William Paulet, 1. marki av Winchester
| William Paulet, 1. marki av Winchester | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1483 Fisherton de la Mere | ||
| Død | 10. mars 1572 Basing House | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elizabeth Capell (1509–)[1][2] | ||
| Far | John Paulet | ||
| Mor | Alice Paulet[3] | ||
| Barn | John Paulet, 2nd Marquess of Winchester[1] Chidiock Paulet[4][3] | ||
| Gravlagt | Church of St Mary, Old Basing | ||
| Medlem av | English Reformation Parliament | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
William Paulet, 1. marki av Winchester (født ca. 1483 i Fisherton Delamere i Wiltshire i England, død 10. mars 1572 i Basing House i Basing i Hampshire) var en engelsk statsmann. Han var blant annet rikskansler, og ble gitt flere adelstitler: Baron St John i 1539, jarl av Wiltshire i 1550 og marki av Winchester i 1551.
Familie, barndom og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Han var eldste sønn av John Paulet fra Basing nær Basingstoke og hans hustru, kusinen Alice Paulet. Fødselsåret er uklart, med både 1483 og 1485 oppgitt i kilder.[trenger referanse] Det ble hevdet at han var 97 år da han døde, hvilket tilsier at han ble født i 1474 eller 1475, men dette virker mindre troverdig.[trenger referanse]
Faren hadde hatt militær kommando under det korniske opprøret 1497. Han var overhode for en yngre gren av en gammel slekt i Somerset, som hadde sete i Pawlet eller Paulet ved Bridgwater. Williams oldefar fikk familiens eiendom i Hampshire da han gifte seg med Constance, barnebarn og medarving etter Thomas Poynings, baron St John av Basing.
I 1512, 1519, 1523 og 1527 var William Paulet sheriff i Hampshire. Han ble slått til ridder før utgangen av 1525, og utnevnt til Master of the King's Wards i november 1526. Samme år møtte han i Det kongelige råd.
Han var gift to ganger, og levde lenge nok til å se 103 etterkommere.[trenger referanse] Hans første kone, Elizabeth, var datter av William Chapel som var Lord Mayor of London i 1503. Hun døde 25. desember 1558. De fikk åtte barn, fire av hvert kjønn:
- John Paulet, 2. marki av Winchester
- Thomas Paulet
- Chediok Paulet, guvernør i Southampton under Maria og Elizabeth
- Giles
- Elizabeth
- Margaret
- Margerie
- Eleanor, gift med Richard Pecksall, død 26. september 1558.
Hans andre kone var Winifrid, som døde i 1586. Hun var datter av John Bruges som var alderman i London, og enke etter Richard Sackville, Chancellor of the Exchequer. Winifrid fikk ingen barn med Paulet.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Paulets politiske karriere skjøt fart i 1529, da han ble parlamentsmedlem for Hampshire. I 1532 fulgte han Henrik VIII til Calais, og neste vår var han med Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk da han skulle slutte seg til Frans I av Frankrike for å få audiens hos paven for å diskutere kongens skilsmisse fra Katarina av Aragón. I 1536 fikk han ansvaret for Pamber Forest, og tre år senere ble han baron St John. Han ble også kongelig stedfortreder for Winchester bispedømme, en nær medarbeider av kardinal Thomas Wolsey og venn av Thomas Cromwell.[trenger referanse] Flere andre høye posisjoner fulgte.
I 1535 og 1536 var han en av dommerne under rettssakene mot John Fisher, Thomas More og Anne Boleyns påståtte medsammensvorne. I 1535 ble han også Lord Chamberlain. Han ledet deler av de kongelige styrkene mot Pilgrimage of Grace, et opprør som brøt ut høsten 1536. Deretter fulgte nye embeter og titler i rask rekkefølge: skattmester i det kongelige hushold i 1538, sjef for Court of Wards and Liveries i 1540, ridder av Hosebåndsordenen i 1543, guvernør for Portsmouth og Lord Steward for det kongelige hushold i 1545. I 1546 ble han president for Det kongelige råd, og i Henrik VIIIs testamente ble han navngitt som en av atten menn som skulle fungere som regentråd mens Henriks sønn var mindreårig.
I 1550 støttet han John Dudley, jarl av Warwick mot Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. Som belønning for dette fikk han jarledømmet Winchester og Somersets embete som riksskattmester.[trenger referanse] Da Warwick i 1551 ble hertug av Northumberland fikk Paulet markitittel. Seks uker etter var han kongens stedfortreder under rettssaken mot Somerset.
Dudley og Paulet sies å ha styrt hoffet under den mindreårige Edvard VI.[trenger referanse] Paulet ble beskyttet for å støtte hertugens forsøk på å endre tronfølgeordningen for å sikre Lady Jane Greys posisjon, selv om han faktisk var sterkt mot en slik endring.[trenger referanse] I mars 1554, etter kroningen av Maria I, bekreftet dronningen alle hans posisjoner selv om han hadde vært nært tilknyttet Dudley. Sistnevnte ble noe senere henrettet for høyforræderi. Etter Marias død fortsatte han som riksskattmester og i andre posisjoner. Så sent som i 1559 og 1566 var han speaker i Underhuset, selv om han var over 70 år gammel. Paulet klarte å holde seg inne også med Elizabeth I. Sent i sitt liv motsatte han seg en protestantisk reformasjon slik man hadde hatt på kontinentet, av frykt for et brudd med Spania.[trenger referanse]
Da han døde i høy alder var han fortsatt aktiv. Han døde i sitt hjem, Basing House, den 10. mars 1572, og ble gravlagt i sognekirken i Basing.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p114.htm#i1135, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Henry Guildford |
Comptroller of the Household |
Etterfølger: John Russell |
| Forgjenger: William Sandys |
Lord Chamberlain |
Etterfølger: Thomas Wentworth |
| Forgjenger: William Fitzwilliam |
Skattmester i det kgl. hushold |
Etterfølger: Thomas Cheney |
| Forgjenger: Charles Brandon |
Lord Steward |
Etterfølger: John Dudley |
| President for Det kongelige råd | ||
| Forgjenger: Thomas Wriothesley |
Vokter av det store riksseglet (1547)
|
Etterfølger: Richard Rich, 1. baron Rich |
| Forgjenger: Ny opprettelse |
Baron St John |
Etterfølger: John Paulet |
| Jarl av Wiltshire | ||
| Marki av Winchester |