Thomas II Preljubović
| Thomas II Preljubović | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Ioánnina | ||
| Død | 23. des. 1384 Ioánnina | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Ektefelle | Maria Angelina Dukaina Palaiologina | ||
| Far | Preljub | ||
| Barn | Irina Preljubovitsj | ||
| Nasjonalitet | tsarriket Serbia Østromerriket | ||
Thomas II Preljubović eller Thomas Komnenos Palaiologos (serbisk: Тома Прељубовић, gresk: Θωμάς Κομνηνός Παλαιολόγος) var hersker (despot) i Despotatet Epirus med hovedsete i Ioannina (i det nåværende Hellas) fra 1366 til sin død 23. desember 1384. Han ble også kalt «Albaner-slakteren» på grunn av sin brutale framferd mot albanerne i området[1].
Biografi[rediger | rediger kilde]
Thomas var sønn av «caesar» Gregorios Preljub som var serbisk guvernør i Thessalia og som døde i 1355 eller 1356. Hans mor var Irene, datter av tsar Stephen Uroš IV Dušan av Serbia[2] og hans kone Helena.
Etter Gregorius’ død hevdet enken Irene kravet på Thessalia på vegne av sønnen Thomas, men de ble nødt til å flykte til Serbia under framrykkingen til den tidligere avsatte despoten Nikeforos II Orsini i 1356. I Serbia giftet Irene seg med den serbiske lederen Radoslav Hlapen i Èdessa, og han overtok ansvar for Thomas.
Under fraværet til Thessalias nye hersker Simeon Uroš Palaiologos som var i Epirus i 1359 - 1360 invaderte Radoslav Hlapen Thessalia og prøvde å innsette Thomas som hersker. Selv om Simeon klarte å stanse invasjonen ble han likevel tvunget til å gi fra seg Kastoria til ham. Han måtte også godkjenne ekteskap mellom sin datter Maria og Thomas Preljubović, mens Radoslav Hlapen på sin side anerkjente Simeons suverenitet i de resterende områdene. Simeon innså også at han selv ikke klarte å opprettholde makten i hele Epirus, og han innsatte lokale albanske ledere til å styre i Arta og Akarnania. I 1366 krevde innbyggerne i Ioannina, den siste store befestningen som Simeon hadde igjen i Epirus, at han utnevnte en guvernør som kunne beskytte byen mot albanske klanmedlemmer som hadde kontroll på landsbygda i området.
Simeon Uroš svarte ved å utpeke Thomas som sin guvernør og han kom til Ioannina en gang i 1366 eller 1367. Thomas’ regjeringstid i Epirus beskrives i den såkalte Ioanninas krønike (Chronicle of Ioannina), som er som er svært skeptisk[3] og direkte fiendtlig mot Thomas Preljubović.[4]. Han framstilles som en grusom og lunefull tyrann. Thomas ranet til seg en del av kirkens eiendeler og sendte til Serbia. I 1382 sendte herskeren i Konstantinopel Johannes V Palaiologos en utsending til Ioanninas erkebiskop Mattheus som utnevnte Thomas til «despot» på keiserens vegne. Ikke desto mindre kom Thomas i krangel med erkebiskopen og utviste ham fra Ioannina.
Thomas ble beskyldt for å forfølge den lokale adelen som flere ganger prøvde å gjøre opprør mot ham. Thomas beslagla både kirkelig og privat eiendom, og innførte også flere nye skatter. Han førte en hard og kompromissløs kamp mot albanerne i Arta og Akarnania.
Herskeren i Arta, Peter Losha beleiret etter hvert Thomas og tvang ham til å avslutte konflikten. Thomas måtte også gifte bort sin datter til Loshas sønn i 1370[5]. Peter Losha døde av pesten i Arta i 1374, og Johannes Spata overtok makten. Han mente at han ikke nå var bundet av fredsavtalen med Thomas, og han beleiret Ioannina og herjet i landet. Thomas forhandlet fram fred ved å tilby giftermål mellom albanerlederen Johannes Spata og sin egen søster Helena, men beleiringen av Ioannina ble videreført av den albanske Malakasi-klanen[6].
Thomas fortsatte motstanden, og han vendte seg til frankerne og deretter til osmanerne for hjelp. De sistnevnte reagerte raskt og sendte militær støtte i 1381. Thomas benyttet hjelpen godt og gjenerobret flere befestninger fra albanerne mellom 1381 og 1384. Hans hensynsløshet i disse kampene ga ham tilnavnet «albaner-slakteren».
På hjemmebane hadde Thomas kommet på kant med sin kone Maria som sto bak en konspirasjon mot ham. Den 23. desember 1384 ble Thomas myrdet av sine vakter, og befolkningen i Ioannina sverget troskap til Maria som herskerinne. Hun fikk hjelp av sin bror Johannes Uroš Doukas Palaiologos som rådgiver. Johannes Uroš var munk under navnet Joasaph. Han rådet Maria til å gifte seg med Esau de' Buondelmonti, en latinsk adelsmann som var blitt fengslet av Thomas i 1379. Det er blitt hevdet at Maria var blitt forelsket i fangen på et tidligere tidspunkt, og at dette kan være bakgrunnen for drapet på ektemannen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Med en ukjent elskerinne hadde Thomas II Preljubović minst en datter:
- Irene, som giftet seg med den opprinnelig albanske guvernøren Johannes Losha av Arta, og døde i 1374 eller 1375.
Med sin kone Maria Angelina Doukaina Palaiologina hadde Thomas II muligens en sønn:
- Preljub (Prealoupes), som må ha dødd ganske ung.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 21. juli 2017.
- ^ J. V. A. Fine"The Late Medieval Balkans, A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest" (1994), s. 346
- ^ Nicol, Donald MacGillivray (1984). The Despotate of Epiros, 1267-1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge University Press. s. 143. ISBN 978-0-521-26190-6. «The Chronicle of Ioannina is deeply prejudiced against Thomas Preljubovic.»
- ^ Ellis, Steven G.; Klusáková, Lud'a (2007). Imagining Frontiers, Contesting Identities. Edizioni Plus. s. 139. ISBN 978-88-8492-466-7. «...the Chronicle of Ioannina, hostile to Thomas Preljubovic...»
- ^ Nicol 1984, s. 146.
- ^ Nicol 1984, s. 147.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press,
- Miller, William (1908), The Latins in the Levant, a History of Frankish Greece (1204–1566), New York: E.P. Dutton and Company
- Nicol, Donald MacGillivray (2010), The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages, Cambridge University Press, , https://books.google.com/books?id=XIj0FfKto9AC
- Soulis, George Christos (1984), The Serbs and Byzantium during the reign of Tsar Stephen Dušan (1331–1355) and his successors, Dumbarton Oaks,
| Forgjenger Simeon Uroš Palaiologos |
Despot av Epirus 1367–1384 |
Etterfølger Maria Angelina Dukaina Palaiologina |