Terje Boye Hansen
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Terje Boye Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mars 1946 Oslo | ||
| Død | 5. nov. 2025[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, fagottist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (2020)[2] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fagott | ||
Terje Boye Hansen (1946–2025) var en norsk dirigent og fagottist. Han var ansatt ved Den norske opera fra 1968 hvor han virket som solofagottist fram til 1990 og som kapellmester fra 1993. Han var sjefsdirigent i Kristiansand symfoniorkester fra 2001 til 2006.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hansen ble utdannet som fagottist, musikkpedagog og dirigent. Etter studiene ble han i 1968 ansatt ved Den Norske Opera som fagottist, og som solofagottist fra 1980. I tillegg til musikerjobben hadde han dirigentoppgaver både i Norge og utlandet – blant annet for Den Norske Opera.
Etter å ha avsluttet sitt orkestervirke i 1990 ble han i 1993 igjen tilknyttet Den Norske Opera, denne gang som dirigent.
Hans repertoar omfattet en rekke operaer og operetter, samt en rekke balletter (Carmen, La traviata, Madama Butterfly, Hänsel und Gretel, Don Giovanni, Cosi fan tutte, Tryllefløyten, Ildfuglen, Vårofferet).
Han hadde oppdrag for radio og TV og engasjementer i Storbritannia, Tyskland, Sør-Afrika, Russland, Polen og Sverige.
Han turnerte i Norge, Finland, Danmark, Tyskland og Italia med Den Norske Opera, bl.annet med balletten The Tempest av Arne Nordheim og Glen Tetley, og i London med Prokofievs Romeo og Julie. Høsten 1988 mottok han prisen som «Festivalens dirigent» ved den internasjonale festivalen Neue Musiktheaterwerkstatt, arrangert som en del av Kulturstadt Berlin 88.[trenger referanse]
I de senere år la Hansen ned en stor innsats for å gjøre glemte deler av norsk musikkhistorie kjent for dagens publikum. Særlig jobbet han mye med norsk romantisk musikk rundt forrige århundreskifte, også kjent som gullalderen i norsk musikkhistorie. Dette gjenspeiles tydelig i listen over plateutgivelser med Hansen som musikalsk leder. Blant komponistene han dro fram i lyset var Hjalmar Borgstrøm og Sigurd Islandsmoen.[trenger referanse]
Hansen ble i 2020 tildelt Kongens fortjenstmedalje.[3]
I 2021 ble han utnevnt til æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.[4]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Hjalmar Borgstrøm: Thora paa Rimol, med TSO (Simax)
- Egil Hovland: Fange og fri, med DNO / KORK (Simax)
- Sigurd Lie: Symfoni og andre verk, med KSO / (2L)
- Kjell Flem: Ultima Thule Symfonisk dikt, med BFO (Aurora)
- Sigurd Islandsmoen: Requiem, med KSO / Det norske solistkor (2L)
- Hjalmar Borgstrøm: Symfoniske dikt, Fiolinkonsert med Norrlandsoperan / Jonas Båtstrand / Nils Anders Mortensen (Simax)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ URL www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 13. juni 2020.
- ^ «Norsk Tonekunstnersamfund - For solister og kammermusikere». Norsk Tonekunstnersamfund. Besøkt 15. september 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Terje Boye-Hansen i Scenewebarkivet
- Terje Boye Hansen hos Den norske opera
- Terje Boye Hansen hos MIC