Thaddée Nsengiyumva
| Thaddée Nsengiyumva | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mars 1949 Burera District | ||
| Død | 5. juni 1994 (45 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1975–), katolsk biskop (1988–) | ||
| Embete |
| ||
Thaddée Nsengiyumva (1949–1994) var en katolsk biskop av Kabgayi i Rwanda. Han ble drept under folkemordet i Rwanda.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Thaddée Nsengiyumva ble ordinert til prest den 20. juli 1975.
Koadjutorbiskop av Kabgayi
[rediger | rediger kilde]Den 18. november 1987 ble han utnevnt til koadjutorbiskop av Kabgayi, og han ble ordinert til biskop den 31. januar 1988.
Biakop av Kabgayi
[rediger | rediger kilde]Han ble biskop av Kabgayi den 8. oktober 1989, og etterfulgte da André Perraudin.[1]
I desember 1991 utstedte Nsengiyumva hyrdebrevet «Convertissons-nous pour vivre ensemble dans la paix» der han sa at det ikke ble gjort noen seriøse anstrengelser for å løse konflikten mellom hutu- og tutsi-folkene, og sa at politiske attentater var blitt vanlige.[2] Dokumentet var selvkritisk, og sa at kirken ikke hadde gjort nok for å hjelpe folket, og hadde blitt medskyldig i regimets system.[3]
Etter at folkemordet begynte i 1994, appellerte Nsengiyumva, som var president for bispekonferansen i Rwanda, gjentatte ganger for å stoppe drapene.[4] Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICRC, prøvde han å hjelpe mange krigsfordrevne rundt og inn i bispedømmet. Imidlertid utstedte han den 16. april et brev som generelt ble antatt å støtte hutu-regjeringen mot tutsi-opprøret.[5] Den 8. juni 1994 ble Thaddée Nsengiyumva myrdet ved Gakurazo[6] av soldater fra den rwandiske patriotiske hær.[7] Erkebiskopen av Kigali, Vincent Nsengiyumva og biskop Joseph Ruzindana døde sammen med ham.[8] Ti prester ble også drept. Det skulle bli hevdet at Thaddée Nsengiyumva ble drept ved et uhell, og at det virkelige målet var hans navnebror Vincent Nsengiyumva. Dette er ikke plausibelt, siden de to mennene ble drept sammen.[6]
Militæret sa senere at de trodde prelatene var involvert i drapene på familiene deres.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602)
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611)
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622)
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632)
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642)
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679)
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698)
- Pave Benedikt XIII (1649-1730)
- Pave Benedikt XIV (1675-1758)
- Pave Klemens XIII (1693-1769)
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793)
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802)
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830)
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J (1785-1841)
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876)
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903)
- Pave Pius X (1835-1914)
- Pave Benedikt XV (1854-1922)
- Kardinal Willem Marinus van Rossum, C.SS.R. (1854-1932) *1918
- Erkebiskop Giovanni Battista Dellepiane (1889-1961) *1929
- Biskop Aloys Bigirumwami (1904-1986) *1952
- Erkebiskop André Perraudin M. Afr. (1914-2003) *1956
- Biskop Thaddée Nsengiyumva (1949-1994) *1989[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Perraudin 2003, s. 69.
- ^ Peterson 2001, s. 274.
- ^ Desouter 2007, s. 81.
- ^ Desouter 2007, s. 89.
- ^ Coret & Verschave 2005, s. 291.
- ^ a b Sibomana & Guilbert 2008, s. 103.
- ^ Lewis 1994.
- ^ Desouter 2007, s. 90.
- ^ https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/nset.html, lest 15. august 2024
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cheney, David M. (5. september 2012). «Bishop Thaddée Nsengiyumva». Catholic Hierarchy. Besøkt 21. mars 2013.
- Coret, Laure; Verschave, Francois-Xavier (1. januar 2005). L'horreur qui nous prend au visage - L'Etat français et le génocide au Rwanda. KARTHALA Editions. ISBN 978-2-8111-3925-4. Besøkt 21. mars 2013.
- Lewis, Paul (12. juni 1994). «June 5–10: New Atrocities in Africa; Three Bishops and 10 Priests Are Slaughtered in Rwanda As Tribal Killings Go On». The New York Times.
- Desouter, Serge (Mai 2007). Rwanda le procès du FPR: Mise au point historique. Harmattan. s. 89. ISBN 978-2-296-16303-4. Besøkt 21. mars 2013.
- Perraudin, André (2003). "Par-dessus tout la charité": un évêque au Rwanda : les six premières années de mon épiscopat (1956-1962). Editions Saint-Augustin. ISBN 978-2-88011-295-0. Besøkt 21. mars 2013.
- Peterson, Scott (1. september 2001). Me Against My Brother: At War in Somalia, Sudan, and Rwanda : a Journalist Reports from the Battlefields of Africa. Routledge. ISBN 978-0-415-93063-5. Besøkt 21. mars 2013.
- Sibomana, André; Guilbert, Laure (2008). Gardons espoir pour le Rwanda: suivi de enquête sur la mort d'André Sibomana, par Hervé Deguine. Harmattan. ISBN 978-2-296-04164-6. Besøkt 21. mars 2013.