The Last Jaws

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det am. rockebandet, se Great White (band).
The Last Jaws
orig. L' Ultimo squalo
Generell informasjon
SjangerSkrekk
Utgivelsesår1981
Prod.landItalia
Lengde1 t. 28 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (2008) (Norge)
Bak kamera
RegiEnzo G. Castellari
ProdusentEdward L. Montoro
Ugo Tucci
ManusforfatterMarc Princi
MusikkGuido De Angelis
Maurizio De Angelis
SjeffotografAlberto Spagnoli
KlippGianfranco Amicucci
Foran kamera
MedvirkendeJames Franciscus
Vic Morrow
Prod.selskapFilm Ventures International
Premiere2. april 1981 (Italia)
5. mars 1982 (USA)
7. juli 2008 (Norge) (DVD)
Eksterne lenker

The Last Jaws (originaltittel: L' Ultimo squalo) er en engelskspråklig italiensk skrekkfilm fra 1981 regissert av Enzo G. Castellari. Hovedrollene spilles av James Franciscus og Vic Morrow. Filmen handler om en hvithai som terroriserer en liten kystby hvor et mesterskap i vindsurfing er like rundt hjørnet.

Den er også kjent under titler som The Last Shark og Great White.

Filmen ble trukket fra amerikanske kino etter kort tid fordi Universal anklaget den for å være en plagiat av Spielbergs Haisommer.

Handling[rediger | rediger kilde]

Det er sommer og sol, og den lille kystbyen Port Harbor er klar for å arrangere sin årlige konkurranse i vindsurfing. Idyllen blir imidlertid brutalt ødelagt da en blodtørstig hvithai plutselig dukker opp. Siden den lille byen livnærer seg på turisme er styresmaktene lite villing til at hendelsene skal komme ut. En forfatter som har haier som interessefelt og en sjømann bestemmer seg for å tilintetgjøre haien, samtidig som vindsurfing-konkurransen går av stabelen.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Distribusjonen av denne filmen ble stoppet i Nord-Amerika kort tid etter utgivelsen på grunn av påstander om plagiat fra Universal Pictures som vant et søksmål mot filmen. Beskyldningene gikk ut på at den var en kopi av Steven Spielbergs Haisommer fra 1975. Filmen har siden ikke blitt utgitt på video eller vist på TV i USA.[1]

Filmen gjorde det bra på amerikanske kinoer den korte tiden den gikk, og spilte inn 18 millioner dollar på en måned, noe som fikk det til å se ut som om at en her hadde med en av 1980-tallets største kassasuksesser å gjøre.[2] Dette var også hovedårsaken til at Spielberg og Universal Studios trakk filmen for retten med beskyldninger om plagiat.[3]

AllMovie har gitt den 2,5 av 5 stjerner.[4]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men en svensk versjon var tilgjengelig på video på starten av 1980-tallet. Den ble utgitt av det svenske Hem Video Film rundt 1982-83 under tittelen: Jättehajen – Vindsurfarnas skräck[5] I 2008 ble den lansert på DVD i Norge under tittelen The Last Jaws.[6]

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Murray, Noel (april 2006). «Rough justice». Timeout New York. Besøkt 14. mai 2008. «...Great White, was sued out of existence by Universal Pictures» 
  2. ^ «The Last Jaws - 1981». Filmweb.no. Besøkt 18. mai 2018. 
  3. ^ «Great White». Horror Film Wiki (engelsk). Besøkt 18. mai 2018. 
  4. ^ «Great White (1980) - Enzo G. Castellari | Synopsis, Characteristics, Moods, Themes and Related | AllMovie». AllMovie. Besøkt 18. mai 2018. 
  5. ^ «Jättehajen - Vindsurfarnas skräck». Filmpunkten. Besøkt 14. mai 2008. 
  6. ^ «The Last Jaws - DVD - Film - CDON.COM». archive.is. 27. mai 2012. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 18. mai 2018. «Utgivelsesdato: 2008-07-07» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]