Tel Dan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra utgravningene av Tel Dan, oldtidsporten.

Dan (hebraisk: תל דן) er en by nevnt i Bibelen, beskrevet som den nordligste byen i kongedømmet Israel, tilhørende Dans stamme. Byen er lokalisert på en høyde i øvre Galilea i det nordlige Israel. Den er identifisert med tillegget tel kjent som Tel Dan («Dans høyde») eller Tel el-Qadi («Dommernes haug», på arabisk تل القاضي, noe som er bokstavelig oversettelse av det hebraiske navnet Tel Dan, hvor «Dan» betyr «dommer» (høvding) i Israel.

På dette arkeologiske stedet ble det i 1993 og 1994 funnet tre fragmenter av en kongelig stele, Tel Dan-stelen, skrevet på arameisk. Stelen dateres til siste halvdel av 800-tallet f.Kr. I stelens innskrift hevder en arameisk konge eller hærfører at han har slått «Davids hus». Noen tolker det som kongen av Jerusalem og kongen av Israel i krig. Dette kan være den eldste omtale av kong David som finnes utenfor Bibelen, og den eldste omtale av Israel fra en utenombibelsk kilde i Levanten.

Identifikasjon[rediger | rediger kilde]

Dan ble først identifisert av den amerikanske bibelforskeren Edward Robinson i 1838, og har siden blitt identifisert med det arkeologiske stedet Tel Dan hvor Dommernes bok 18:27-29 hevder var kjent som Lajisj før den ble erobret av Dans stamme,[1] mens den i Josvas bok 19:47 ble kalt for Lesjem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Provan, Iain William; Long, V. Philips; Longman, Tremper (2003): A Biblical History of Israel. Westminster John Knox Press. ISBN 0664220908. ss. 181–183
Israels geografi-stubbDenne Israels geografi-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.