet Pyton, bl.a vitsesidene 2 sider ved Thore Hansen og Uten et rødt ord samt tegneseriene om privatdetektiven Harry Slegga.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Thore Hansen har vunnet en rekke priser for arbeidet sitt, bl.a: Kirke- og undervisningsdepartementets tegneseriepris i 1980, Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur hele fem ganger, Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris 2002 og Bokkunstprisen i 2004. I 2007 ble han tildelt «Kong Frederiks Hederspris» av Fredrikstad kommune, der han bor og arbeider.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Fam Ekman 
Vinner av Bokkunstprisen
Neste mottaker:
 Terese Moe Leiner