Technical Architecture Framework for Information Management

Et konsept for informasjonssystem-arkitektur fra TAFIM-manualen (1996).

Technical Architecture Framework for Information Management (TAFIM) var en 1990-talls referansemodell for virksomhetsarkitektur utviklet av og for det amerikanske forsvarsdepartement.

TAFIM ga veiledning på virksomhetsnivå for utviklingen av det amerikanske forsvarsdepartementet sin tekniske infrastruktur. Rammeverket identifiserer tjenester, standarder, konsepter, komponenter og konfigurasjoner som kan brukes for å veilede utviklingen av tekniske arkitekturer som oppfyller spesifikke oppdragskrav.

TAFIM ble utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementet fra 1986 til 1999. Parallelt i 1994 startet de utviklingen av C4ISR Architecture Framework, som siden utviklet seg til Department of Defense Architecture Framework (DoDAF) på 2000-tallet. Konsepter fra TAFIM ble videreutviklet i TOGAF som først ble publisert i 1995 og da var basert på TAFIM-rammeverket.

Oversikt

I 1995 ble TAFIM beskrevet som et felles konseptrammeverk eller en referansemodell for en informasjonssystem-infrastruktur og de spesifikke applikasjonene som informasjonssystemet må støtte.

Denne arkitekturen og tilhørende modeller er ikke et spesifikt systemdesign. Snarere etablerer den et felles ordforråd og definerer en mengde tjenester og grensesnitt som er felles for informasjonssystemer. Den identifiserer standarder og retningslinjer med tanke på arkitekturtjenester og grensesnitt.

Arkitekturen legger til rette for utvikling av planer som vil føre til interoperabilitet mellom applikasjoner innen et oppdragsområde, portabilitet på tvers av oppdragsområder og kostnadsreduksjoner gjennom bruk av felles tjenester.

Innenfor området nettverk og kommunikasjon bygger TAFIM på det allment aksepterte Open-system environment reference model.

Historie

Konsept for implementering av arkitektur fra den åttende utgaven av TAFIM.

Rundt 1986 startet utviklingen av TAFIM ved US Defense Information Systems Agency (DISA) sitt Center for Information Management. Det første TAFIM-konseptet var avledet fra NIST Application Profitability Profile og POSIX (eller IEEE P1003.00SE).

I 1991 ble det første utkastet til TAFIM fullført under tittelen TAFIM Technical Reference Model (TAFIM TRM). Den var utviklet av et team ledet av Burnes St. Patrick Hollyman, James M. Kerr og John Keane, var en teknisk referansemodell som ønsket å bruke åpne systemer og nye teknologier tilgjengelig i det kommersielle markedet for å utvikle en applikasjon for hele bredden av det amerikanske forsvarsdepartementet. TAFIM-prosjektet resulterte i 8 utgaver av en manual over hvordan man skulle gå frem for å utforme en virksomhetsarkitektur for informasjonsteknologi (se figur). Før den ble offisielt publisert av forsvarsdepartementet i 1996 hadde tilnærmingen vært pilotert med suksess både hos marinekorpset og forsvarsdepartementet sitt byrå for helsesaker av et lag ledet av Hollyman, Kerr og Keane.

I 1995 ble den første versjonen av TOGAF gitt ut, som var basert på TAFIM. Det amerikanske forsvarsdepartementet hadde gitt Open Group eksplisitt tillatelse og oppmuntring til å opprette TOGAF ved å bygge videre på TAFIM, som i seg selv var resultatet av mange år med utvikling og investeringer fra myndighetene på mange millioner amerikanske dollar.

I 1996 ble siste versjon av TAFIM publisert av det amerikanske forsvarsdepartementet. I 1999 ble TAFIM kansellert som frittstående dokument. I 2000 ble hele TAFIM-konseptetet og dets reguleringer evaluert på nytt og funnet å være i strid med den nyutviklede DoDAF-arkitekturen. Av denne grunn er alle referanser til TAFIM fjernet fra nyere dokumentasjonen i det amerikanske forsvarsdepartementet.

TAFIM ble brått kansellert på grunn av følgende feil:

• TAFIM krevde en stor investering av både tid og penger
• Tiden som krevdes for å produsere arkitekturen gjør den nær foreldet før ferdigstillelse
• Arkitekturer av slik kompleksitet krevde spesialisert og ganske uvanlig IT-ekspertise å fullføres. Sluttresultatet er normalt uforståelig for et forretningsorientert publikum og er vanskeligere å spore til forretningsstrategien

Emner i TAFIM

Tekniske og datastandarder

Det amerikanske forsvaret sine tekniske standarder og datastandarder er utformet for å gjøre det mulig for systemer å enkelt samhandle og overføre informasjon. Standarddefinisjonene for dataelementer er ment å sikre at brukere av alle forsvarssystemene definerer de samme dataene på samme måte og har en felles forståelse av deres betydning. Det amerikanske forsvaret utviklet definisjoner på tekniske standarder på 1990-tallet med Technical Architecture Framework for Information Management (TAFIM), Joint Technical Architecture (JTA) og Defense Information Infrastructure Common Operating Environment (DII COE).

Defense Information Systems Agency (DISA) er ansvarlige for å utvikle, skaffe fra kommersielle kilder og opprettholde samlingen av tekniske standarder for det amerikanske forsvarets informasjonsinfrastruktur, og er ansvarlig for å opprettholde et dataordbok-system som en samling av datakrav og for å fasilitere tverrfaglig koordinering og godkjenning av standardformater, definisjoner, et cetera. De ulike forsvarsgrenene og -byråene med mer er ansvarlige for å komme til enighet om og godkjenne standardene. DISA er deretter ansvarlig forr å formalisere og spre de godkjente standard dataelementene for bruk i hele det amerikanske forsvaret.

Standardbasert arkitektur-planleggingsprosess

Standardbasert arkitektur-planleggingsprosess i det amerikanske forsvaret.

Standards-Based Architecture (SBA) var definert av TAFIM som bestående av 7 forskjellige men gjensidig avhengige faser. Hver fase av SBA-prosessen er ment å reultere i spesifikke leverbare produkter og/eller dokumenter som styrer den påfølgende fasen. De 7 fasene er kort beskrevet nedenfor.

• Fase 1, initiering og arkitekturrammeverk: Metoden begynner med en riktig initiering av prosessen i vertsorganisasjonen. Dette innebærer å utvikle en mengde med strategiske drivere for organisasjonen. Videre gjennomgås eller bygges en forretningsmodell for å etablere en strategisk mål-operasjonsmodell.
• Fase 2, grunnleggende karakterisering: Denne grunnfasen har til hensikt å bestemme organisasjonens nåværende arkitektur. Det er en vurdering av dagens miljø, som resulterer i en karakterisering i fire viktige dimensjoner eller visninger: Arbeid, informasjon, applikasjon og teknologi.
• Fase 3, mål-arkitektur: De ulike synsvinklene på rammeverket er modellert i form av en ønskelig mål-arkitektur, vanligvis 3 til 5 år i fremtiden.
• Fase 4, identifikasjon av muligheter: Steg fra den konseptuelle refleksjonen til praktiske realiteter og implementering, med bestemmelse av utviklingsprosjekter som trengs.
• Fase 5, migrasjonsalternativer: Knytter virkeligheten i nåtiden med ønsket om mål-arkitekturen ved å etablere ett eller flere platåer som representerer praktiske migrasjonsstadier.
• Fase 6, implementerings-planlegging: Fasen resulterer i en detaljert implementeringsplan for det første platået av migrasjonsinnsatsen.
• Fase 7, institusjonalisering av IT-arkitekturprosessen: Denne fasen er ment å holde arkitekturen levende og oppdatert ved kontinuerlig å forbedre den.

Integrert modell av arkitektur-synsvinkler

Integrert modell med 4 arkitektur-synsvinkler.

Integrated Model of Four Architectural Views var en del av målarkitekturen definert i TAFIM. Det gir en visjon om organisasjonen fra alle dens arkitektur-synsvinkler, spesielt arbeidsarkitekturen. Modellen gir et overordnet rammeverk for å utvikle målarkitekturen. Hver visning av målarkitekturen har en viss overlapp med aspekter fra de andre visningene. Denne overlappingen støtter argumentet om at modellen beskriver utviklingen av en enkelt, integrert arkitektur.

Hele virksomheten er her definert å inkludere arbeidsorganisasjon, informasjonsforvaltning, applikasjon og teknologi. Dette fører til de følgende 4 synsvinklene:

• Arbeidsorganisasjon-synsvinkelen: Arbeidsvisningen er utviklet ved å identifisere spesifikke klasser av brukere i forretningsmiljøet (for eksempel ledere, planleggere, administratorer, ingeniører, rekrutterere), forretningssted (for eksempel hovedkvarter, salgskontor, fabrikk, lager) og den logiske representasjonen av forretningsfunksjonene som kreves for å levere produkter og tjenester.
• Informasjonsforvaltning-synsvinkelen: Informasjonsarkitekturen til bedriften vil inneholde de tre detaljnivåene fagområder, datagrupper og dataattributter.
• Applikasjons-synsvinkelen: Denne synsvinkelen fokuserer på mulighetene til å autonomisere aspekter av arbeidet og/eller tilgangen til informasjon som trengs for å utføre arbeid.
• Teknologiinfrastruktur-synsvinkelen: Dette arkitekturområdet bruker spesifikke komponentnivå-modeller for å gi grunnleggende koblinger mellom arkitekturen sin teknologivisning og arbeids-, informasjon- og applikasjons-visningene. "Låsepinnen" er det generiske applikasjonsmiljøet.

Figurene under viser de innbyrdes sammenhengene mellom de 4 visningene.

• 
  Arbeidsorganisasjon-synsvinkelen
• 
  Informasjonsforvaltning-synsvinkelen
• 
  Applikasjons-synsvinkelen
• 
  Teknologiinfrastruktur-synsvinkelen

I visningsmodellene i senere arkitekturrammeverk som for eksempel DoDAF presenteres visningene i lagdelinger, og er ikke lenger sammenkoblet.

Se også

• Rammeverk for virksomhetsarkitektur
• Planlegging av virksomhetsarkitektur
• GERAM
• Open-system environment reference model
• Treasury Information System Architecture Framework
• Treasury Enterprise Architecture Framework
• TOGAF
• IT-arkitektur