Thomas Griffiths
| Thomas Griffiths | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1791 London | ||
| Død | 19. aug. 1847 (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1814–), katolsk biskop (1833–) | ||
| Embete |
| ||
Thomas Griffiths (født 2. juni 1791 i Southwark i London, død 12. august 1847 ved Golden Square i Soho i London) var en engelsk katolsk apostolisk vikar og biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
I juli 1814 ble han presteviet i St. Edmunds College i Ware i Hertfordshire. Fire år etter ble han valgt som dets president, i en alder av 27 år. Han styrte colleget i 15 år, og gjorde meget for å sikre dets finansielle grunnlag.
Titulærbiskop, apostolisk vikar av London District[rediger | rediger kilde]
Den 30. juli 1833 ble han utnevnt til koadjutorapostolisk vikar av London District og titulærbiskop av Oleana. Hans bispevielse fant sted den 28. oktober 1833 i St. Edmunds College ved James Yorke Bramston, apostolisk vikar av London District, assistert av Thomas Penswick, apostolisk vikar av Northern District, og Thomas Walsh, apostolisk vikar av Midland District. Den 11. juli 1836 ble han den da avdøde Bramstons etterfølger i London District.[trenger referanse]
En biografisk skisse av en av hans prester beskriver Griffiths som «… taus, meditativ, intetsigende, ustøtende, alltid for glad til å tjene og forplikte alle; tålmodig, utholdende, tilgivende; uberørt av nedlatenhet, uvennlighet eller til og med fornærmelser - en mann etter Guds eget hjerte, fullt av tro, av håp, av kjærlighet; ikke en ting i dag og en annen i morgen, men alltid konsekvent og den samme.»[1]
Agitasjonen for et regulært katolsk hierarki i England ble mer og mer uttalt, og som et foreløpig tiltak ble de fire kirkelige «Districts» som England hadde vært delt inn i siden James II av Englands regjeringstid i 1840 delt opp til åtte. Dr. Griffiths beholdt det nye London-distriktet. Kort tid etter dette begynte Oxford-bevegelsen å gjøre seg gjeldende, og de tilhørende katolske konverteringer; immigrasjonen av irske katolikker vokste samtidig. Den katolske veksten av de britiske koloniene, hvorav mange inntil nylig hadde vært styrt som en del fra London-distriktet, brakte ham i kontakt med regjeringen. I alle disse sfærer utførte Griffiths sine plikter med praktisk sans; og (ifølge biskop Ullathorne) var dette grunnen til at etableringen ble utsatt.[2]
Han døde noe uventet i august 1847 i en alder av 57 år, og ble bisatt i St. Mary Moorfields og levningene ble senere overført til St. Edmunds College i en kapell tegnet av Augustus Pugin.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
- Biskop John Douglass (1743-1812) *1790
- Biskop William Poynter (1762-1827) *1803
- Biskop James Yorke Bramston (1763-1836) *1823
- Biskop Thomas Griffiths (1791-1847) *1833[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Father Thomas of St. George's, Southwark. "Saint George's and the Late Bishop Griffiths", The New Catholic Weekly Magazine, August 28, 1847, s. 266Mal:PD-notice
- ^ Ward, Bernard. "Thomas Griffiths." The Catholic Encyclopedia Vol. 7. New York: Robert Appleton Company, 1910. 11. januar 2019
- ^ catholic-hierarchy.org grif, lest 19. juni 2023