Theanolte Bähnisch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theanolte Bähnisch
Født25. apr. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bytom[5]
Død9. juli 1973[1][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Hannover[6]
BeskjeftigelseJurist, politiker (–1964) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands[7]
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Niedersachsens fortjenstorden[7]

Dorothea «Theanolte» Bähnisch, opprinnelig Nolte (1899–1973) var en tysk jurist, kvinnesaksforkjemper og politiker (SPD). Hun brøt barrierer som kvinne i den tyske offentlige forvaltning, både før og etter andre verdenskrig. Hun ble etter krigen som første kvinne, regjeringspresident i et regierungsbezirk, omtrent tilsvarende en norsk statsforvalter. Under krigen ble hun kjent som en uredd advokat for undertrykte tyske borgere og deres interesser, herunder jøder. Etter krigen organiserte hun en tverrpolitisk kvinneorganisasjon, som hun bevisst knyttet til den borgerlige, tyske kvinnebevegelse.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dorothea Nolte ble født 25. april 1899 i daværende Beuthen i Oberschlesien som datter av gymnaslærer Franz Nolte og hans hustru Therese, født Kalthoff. Senere vokste hun opp i Warendorf i Nordrhein-Westfalen. Hun studerte jus i Westfälische Wilhelms-Universität i Münster, og arbeidet siden i Merseburg før hun avla den andre statseksamen i jus. Siden arbeidet hun i den prøyssiske forvaltning og i politiet i Berlin og endelig som rådgiver for delstatsregjeringen. For å nå måtte hun selv møte opp på kontoret til innenriksministeren i Berlin. I 1927 giftet hun seg med sin kollega Albrecht Bähnisch, men fortsatte å bruke sitt fantasifornavn Theanolte. Etter ekteskapsinngåelsen var hun i noen år hjemmeværende husmor med to barn.[8]

Hennes mann Albrecht Bähnisch som også var sosialdemokrat, ble i 1933 avskjediget fra sin stilling. Familien reiste deretter til Berlin og åpnet der et advokatkontor. De opptrådte på vegne av mennesker som var forfulgt, enten som følge av sin konfesjon eller politiske innstilling. I perioden 1933 til 1934 representerte Theanolte Bähnisch blant annet fotoforretningen som var eid av den kjente jødiske fotografen Lotte Jacobi. Jacobi hadde emigrert til USA. Hun ble kjent for sin uredde opptreden i forhandlingene med Gestapo. Omfanget av hennes øvrige motstandskamp er lite dokumentert. Hun hevdet selv at hun hadde et eget forlag kalt Freiheitsverlag (frihetsforlaget), der hun trykket skrifter med kritikk av nasjonalsosialistene. Det er utvilsomt at hun fra 1939 var medlem av motstandsgruppen til Ernst von Harnack, og at hun holdt kontakt med jødiske kvinner. Hennes mann ble innrullert i 1939, og i 1943 meldt savnet i Russland. Han kom siden aldri til rette. Theanolte Bähnisch ble i Berlin til like før krigens slutt, mens barna oppholdt seg hos slektninger i Köln.[8]

Etter andre verdenskrig ble hun som første kvinne regjeringspresident, en forvaltningsansatt som leder av styret (regjeringen) i et regierungsbezirk, som er fylket i en delstat. Stillingen kan sammenliknes med en norsk statsforvalter.[9] Det dreide seg om Regierungsbezirk Hannover. Hun opptrådte på vegne av delstaten Niedersachsen i føderale saker ved gjenoppbygging og utvikling av delstaten. Hun var i kraft av sin stilling samtalepartner med de britiske okkupasjonsmyndighetene i gjenoppbygningssaker og saker som gjaldt flyktninger og fordrevne.[10]

Hun ble også kjent for sitt engasjement for utviklingen av en vesttyske kvinnebevegelse. Hun grunnla i 1949 Deutscher Frauenring (Den tyske kvinnekretsen), i konserthuset i Bad Pyrmont.[10] I første omgang ble kvinnekretsen bygget opp i den britiske okkupasjonssonen, for deretter å bli en organisasjon som dekket hele landet. Organisasjonen eksisterer fortsatt per 2021, og er del av et internasjonalt kontaktnett. I starten var Deutscher Frauenring under Bähnisch ledelse også preget av en sterk antikommunistisk linje. Deutscher Frauenring knyttet seg bevisst til Bund Deutscher Frauenvereine, paraplyorganisasjonen for den borgerlige tyske kvinnebevegelsen. Begge organisasjoner ønsket å representere kvinnene overfor lovgiverne på et tverrpolitisk og konfesjonsløst plan, og begge arbeidet med avklaringen av kvinnenes statsborgerlige rettigheter. Deutscher Frauenring arbeidet på flere områder med å bringe lovene i samsvar med den tyske grunnloven fra 1949. Det gjaldt særlig grunnlovens artikkel 3 som blant annet fastslår likeverdet mellom kvinner og menn.[10]

Æresbevisinger[rediger | rediger kilde]

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[11]

En plass er oppkalt etter henne i Bad Pyrmont.[12] Theanolte-Bähnisch-Weg finnes i Langenhagen, Hannover.[13] I Berlin finnes Theanolte-Bähnisch-Straße i Mitte. Den forbinder Otto-Braun-Straße med Bernhard-Weiß-Straße.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002882, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17786812n[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 1695, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Hanover City Lexicon, side(r) 42[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b «Theanolte Bähnisch». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 16. november 2021. 
  9. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 16. november 2021. 
  10. ^ a b c «frauenorte niedersachsen | Theanolte Bähnisch». www.frauenorte-niedersachsen.de. Besøkt 15. november 2021. 
  11. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
  12. ^ «Jubiläum 2019 – Deutscher Frauenring» (tysk). Besøkt 16. november 2021. 
  13. ^ «Theanolte-Bähnisch-Weg 30855 Langenhagen Kaltenweide». www.strassenkatalog.de (tysk). Besøkt 16. november 2021. 
  14. ^ «Theanolte-Bähnisch-Weg 30855 Langenhagen Kaltenweide». www.strassenkatalog.de (tysk). Besøkt 16. november 2021.