Taijirō Tamura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Taijirō Tamura
Født 30. november 1911
Yokkaichi
Død 2. november 1983 (71 år)
Utdannet ved Wasedauniversitetet
Yrke Romanforfatter, forfatter, skribent, manusforfatter, skuespiller
Nasjonalitet Japan

Taijirō Tamura (japansk: 田村泰次郎, Tamura Taijirō, født 30. november 1911, døde 2. november 1983) var en japansk forfatter, regissør, manusforfatter og skuespiller best kjent for sine erotiske bøker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tamuras far, som var fra prefekturet Kochi, var ungdomsskolelærer og hans mor, som var fra prefekturet Kyoto, var hjemmeværende husmor. Han hadde en elleve år eldre søster og en fem år eldre bror. Både moren og den eldre søsteren var meget interessert i litteratur. Han gikk på samme ungdomsskole der faren var rektor i byen Yokkaichi, i prefekturet Mie og senere på gymnaset Waseda og på Universitetet Waseda, der han studerte fransk litteratur. Påvirket av James Joyce skrev han sin første roman, som han publiserte i en av skolens magasiner. Samtidig skrev han bokanmeldelser for magasinet Mita bungaku. Han var også flink til å male og drev med kendō.[1] Han var medlem av den såkalte Churchill-foreningen, en kunstmalerforening, og hadde utstillinger. Etter at han ble ferdig på universitetet i 1934, bestemte han seg for å bli forfatter og spaserte daglig rundt omkring i nabolaget der han bodde, Shinjuku, i håp om å få idéer.[2]

Andre verdenskrig tilbrakte han i Shanxi, Kina, som soldat i den japanske hæren. Han returnerte til Japan fra krigsfangenskap i februar 1946. Litteraturhistorikeren Yasumitsu Onishi har skrevet en bok om Tamuras krigsopplevelser under tittelen Tamura Taijirō no sensō bungaku- Chugoku senseishō de no jūguntaiken kara («Tamura Tajiros krisgslitteratur- hans opplevelser i militæret i Shanxi i Kina»). I Kina ble Tamura venner med forfatteren Tōru Sunouchi. Begge to var meget kunstinteressert, og Tamura overlot etterhvert til Sunauchi et kunstgalleri som han drev i Tokyo.

I 1947 publiserte litteraturmagasinet Gunzō i sin marsutgave Tamuras roman Nikutai no mon («Kroppens port»), som handler om prostituertes liv i kaoset som oppstod i Japan rett etter at landet tapte andre verdenskrig. Romanen ble i mai samme år også publisert av forlaget Fūsetsu og ble en bestseller med over 700 000 solgte eksemplarer.[3] I oktober samme år ble romanen iscenesatt av Teaterkompaniet Kūkiza, og med sine over ett tusen fremføringer ble det en stor suksess.[4] Året etter ble romanen filmatisert av filmselskapet Toho.[5] Senere ble boken filmatisert fire ganger til, som langtidsfilm i 1964, 1977 og 1988 og som fjernsynsserie i 2008.

Shumpuden (japansk: 春婦伝), en roman om en koreansk såkalt trøstekvinne, ble også publisert i 1947 og ble filmatisert to ganger, i 1950 (under tittelen Akatsuki no dassō)[6] og i 1965.[7]

Da han var 56 år gammel ble Tamura rammet av hjerneslag, tilbrakte førti dager på et sykehus og deretter et halvt år på et rehabiliteringssenter. Etter det skrev han meget lite.[8] I 1981 fikk han en blodpropp i hjernen, og sammen med sin sukkersyke førte dette til at han var inn og ut av sykehus inntil sin død i 1983.[8]

Tamura giftet seg med Miyoshi Ogawa i 1947, og de hadd to barn sammen, en sønn, Kazuo (f. 1948) og en datter, Ryōko (f. 1949).[8]

Regissør, manuskriptforfatter og skuespiller[rediger | rediger kilde]

Tamura regisserte også en film kalt Nihon wo shikaru shattaa 0 (1966), og skrev manus til filmen Shinjo, onna, onnamonogatari (1964).

I tillegg er omtrent tyve filmer basert på hans bøker. Han var også med som skuespiller i filmen Dorodarake no seishun («Sølete ungdomstid») (1954).

Verv[rediger | rediger kilde]

  • Viseformann av Japan PEN Club (1973)[8]
  • Direktør for Museet for moderne japansk litteratur (1966)[8]

Bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Nikutai no mon («Kroppens port»), 1947
  • Shumpuden («Fortellingen om en prostituert»), 1947
  • Furyō shojo («Småkriminelle ungjenter»), 1947
  • Onna shaberu («Kvinnen snakker»), 1948
  • Ginzajo («Ginzahostessen») 1948
  • Jigoku kita onna («Kvinnen fra helvete»), 1948
  • Nikutai no bungaku («Kroppens litteratur»), 1948
  • Shisei («Tatøveringen») 1949
  • Tokyo no mon («Porten til Tokyo»), 1949-1950
  • Yume sari yume kuru («Drømmer går og drømmer kommer»), 1950
  • Aijō kazan («Kjærlighetsvulkanen»),1951
  • Onna no fuskushū («Kvinnenes hevn»), 1951
  • Tenshi wa ikiteiru («Englene lever»), 1956
  • Ningen no machi Pari («Menneskebyen Paris») 1957
  • Furyō jogakusei («Småkriminelle kvinnelige studenter»), 1958
  • Hada no dokuritsu («Hudens selvstendighet»), 1960
  • Gunrō no machi («Ulveflokkbyen»), 1960
  • Jiraigen («Minefeltet»), 1964

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mohamed, Amal Sabry Elsayed (2016). «田村泰次郎文学における女性登場人文物の考察 『春婦伝』を中心に» (engelsk). Besøkt 8. juli 2017. 
  2. ^ NHKラジオアーカイブス「田村泰次郎 第一回「自作朗読『肉体の門』、文学と私」(1978年10月4日収録)、2013年12月2日放送
  3. ^ 黄 益九 (31. juli 2006). «「肉体の門」が物語る戦後». UNiversity of Tsukuba Repository. Besøkt 9. juli 2017. 
  4. ^ 尾西,康充 (26. juni 2005). «田村泰次郎研究(一)「肉体の門」自筆原稿の検討» (PDF). 三重大学. Besøkt 7. mars 2017. 
  5. ^ IV, Stuart Galbraith (16. mai 2008). The Toho Studios Story: A History and Complete Filmography (engelsk). Scarecrow Press. ISBN 9781461673743. 
  6. ^ 日本映画史研究会 (2005). 日本映画人名辞典: Complete dictionary of actors and actresses in Japan. 俳優篇 (japansk). 科学書院. 
  7. ^ Sharp, Jasper (24. februar 2017). «Seijun Suzuki obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. juli 2017. 
  8. ^ a b c d e 三重県立図書館. «田村泰次郎年譜抄 - 三重県立図書館». www.library.pref.mie.lg.jp (japansk). Besøkt 8. juli 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Japan- An Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., Tokyo, 1993, s. 1521-1522