Symon Petljura
| Symon Petljura | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1879 Poltava[1] | ||
| Død | 25. mai 1926[2][3][4] (47 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, teaterkritiker, journalist |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Olha Petliura (1910–1926) |
||
| Barn | Lesia Petliura |
||
| Parti | Revolutionary Ukrainian Party (1900–1905), Ukrainian Social Democratic Labour Party (1905–1919) |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Den ukrainske folkerepublikk |
||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse |
||
| Utmerkelser | Order of Symon Petliura Military Cross Iron Cross | ||
| Signatur | |||
 | |||
Symon Vasyljovytsj Petljura (ukrainsk: Симон Васильович Петлюра), født 10. maijul./ 22. mai 1879greg. i Poltava, Det russiske keiserrike, død 25. mai 1926 i Paris, Frankrike) var en ukrainsk politiker, utgiver, forfatter og journalist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Symon Petljura var sønn av bykosakker i Poltava. Denne herkomst gav han et bedre utgangspunkt enn de i det store og hele rettsløse bøndene hadde, og det ble slik mulig for ham å studere. Hans foreldre ville at han skulle bli ortodoks prest.
Under sine år 1895 til 1901 i det russisk-ortodokse presteseminare i Poltava sluttet Petljura seg til det hemmelige selskap Hromada (1898). Dette medlemskapet ble ikke oppdaget før i 1901, og da ble han utvist.
Politisk arbeide[rediger | rediger kilde]
Petljura var i 1905 med på å grunnlegge det ukrainske arbeiderparti. Han flyktet i eksil på grunn av sin deltakelse i den ukrainske revolusjonære bevegelsen. Men han vendte tilbake til Det russiske keiserriket etter 1905-revolusjonen.
Han var utgiver av tidsskriftene Slovo og Ukrajinskaja Zjysn mellom 1905 og 1909.
Da Den ukrainske folkerepublikk ble opprettet i juni 1917, ble han republikkens første krigsminister og deltok personlig i den russiske borgerkrigen i kampen mot bolsjevikene.
Men så rykket tyske styrker inn. Under Tysklands okkupasjon av Ukraina i 1918 ble Petljura leder i den all-ukrainske landsunionen. Samme år ble han utnevnt til leder for opprørshæren mot tyskerne, og senere mot både bolsjevikene og Den hvite armé. I 1919 ble han skjøvet tilbake av Anton Denikins hvite armé.
President[rediger | rediger kilde]
Petljura overtok som president etter at Volodymyr Vynnytsjenko trakk seg 11. februar 1919, som følge av at Vinnitsjenko ikke hadde klart å skape enighet innen innen regjeringen. Petljuras styre var preget av et ukrainsk nasjonalt patos, men denne ble kombinert med antisemittisme og pogromer. Kampen mot flere fiender samtidig tvang Petlura å trekke seg tilbake til Polen i 1920.
Han ble senere myrdet av den jødiske anarkisten Sholom Schwartzbard, sannsynligvis som en hevn for de pogromene Petliura var ansvarlig for.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Symon Petlyura, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Symon-Petlyura, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Simon Petlyura, Find a Grave 7329, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Symon Petliura, SNAC Ark-ID w6xh0gf0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
