Tekla Famiglietti
Tekla Famiglietti | |||
---|---|---|---|
Født | 23. des. 1936 Sturno | ||
Død | 3. mars 2020 (83 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Medlem av katolsk orden | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia Italia | ||
Utmerkelser | Kommandør av Finlands hvite roses orden (2005)[1] 3. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2006)[2] |
Maria Tekla Famiglietti (født 23. desember 1936 i Sturno i provinsen Avellino i Italia,[3] død 3. mars 2020 i Roma[4]) var en italiensk ordenssøster i den «svenske gren» av Den hellige Frelsers orden som var grunnlagt av søster Elisabeth Hesselblad, bedre kjent som birgittinerordenen. Fra 1981 til sin embedsfratreden på sin 80-årsdag i 2016, i 37 år, var hun generalabbedisse for birgittinerordenen.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tekla Famiglietti vokste opp i en landsby i hjertet av Irpinia i nærheten av Napoli. Under andre verdenskrig var hun uten sin far og sin bror som begge var blitt innkalt til den italienske hæren. De kom hjem etter krigsfangenskap, broren mistet ett ben som følge av krigsskader. Krigens tragedie bidro til at hun ønsket å vie sitt liv til Herren.
Birgittasøster
[rediger | rediger kilde]Trass i farens motstand, fikk hun tillatelse til å tre inn i birgittinerordenen i Roma da hun var 15 år gammel[5]. Der fullførte hun sine studier, og fikk noen år etter, i mer moden alder, lov til å avlegge ordensløftene. Noen få år etter flyttet hennes familie til USA
De første årene som nonne tilbrakte hun i kloster i Lugano i Sveits. Hun ble kjent med moder Maria Elisabeth Hesselblad, abbedissen, som på begynnelsen av 1900-tallet hadde gjenopplivet brigittinerordenen i Sverige etter århundrer med fravær etter reformasjonen. Hun fikk hjelp til prosjektet med å få liv i ordenen fra pave Pius XI. Han sørget også for at ordenen fikk overta huset ved Piazza Farnese der den hellige Birgitta hadde bodd de siste årene av sitt liv. I tillegg til å være ordenshus for søstrene er det også blitt et femstjerners hotell i anlegget. (De fleste gjestehus som søstrene driver, har mer gjennomsnittlige priser og standard.) I siste fase av andre verdenskrig var dette et av de ordenshusene der det på pave Pius XIIs ordre ble skjult jødiske forfulgte og ettersøkte italienske offiserer som ikke ville kjempe med tyskerne. Det ble etter krigen besøkt av en rekke statsmenn, politikere og andre notabiliteter, blant dem også personligheter av det mer omdiskuterte slaget, som Juan Domingo Perón, Fulgencio Batista, Anastasio Somoza og Francisco Franco.
Generalabbedisse
[rediger | rediger kilde]Søster Tekla Famiglietti ble generalabbedisse i 1979. Hun engasjerte seg sin lange embedstid som abbedisse - som ved pavelig spesialtillatelse var blitt forlenget til livstid - især til de kristne enhetsbestrebelser (økumenikken). Dette gav seg blant annet utslag i at ordenen under hennes ledelse stilte et kapell i deres ordensshovedkvarter på Piazza Farnese til disposisjon, med en rekke økumeniske studiemøter og andre evenementer. Hun initierte også andre juledag (den hellige Stefans dag) synging av svenske julesanger og servering av svensk julebakst, noe som er blitt en årviss tradisjon i Roma.
Dessuten fikk hun grunnlagt en rekke nye klostre, i alt 16, verden rundt.[6] Dette fikk hun til ved personlig kontakt med Fidel Castro også i Cuba.[3] Ettersom ordenen som sin første grunnlegger hadde en svensk grunnlegger, Birgitta av Vadstena, var en særlig opptatt med å utvikle et nærvær i de nordiske landene. I Norge er de til stede med et kloster med gjestehus på Tiller; birgittaklosteret i Trondheim.
Søster Tekla Familiglietti var en katolikk av tradisjonelt slag og ortodoks tro og overbevisning.
Fra sitt hjemland Polen var Johannes Paul II vel kjent med vertssarbeiderne i Gdansk' skytsshelgen, den hellige Birgitta. Mellom denne polske paven og Moder Tekla kom det i årenes løp å utvikle seg et dypt vennskap, som gav Birgittasøstrenes leder en særstilling. I Roma og i Vatikanet ble hun betraktet med både beundring og respekt og hun er blitt betegnet som en av de mest innflytelserike kvinner i den katolske kirken. Da Johannes Paul II som den første paven noen sinne besøkte Norden i juni 1989 bodde han under oppholdet i Sverige i Birgittasøstrenes kloster på Djursholm. Der hadde Moder Tekla i sin tid vært priorinne og lært seg svensk, som hun behersket godt likesom en rekke andre språk. Da paven 10 år senere utropte den hellige Birgitta til en av Europas tre kvinnelige vernehelgener hadde Moder Tekla en finger med i spillet.
Hun knyttet kontakter med rike og politisk innflytelsesrike personer som på forskjellige måter støttet hennes orden og de prosjektene den gikk inn for, både økumenikken og andre; for eksempel Fidel Castro, Ronald Reagan, casinooperatøren José María Guardia og Francisco Franco. Hun hadde øverste ledelse for en rekke ordensdrevne hoteller, gjestehus og restauranter i mange land, som Israel, India, Cuba, USA og Italia.
I 2005 bestemte pave Johannes Paul II seg for å få grunnlagt et fredssentrum i Jerusalem, og han bad da henne om å virkeliggjøre dette. Hun hadde en tett forbindelse til denne paven, og var til stede på hans dødsleie.[7]
Hun er bisatt i basilikaen San Lorenzo in Damaso.[3]
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]- Terra Mariana-korsets orden (III klasse) fra republikken Estland (2006)[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 407[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 28. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Susanne Finner: Mutter Tekla ist tot: Freundin von Papst Johannes Paul II. und Fidel Castro gestorben, Catholic News Agency (CNA deutsch), 5. mars 2020; lest 5. mars 2020
- ^ Madre Tekla amica di Giovanni Paolo II e Castro è tornata alla casa del Padre Acistampa.com
- ^ Berry, Jason (5. mars 2013). «Mother Tekla: The Most Powerful Woman in Rome». Pulitzer Center on Crisis Reporting.
- ^ «Santo Padre, sia un tappeto...», 30Giorni, desember 1999
- ^ «CNN.com – A pope's last request: 'Read me the Bible' – Apr 10, 2006». www.cnn.com. Besøkt 4. mars 2020.
- ^ Eesti Tänab 2005–2006, estisk