The Open Group Architecture Framework

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skisse av TOGAF sin Architecture Development Method (ADM).[1]

The Open Group Architecture Framework (TOGAF) er et rammeverk for virksomhetsarkitektur som gir en tilnærming til å utforme, iverksette, vedlikeholde, styre og tilpasse en bedrifts IT-arkitektur.[2] I 2020 var TOGAF det mest brukte rammeverket for utforming av virksomhetsarkitektur.[3] TOGAF er en høynivå-tilnærming til design, og modelleres typisk på de fire nivåene virksomhet, applikasjon, data og teknologi. Det er svært avhengig modularisering, standardisering og allerede eksisterende teknologier og produkter som er velutprøvde.

TOGAF er en industristandard som er tilgjengelig kostnadsfritt for alle organisasjoner som ønsker å utvikle og jobbe med virksomhetsarkitektur. Rammeverket har blitt bygget opp over en årrekke gjennom en åpen deltakelse og samarbeid mellom virksomhetsarkitekter. En virksomhetsarkitektur med TOGAF gir forutsetninger for at virksomheten kan leve opp til økte krav til fleksibilitet og effektivisering.

TOGAF ble utviklet fra 1995 av Open Group, basert på Det amerikanske forsvarsdepartement sitt TAFIM-rammeverk og Capgemini sitt Integrated Architecture Framework (IAF).[4] I 2016 hevdet Open Group at TOGAF ble brukt av 80% av selskapene i Global 50 og 60% av selskapene i Fortune 500.[5]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Et arkitekturrammeverk er en mengde verktøy som kan brukes til å utvikle et bredt spekter av ulike arkitekturer.[6] Det bør:

  • Beskrive en metode for å definere et informasjonssystem i form av en mengde byggeklosser.
  • Vise hvordan byggesteinene passer sammen.
  • Inneholde et sett med verktøy
  • Gi et felles ordforråd
  • Inkludere en liste over anbefalte standarder
  • Inkludere en liste over kompatible produkter som kan brukes til å implementere byggesteinene

ANSI og IEEE sin 1471-2000-standard spesifiserer en arkitektur (når det gjelder programvarefokuserte systemer) som "den grunnleggende organiseringen av et system, legemliggjort i dets komponenter, deres forhold til hverandre og miljøet, og prinsippene som styrer dets design og utvikling."

Imidlertid har TOGAF et eget syn på hva som utgjør en arkitektur, og spesifiserer det som enten en "formell beskrivelse av et system, eller en detaljert plan for systemet på komponentnivå for å veilede dets implementasjon" eller som "strukturen av komponenter, deres innbyrdes forhold, og prinsipper og retningslinjer som styrer deres design og utvikling over tid."

Architecture Development Method (ADM) er kjernen i TOGAF som beskriver en metode for å utvikle og administrere livssyklusen til en virksomhetsarkitektur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skisse av Det amerikanske forsvarsdepartementet sin TAFIM-arkitektur for standardiserte arkitektur-planleggingsprosesser.[7]

TOGAF ble initiert tidlig i 1990-årene som metodikk for utvikling av teknisk arkitektur, og har blitt utviklet av The Open Group til et omfattende rammeverk for virksomhetsarkitektur.[8] I 1995 ble den første versjonen av TOGAF presentert (TOGAF 1.0). Denne versjonen var hovedsakelig basert på Technical Architecture Framework for Information Management (TAFIM) som påbegynt utviklet av Det amerikanske forsvarsdepartementet på slutten av 1980-årene.

I desember 2001 ble TOGAF 7 "Technical Edition" publisert.[9] TOGAF 8 ("Enterprise Edition") ble første gang publisert i desember 2002, og republisert i oppdatert utgave som TOGAF 8.1 i desember 2003. Rundt 2005 ble TOGAF et registrert varemerke for The Open Group.[10] I november 2006 lanserte The Open Group TOGAF 8.1.1. Ifølge Open Group ved det per februar 2011 over 15 000 personer som hadde TOGAF-sertifisering.[11][12] Per april 2018 hadde det offisielle registeret over 77 500 sertifiseringer.[13][klargjør]

Som en evolusjonær utvikling fra TOGAF 8 inneholder TOGAF 9 mange nye funksjoner som:[14][15]

  • Økt strenghet, inkludert en formell metamodell for innhold (Content Metamodel) som knytter artefakter i TOGAF sammen (det er imdlertid noen problemer med metamodellen)[16]
  • En samling av arkitekturer og virksomhetskontinuum
  • Eliminering av unødvendige forskjeller, og flere tillegg av eksempler og maler

Flere eksempler på retningslinjer og teknikker inkluderer: 

Den 16. april 2018 ble 9.2-versjonen av TOGAF lansert.[17]

Open Group utgir TOGAF gratis til organisasjoner til intern bruk for egne ikke-kommersielle formål.[18]

TOGAF-søylene[rediger | rediger kilde]

Domener innen virksomhetsarkitektur[rediger | rediger kilde]

TOGAF er basert på fire tett sammenhengende spesialistområder som kalles arkitekturdomener:

  • Forretningsarkitektur (business architecture) som definerer forretningsstrategi, styring og ettersyn, organisasjon og viktige forretningsprosesser i organisasjonen
  • Dataarkitektur (data architecture) som beskriver strukturen til en organisasjons logiske og fysiske dataressurser og de tilknyttede datahåndteringsressursene
  • Applikasjonsarkitektur (application architecture) som angir en blåkopi for de enkelte systemene som skal tas i bruk (deployeres), samspillet mellom applikasjonssystemene, og deres relasjoner til kjerneprosesser i organisasjonens forretninger med rammeverk for integrasjon for tjenestene som skal eksponeres som forretningsfunksjoner
  • Teknisk arkitektur (technical architecture) eller teknologiarkitektur (technology architecture) som beskriver maskinvaren, programvaren og nettverksinfrastrukturen som trengs for å støtte distribusjonen av kritiske kjerneapplikasjoner

Architecture Development Method[rediger | rediger kilde]

Architecture Development Method (ADM) brukes til å utvikle en virksomhetsarkitektur som vil møte en organisasjons behov for forretningsteknologi og informasjonsteknologi. Det kan skreddersys til organisasjonens behov og blir deretter brukt for å administrere gjennomføringen av aktiviteter knyttet til arkitekturplanlegging.[19]

Prosessen er iterativ og syklisk. På hvert trinn avsjekkes krav. Fase C innebærer en kombinasjon av både dataarkitektur og applikasjonsarkitektur. Ytterligere klarhet kan legges til mellom trinn B og C for å gi en komplett informasjonsarkitektur.

Arbeidsmetoder fra ytelsesteknikk brukes i kravfasen, og til fasene for bedriftsarkitekturen, informasjonssystem-arkitekturen og teknologiarkitekturen. Innenfor informasjonssystem-arkitektur brukes arbeidsmetodene fra ytelsesteknikk både til dataarkitekturen og applikasjonsarkitekturen.

Virksomhetskontinuum[rediger | rediger kilde]

Virksomhetskontinuumet (enterprise continuum) er en måte å klassifisere løsninger og arkitekturer på et kontinuum som spenner fra generiske grunnarkitekturer til skreddersydde og organisasjonsspesifikke både innenfor og utenfor arkitekturregisteret (architecture repository).[20] Disse inkluderer arkitektoniske modeller, arkitektoniske mønstre, arkitekturbeskrivelser og andre artefakter. Disse artefaktene kan eksistere både i bedriften og i IT-bransjen forøvrig.

Virksomhetskontinuumet består av både et arkitekturkontinuum og et løsningskontinuum. Arkitekturkontinuumet spesifiserer strukturering av gjenbrukbare arkitekturressurser, og inkluderer regler, representasjoner og relasjoner for informasjonssystemene som er tilgjengelige for bedriften. Løsningskontinuumet beskriver implementeringen av arkitekturkontinuumet ved å definere gjenbrukbare løsningsblokker (Solution Building Blocks, SBBs).

Roller[rediger | rediger kilde]

I TOGAF 9.2 fra 2018 anerkjennes følgende roller:

  • Arkitektur-styremedlemmer (Architecture Board Members)
  • Arkitektursponsor (Architecture Sponsor)
  • Arkitekturleder (Architecture Manager)
  • Arkitekter:
    • Virksomhetsarkitekt (Enterprise Architect)
    • Forretningsarkitekt (Business Architect)
    • Dataarkitekt (Data Architect)
    • Applikasjonsarkitekt (Application Architect)
    • Teknologiarkitekt (Technology Architect)
  • Prosjektleder
  • IT-designer (tolket som interaksjonsdesigner)

I slutten av listen legger TOGAF til at det også kan være mange andre roller.[21] Eksempler på to slike roller kan være bedriftsanalytiker og systemanalytiker.

TOGAF-sertifiseringer[rediger | rediger kilde]

TOGAF tilbyr sertifiseringer for verktøy og mennesker.

TOGAF-sertifiserte verktøy inkluderer programvare for å hjelpe med utforming av virksomhetsarkitektur, teknologiledelse, med mer. En komplett liste over sertifisert programvare finnes på Open Group sine nettsider.[22]

Open Group tilbyr sertifiseringer på de to nivåene Foundation (Nivå I) og Certified (Nivå II), og disse kan tas enten som gjennom kurs eller selvstudium.[23] Nivå 1 skal sikre at en person forstår virksomhetsarkitekturen, terminologi og kjerneprinsipper i TOGAF.[23] Nivå 2 skal videre sikre at kandidaten kan analysere og ta i bruk kunnskapen på praktiske problemstillinger.[23] Status som TOGAF Certified gir automatisk gratis medlemskap i Association of Enterprise Architects.[24]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Til tross for at TOGAF blir ansett som en de facto-standard innenfor virksomhetsarkitektur har det også blitt kritisert på en rekke punkter:

  • Forskning har antydet at de fleste TOGAF-anbefalingene vanligvis ikke er anvendelige, og ikke en gang blir fulgt av organisasjonene som Open Group selv oppgir som TOGAF-brukere.[25] På grunn av dette har TOGAF blitt beskyldt for å være en verktøykasse med en tilfeldig blanding av anbefalinger relatert til virksomhetsarkitektur. Noen har gått så langt som å si at TOGAF best kan forklares som å "studere TOGAF og deretter gjøre noe annet istedet".[26]
  • Reelle eksempler som kan vise faktisk praktisk bruk av TOGAF sine anbefalinger mangler. Open Group har blitt forespurt om detaljerte eksempler og brukstilfeller på TOGAF, men har ikke gitt dette.[27]
  • Virksomhetsarkitekter har rapportert at TOGAF knapt kan følges trinnvis. Noen har beskrevet at deres første antagelse var at TOGAF ville være en slags metodikk som kunne følges for å lage en virksomhetsarkitektur, men at dette ikke viste seg å være tilfelle.[27]
  • En detaljert analyse viste at TOGAF-basert praksis for virksomhetsarkitektur ikke ligner på de opprinnelige TOGAF-prinsippene i noen reell forstand.[28]
  • TOGAF sine prinsipper har blitt kritisert for å være vage og uartikulerte siden de "bare sier at Architecture Development Method skal avpasses, men uten å spresifsere hvordan".[29]
  • IT-analytikeren Jason Bloomberg har hevdet at TOGAF har fått fotfeste i mange organisasjoner "bare fordi det er bedre enn å gjøre ingenting".[30]
  • De siste endringene introdusert i TOGAF v9.2 tok ikke tak i de grunnleggende problemene i den mekanistiske planleggingsmetoden som har blitt argumentert for av TOGAF og andre tidligere trinnvise arkitekturmetoder, inkludert Enterprise Architecture Planning (EAP) og Business Systems Planing (BSP).[31]
  • Historiske analyser har vist at TOGAFS sin voldsomme popularitet kan tilskrives tilfeldigheter grunnet bra markedsføring til rett tid.[32]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephen Marley (2003). "Architectural Framework," at aiwg.gsfc.nasa.gov, NASA /SCI. Retrieved 10 December 2008 (webarchive.org).
  2. ^ Dirk Draheim, Gerald Weber eds. (2007) Trends in Enterprise Application Architecture: 2nd International Conference, TEAA 2006, Berlin, Germany, 29 November – 1 December 2006, Revised Selected Papers. p. 260
  3. ^ N. Dedic, "FEAMI: A Methodology to include and to integrate Enterprise Architecture Processes into Existing Organizational Processes," in IEEE Engineering Management Review, doi: 10.1109/EMR.2020.3031968.
  4. ^ Wout, Jack van't; Waage, Maarten; Hartman, Herman; Stahlecker, Max; Hofman, Aaldert (17. juni 2010). The Integrated Architecture Framework Explained: Why, What, How. ISBN 9783642115189. 
  5. ^ «TOGAF Worldwide». Arkivert fra originalen 12. november 2018. Besøkt 1. februar 2022. 
  6. ^ TOGAF Introduction The Open Group Architecture Framework. Accessed 22 January 2009.
  7. ^ Department of Defense (1996). Technical Architecture Framework for Information Management. Vol. 4. April 1996
  8. ^ Marc Lankhorst (2013) Enterprise Architecture at Work: Modelling, Communication and Analysis p. 23
  9. ^ Jaap Schekkerman (2003) How to Survive in the Jungle of Enterprise Architecture. p. 119
  10. ^ Tom van Sante, Hans Van Den Bent (2007) Togaf the Open Group Architectural Framework: A Management Guide. p. iv
  11. ^ <[https://togaf9-cert.opengroup.org/home-public
  12. ^ 15,000 certifications
  13. ^ Directory of Certified People
  14. ^ «What's New in TOGAF 9?». The Open Group. Besøkt 13. januar 2017. 
  15. ^ Veryard, Richard. «TOGAF 9». Besøkt 13. januar 2017. 
  16. ^ Gerber A; Van der Merwe, A; Kotze, P: 2010. Towards the Formalisation of the TOGAF Content Metamodel using Ontologies. To appear in: Proceedings of the 12th International Conference on Enterprise Information Systems (ICEIS 2010). INSTICC
  17. ^ The Open Group Launches the TOGAF Standard, Version 9.2 http://www.opengroup.org/news/press/The-Open-Group-Launches-TOGAF-Standard-Version-9-2 Arkivert 10. oktober 2018 hos Wayback Machine.
  18. ^ The Open Group (2011). TOGAF® Version 9 - Download. Architecture Forum. Retrieved on 17 November 2011 from http://www.opengroup.org/architecture/togaf9/downloads.htm.
  19. ^ The process flow can be seen as an image located here: Architecture Development Cycle
  20. ^ «Enterprise Continuum». Besøkt 4. januar 2014. 
  21. ^ «TOGAF Skills Framework». Besøkt 16. august 2020. 
  22. ^ The Open Group Tool Certification Register
  23. ^ a b c «TOGAF 9 Certification». Besøkt 11. januar 2014. 
  24. ^ «TOGAF Certification FAQ». Besøkt 11. januar 2014. 
  25. ^ "Enterprise architecture is not TOGAF", Kotusev, S., January 2016
  26. ^ "The critical scrutiny of TOGAF", Kotusev, S., April 2016
  27. ^ a b Anderson, P., Backhouse, G., Townsend, J., Hedges, M. and Hobson, P. (2009). Doing Enterprise Architecture: Enabling the Agile Institution. Bristol, United Kingdom: Joint Information Systems Committee (JISC).
  28. ^ Kotusev, S. (2018) TOGAF-Based Enterprise Architecture Practice: An Exploratory Case Study, Communications of the Association for Information Systems, Vol. 43, No. 1, pp. 321-359.
  29. ^ Winter, K., Buckl, S., Matthes, F. and Schweda, C. M. (2010). Investigating the State-of-the-Art in Enterprise Architecture Management Methods in Literature and Practice. In: Sansonetti, A., ed. Proceedings of the 4th Mediterranean Conference on Information Systems, Tel Aviv, Israel.
  30. ^ "Enterprise Architecture: Don't Be a Fool with a Tool", Jason Bloomberg, visited 19 May 2016
  31. ^ "TOGAF Version 9.2: What's New?", Kotusev, S., June 2018
  32. ^ Kotusev, S. (2018) TOGAF: Just the Next Fad That Turned into a New Religion, In: TOGAF Is Not an EA Framework: The Inconvenient Pragmatic Truth, K.L. Smith (ed.). Great Notley, UK: Pragmatic EA Ltd, pp. 27-40.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Open_Group_Architecture_Framework&oldid=24139260»