1905-revolusjonen
Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar. Den var ikke ledet og hadde ikke noen klare mål, men regnes som en oppstakt til 1917-revolusjonen.
En mislykket krig mot Japan la økt press på samfunnet. Revolusjonen ble utløst da presten Georgij Gapon den 22. januar 1905 ledet et opptog på 200 000 mennesker mot tsarens palass i St. Petersburg for å få ham til å gripe inn mot de høye matvareprisene som krigen førte med seg. Tsarens soldater åpnet ild mot folkemassen, og 130 ble drept i den såkalte blodige søndagen. Dette utløste streiker, bondeopprør og mytteri i hær og flåte.
Da arbeiderne gikk til generalstreik høsten 1905, måtte tsaren motvillig gå med på å demokratisere landet, etter å ha blitt utsatt for et sterkt press også fra fetteren storfyrst Nikolaj som tsaren ville ha som leder for et militært diktatur. Men storfyrsten nektet og presset tsaren til å godta kravene som var formulert av Sergej Witte.
Revolusjonen varslet at endringer måtte til. For å hindre nye opprør utstedte tsar Nikolaj II oktobermanifestet hvor han tillot valg til en nasjonalsamling, statsdumaen, der noen få hadde stemmerett, og sensuren ble noe mildere.