Hemmelig valg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stemmeavlukke med ulike valglister

Hemmelig valg, eller hemmelig avstemning, er en valgmetode der en velger avgir stemme uten at andre vet hva velgeren stemte. FN slår fast i verdenserklæringen om menneskerettigheter 21.3 at: Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte. [1] Hemmelig valg, eller hemmelig avstemning, kan brukes sammen med forskjellige valgordninger, og i går i utgangspunktet ut på at en velger skriver sitt valg på et stykke papir som så blandes sammen med andre stemmesedler i en forseglet boks. I praksis må velgere ha et avlukke der stemmesedler kan velges og/eller endres, og stemmesedlene må være slik at de ikke kan knyttes mot velgeren etter at de er fylt ut og levert.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge anses hemmelig valg å være et hovedprinsipp for frie og demokratiske valg, og formålet med valgloven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. [2]. For å sikre hemmelige valg sier valgloven at: Velger skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.[3]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Elektronisk stemmegivning, eller stemming via post, oppfyller til tider ikke kravet om hemmelig valg ettersom stemmegiveren ikke nødvendigvis er alene når stemmen avgis. [4]

I Estland har partiet Viimane Erakond som mål å ha åpne stemmesedler. De er kritiske til den estiske formen for e-valg og mener at det beste er å avvikle ordningen med hemmelig stemmegivning.

I USA har det vært brukt stemmesedler som rives av en ring-blokk. Antall stemmesedler som er revet av skal da stemme med antall stemmesedler som er levert, og i noen tilfeller har stemmesedlene vært nummerert. Det gjør det enklere å oppdage falske stemmesedler, men også mulig å identifisere stemmesedlene. En distriktsdomstol har som følge av dette slått fast at den amerikanske grunnloven ikke gir rett til hemmelig stemmeseddel.

Mennesker med noen typer nedsatt funksjonsevne trenger hjelp til å velge eller fylle ut stemmesedler. Dersom andre hjelper til med dette er valget ikke nødvendigvis å anse som hemmelig.

Referanser[rediger | rediger kilde]