Edward Robinson
| Edward Robinson | |||
|---|---|---|---|
_cropped.jpg) | |||
| Født | 10. apr. 1794[1][2][3][4] Southington (Connecticut) | ||
| Død | 27. jan. 1863[1][2][3][4] (68 år) New York (New York)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, arkeolog, antropolog, geograf, oversetter, teolog, universitetslærer, bibelforsker | ||
| Utdannet ved | Hamilton College | ||
| Ektefelle | Therese Albertine Luise Robinson | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Patron’s Medal (1842) (neste: Julian Symonds, forrige: John Wood)[6] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Signatur | |||
 | |||
_(14781645942).jpg)
Edward Robinson (født 10. april 1794 i Southington i Connecticut i USA, død 27. januar 1863 i New York) var en amerikansk protestantisk teolog og forsker som blant annet spesialiserte seg på Det Hellige Land. Han ble omtalt «Father of Biblical Geography» og «Founder of Modern Palestinology».[7]
Lig og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Edward Robinson vokste opp på et gårdsbruk. Hans far var pastor i en kongregasjonalistisk menighet i Southington i fire tiår.
Den yngre Robinson underviiste på skoler i East Haven og Farmington i 1810–11 for å spare opp penger til college. Han fikk på Hamilton College i Clinton i delstaten New York, der hans morfar, Seth Norton, var professor,[8] og tok eksamen i 1816.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1830 ble Robinson, etter omfattende reiser og studier ved flere utenlandske universiteter, ekstraordinær teologiprofessor og bibliotekar ved det teologiske seminari i Andover i Massachusetts. Der begynte han å utgi et teologisk tidsskrift, Biblical repository, som imidlertid i 1851 gikk inn i tidsskriftet Bibliotheca sacra, som han selv og professorene Bela Bates Edwards, Edwards Amasa Park og Taylor redigerte.
Av helsegrunner tok han avskjed fra sin undervisningsstilling i 1833, og forfattet flere vitenskapelige teologiske arbeider. Særlig verdi fikk hans gresk-engelske ordbok til Det nye testamente (1836). I 1837 ble han professor i teologi ved det presbyterianske universitetsseminaret i New York, dog med forbehold om at han før sin tiltreden skulle få bruke noen år på en forskningsreise i Det Hellige land.
Etter den reisen ga han ut avhandlingen Biblical researches of Palestine (utgitt samtidig i England og USA, og i 1841 også på tysk i Robinson egen oversettelse), et arbeid som ble ansett som epokegjørende og som førte til at han i 1842 fikk doktorgraden i teologi ved universitetet i Halle samt en juridisk doktorgrad ved Yale College i New Haven 1844.
Etter nok en reise i Palestina i 1852 fremla han forskningsresultatene fra denne reise i Later Biblical Researches (1856), som i 1867 ble inntatt i det tredje opplaget av verket Biblical researches of Palestine.
Hans Physical geography of the Holy land ble utgitt posthumt i 1865. I 1863 ble det publisert en biografi om Robinson som skrevet av H. B. Smith og Hitchcock.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Dictionary of the Holy Bible for the Use of Schools and Young Persons (Boston, 1833)
- Greek and English Lexicon of the New Testament (1836; last revision, New York, 1850), basert på Clavis Philologica Novi Testamenti av Christian A. Wahl.
- Biblical Researches in Palestine and Adjacent Countries
- A Harmony of the Gospels in Greek in the General Order of Le Clerc and Newcome, with Newcome's Notes: Printed from the Text with the Various Readings of Knapp (1834)[9]
- Greek Harmony of the Gospels (1845; second edition, 1851). Den greske tekst er Textus Receptus av Elzevir (reprodusert av August Hahn).[10]
- English Harmony of the Gospels (1846)[11]
- Memoir of Rev. William Robinson, with some Account of his Ancestors in this Country (New York, 1859)
- Physical Geography of the Holy Land (New York and London, 1865). Supplement til Biblical Researches, redigert inn av Mrs. Robinson etter hans død.
- Reviderte utgaver av greske og engelske Harmonies, redigert av Matthew B. Riddle, 1885 og 1886 etter Robinsons død.
Robinson redigerte og oversatte:
- Philipp Karl Buttmann, Greek Grammar (1823; third edition, 1851)
- Georg Benedikt Winer, Grammar of New Testament Greek (1825), med Moses Stuart
- Christian Abraham Wahl, Clavis Philologica Novi Testamenti (1825)
- Wilhelm Gesenius, Hebrew Lexicon of the Old Testament, including the Biblical Chaldee (1836; fifth edition, with corrections and additions, 1854)
Han reviderte:
- Augustine Calmet, Dictionary of the Bible (Boston, 1832)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Robinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Edward Robinson (scholar), SNAC Ark-ID w69c7bqm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13478808m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ James B. Pritchard (1958). Archeology and the Old Testament. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. s. 57–58. LCCN 58010053.
- ^ Mal:Cite Appletons'
- ^ Robinson, Edward; Le Clerc, Jean; Newcome, William; Knapp, Georg Christian; Gould and Newman; Leavitt, Lord; Massachusetts Bible Society (1834). A harmony of the Gospels in Greek in the general order of Le Clerc and Newcome, with Newcome's notes: Printed from the text with the various readings of Knapp. Andover [Mass.] Gould and Newman; New York, Leavitt, Lord and co.
- ^ Robinson, Edward (1853). A harmony of four Gospels in Greek, according to the text of Hahn. Boston, Crocker and Brewster.
- ^ Robinson, Edward (1847). A harmony of the four Gospels in English : according to the common version. Boston : Crocker & Brewster ; London : Wiley & Putnam.
Kilder
[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Robison i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
