Den gode hyrde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den gode hyrd malt av Jean-Baptiste de Champaigne.

Den gode hyrde er en perikope man finner i Johannesevangeliet i Bibelen [1] hvor Jesus blir fremstilt som den gode hyrden som ofrer livet for sauene sine. Lignende bildebruk finner man i Salme 23 i Salmene i Bibelens gamle testamente. Bildet av den gode hyrde blir brukt i alle de fire evangeliene for å referere til Jesus som ikke vil miste noen av sauene sine.

Konteksten rundt historien om den gode hyrde (Johannesevangeliet 9:35-41 og 10:22-30) viser at folk rundt Jesus forstod at han mente han var Gud. Bibelforskeren Donald Guthrie mener at jødenes reaksjon, som var å plukke opp steiner for å steine ham, viser at de forstod at Jesus viste til sin egen guddom.

Tidlig kristen kunst[rediger | rediger kilde]

Jesus som den gode hyrde.[2]
Den gode hyrd

Bildet av den gode hyrde er den mest vanlige fremstillingen av Jesus funnet i katakombene i Roma, fra perioden før den kristne kunsten kunne bli mer eksplisitt. Bildet viser en ung mann som bærer et lam på skuldrene sine, og var lånt fra den eldre kriforos-kulten. Av de flyttbare statuene er dem mest kjente nå i Pio Cristiano Museum i Vatikanet, og det er umulig å si om denne egentlig ble laget for å fremstille Jesus. Bildet ble brukt også i århundrene etter at den kristne kunsten ble lovlig i 313. I begynnelsen var bildet sannsynligvis ikke forstått som et portrett, men som et symbol, på linje med andre som ble brukt av de tidlige kristne,[3] og i noen tilfeller kan det også ha vært et bilde som skulle vise til Hermas' hyrde, et populært kristent skrift i det andre århundret.[4][5] På 400-tallet fikk figuren på bildet mer trekk fra den vanlige fremstillingen av Jesus, og det fikk etterhvert også glorie og fin kappe.[6]. Bilder av den gode hyrde hadde ofte med en sau som ble båret på skuldrene, hentet fra lignelsen om den bortkomne sauen i Lukasevangeliet.[7]


Lignelse eller metafor?[rediger | rediger kilde]

Sen romersk marmorkopi av kriforos.

Forfattere som Barbara Reid, Arland Hultgren og Donald Griggs kommenterer at «parables are noticeably absent from the Gospel of John». (Lignelser er bemerkelsesverdig fraværende i Johannesevangeliet.)[8][9][10] Ifølge Catholic Encyclopedias artikkel om lignelser[11] er det ingen lignelser i Johannesevangeliet, og Encyclopædia Britannicas artikkel om Johannesevangeliet sier at Jesu lære i evangeliet ikke inneholder noen lignelser, men tre allegorier.[12] Disse kildene antyder at bildet bedre kan skildres som en metafor enn en lignelse.

Hedensk symbolikk[rediger | rediger kilde]

I den gamle greske kriforos-kulten (Κριοφόρος), er «vær-bæreren» en figur som brukes i forbindelse med ofringen av en vær. Dette blir en epitet til Hermes: Hermes Krioforos.

I to-dimensjonal kunst blir Hermes Krioforos omformet til Kristus-figuren som bærer et lam og går blant sauene sine: «Thus we find philosophers holding scrolls or a Hermes Kriophoros which can be turned into Christ giving the Law (Traditio Legis) and the Good Shepherd respectively».[13] Den gode hyrde er et vanlig motiv i katakombene i Roma og i relieffer på sarkofager, plasser der kristne og hedenske motiver ofte er kombinert og sikker identifikasjon av motivene dermed er vanskelig.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Johannesevangeliet 10:1-21[død lenke]
  2. ^ Grabard, Andre: Christian iconography, a study of its origins, ISBN 0-691-01830-8: «The figure (...) is an allegory of Christ as the shepherd»
  3. ^ Eduard Syndicus; Early Christian Art; s. 21-3, Burns & Oates, London, 1962
  4. ^ Jensen, Robin M. (Oktober 2002): «The Two Faces of Jesus», Bible Review, 17.8
  5. ^ Jensen, Robin M. (2000): Understanding Early Christian Art, Routledge
  6. ^ Syndicus, 130-131
  7. ^ Lowrie, Walter (1947): Art in the Early Church, Pantheon Books, ISBN 1-4067-5291-6, s. 69.
  8. ^ Reid, Barbara (2001): Parables for Preachers. ISBN 0-8146-2550-9 s. 3
  9. ^ Hultgren, Arland J. (2002): The Parables of Jesus. ISBN 0-8028-6077-X. s. 2
  10. ^ Griggs, Donald L. (2003): The Bible from scratch, ISBN 0-664-22577-2. s. 52
  11. ^ «Parables», Catholic Encyclopedia
  12. ^ «Gospel of St. John» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911
  13. ^ Peter and Linda Murray, The Oxford Companion to Classical Art and architecture, s. 475.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]