Tapón del Darién
Tapón del Darién ("Darién-hinderet", også kjent på engelsk som Darien Gap ) er det siste stykket som mangler på Den panamerikanske hovedveien, en sammenhengende veiforbindelse mellom Nord- og Sør-Amerika.
Stedet ligger i Darién, et regnskogsområde sørøst i Panama og nordvest i Colombia. I dette fjell- og myrområdet er det ingen veier. For å knytte sammen forbindelsen mellom Nord-og Sør-Amerika, ville ca. 110 km vei være nødvendig. Fra nordvest er Yaviza i Panama det sørligste punktet som er tilgjengelig med biler. Det nordligste endepunktet fra Sør-Amerika er Barranquilla og havnebyen Turbo i Colombia.
Årsaker for at veien ikke er bygd[rediger | rediger kilde]
Det er flere grunner til at traséen er ennå ikke fullført.
For det første medfører en gjennomføring av veibygging i dette området relativt høye kostnader, siden landskapet er fjellrikt, og dessuten krysset av en rekke vassdrag og våtmarker, noe som fører til at bygging av mange broer ville bli nødvendig. Imidlertid er ikke dette den eneste grunnen, siden myndighetene i Panama og Colombia ved flere anledninger har offentliggjort at de vil starte byggingen. Tyngre veier argumentene som begrunner at en veiforbindelse i dette området er skadelig for miljøet. Fra naturvernernes side fordres at det området som er dekket av regnskog skal beholdes som villmark. En veiforbindelse ville etter deres mening føre til en økonomisk utvikling i regionen, en økning av befolkningstettheten, og som et resultat av dette en gradvis avskoging av regnskogen. Dessuten fryktes at den siden årtier utryddete munn- og klovsyken kan komme tilbake til Nord- og Mellom-Amerika dersom ukontrollerte dyretransporter blir mulig på grunn av veiforbindelsen.
Også blant innbyggerne i området, for det meste Chocó- og Kuna-indianere, er flertallet imot bygging av en vei. De hevder at veien kunne bli en fare for deres tradisjonelle levemåte og tilsvare en "kulturell kolonisering" av området.
En grunn er også at noen geriljagrupper (ELN og FARC) er aktive i den colombianske delen av territoriet. Denne situasjonen har i de siste årene, spesielt siden 1997, blitt forverret heller enn avspent.
Tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]
I området er det ingen veiforbindelse, men et omfattende nettverk av stier og kjøreveier. Derfor er det for eksempel mulig å overvinne strekningen til fots, fordi det vanligvis er båter til leie ved bosetningene som ligger ved elvene. Det er også mulig å svømme over elvene. Også med motorsykler og firehjuls terrengkjøretøy har Tapón del Darién allerede blitt krysset, første gang i 1960. Tapón del Darién har også blitt krysset med sykler, selv om disse måtte bæres over lange strekninger. På grunn av gerilja-aktiviteter i området er denne reisemåten gjennom området ikke å anbefale.
Turisme[rediger | rediger kilde]
Siden 1980-tallet har Tapón del Darién utviklet seg til å bli et ettertraktet reisemål for opplevelsesturister. «Erobringen» av området blir fremdeles regnet som en utfordring. Siden geriljabevegelsen flammet opp igjen i 1997 har turismen imidlertid kommet nesten helt til stillstand.
Narkotikasmugling[rediger | rediger kilde]
På grunn av at en landforbindelse mellom Nord- og Sør-Amerika mangler, har Urabá-golfen blitt en hotspot for narkotikahandel. Med fly, hurtigbåter og ubåter forsøkes det å transportere varene.[1]
Veibygging[rediger | rediger kilde]
I 2010 offentliggjorde Colombia veiprosjektet Transversal de las Américas, som i tillegg til andre forbedringer av det nordlige Colombianske vegnettet, også hadde planlagt bygging av en vei gjennom Darién opp til grensen mot Panama ved stedet Palos de Letras .[2] Dermed ville være den manglende strekningen på Panamericana bare være ca 50 km lang. Panama-regjeringen under Ricardo Martinelli reagerte på kunngjøringen ved å avvise egne byggeaktiviteter mellom Yaviza og dette grensestedet.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Georg Ismar og Rodrigo Ruiz-Tovar:en Deustche U-boote im anti-drogen-kampf.
- ^ Colombia: Nye, store infrastrukturprosjekt, Transversal de las Américas Arkivert 14. oktober 2016 hos Wayback Machine.; Quetzal magazine, og 5.
- ^ José Arcia: Los últimos 80 kilómetros de una polémica carretera[død lenke]; prensa.com, 8.