Sverre Poulsen
| Sverre Poulsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. oktober 1892 Seljord[1] | ||
| Død | 23. september 1987 (94 år)[2] Oslo  | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole, Statens kunstakademi |
||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Sverre Poulsen (født 21. oktober 1892, død 23. september 1987) var en norsk arkitekt, kjent for en rekke bygninger i Oslo og resten av landet. Poulsen laget hovedsakelig funksjonalistisk arkitektur, men tegnet også bygninger som Grefsenkollen restaurant i nasjonalromantisk stil.
Poulsen studerte ved Norges tekniske høyskole (arkitektavdelingen), uteksaminert i 1915; etterfulgt av ett år ved Statens kunstakademi, Kristiania. Han gikk to år i lære hos arkitekt Ole Sverre i Kristiania og var deretter ansatt hos Boligdirektøren i Kristiania kommune fra 1918 til 1925. Han opprettet deretter sitt eget arkitektkontor.[3]
Poulsen var redaktør for magasinet Byggekunst i flere perioden på 1930-tallet, og var sekretær i Norske arkitekters landsforbund 1931-1932. Han var leder for en rekke utenlandsreiser for norske arkitekter, der de bl.a. besøkte Nederland. Poulsen var sterkt inspirert av Le Corbusier og også den nederlandske arkitekten Willem Marinus Dudok.[4]
Poulsens største prosjekter var de funksjonalistiske bygningene på Marienlyst i Oslo (store deler av området mellom Suhms gate og Majorstua, samt lamellblokkene langs Kirkeveien og i Suhms gate), punkthusene i Blindernveien 2 og 4) og Folkvang-prosjektet på Grefsen.[5].
Poulsen var sterkt engasjert i byplanleggingen i Oslo. Han utarbeidet bl.a. et forslag til ny opprusting av Slottsplassen, med et større fonteneanlegg og beplantning[6], samt til utformingen av Jernbanetorget[7].
Etter krigen mister Poulsen retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, fram til 1. januar 1947.[8] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller Nasjonal Samling.[9][omstridt ]
Han var sønn av Mina Ebbesen og Vilhelm Poulsen, og var gift med Bergliot Schjelderup.[3] Poulsen var i 1920 trolig den første nordmann som besteg Matterhorn.[10] Poulsen var nabo av Edvard Munch på Ekely[11].
Arbeider[rediger | rediger kilde]
Blindernveien 2 og 4, Oslo
Lamellblokkene i Kirkeveien, Oslo
Hans Nielsen Hauges gate, Oslo
Drammensveien 116, Oslo
Grefsenkollen, Oslo
Hamningberg kapell i Båtsfjord, Finnmark
Gulsrud Kirke i Modum, Buskerud
Et utvalg av Poulsens arbeider:
- Grefsenkollen restaurant [12] og sportsstue (1924–27)[3]
- Gulsrud kirke (1931)[3]
- Villa i Dalheimveien 9, Oslo (1932)[3]
- Gråkammen Tennisklubb (1935)[3]
- Folkvang-blokkene på Grefsen i Oslo. 283 leiligheter i mur med betongstøpte fundament. Brettevilles gt. 5–27.[3]
- Grefsenveien 5[3]
- Hans Nielsen Hauges gate 4–30 (1932–33)[3]
- Drammensveien 116 sammen med Theo. Kølbel[3]
- Lamellblokkene i Kirkeveien104, 106, 108 og 110 (1936) og i Suhms gate 18 og 20 (1937–38), Oslo[3]
- Harald Hårfagres gate 10 og 12 (1938)[3]
- Hamningberg kapell i Båtsfjord, Finnmark (1948)
- Flere funksjonalistiske bygninger på Frogner og Skarpsno i Oslo
- Rekkehusene på Sognsletta i Oslo (1950) [13]
- De to punkthusene i Blindernveien 2 og 4, øverst i Marienlystparken (1958) [14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen 1900 i Kristiania Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Aftenposten morgen, 25.09.1987, side 15
- ^ a b c d e f g h i j k l Norsk kunstnerleksikon: Sverre Poulsen
- ^ Trond L. Schøning (2001), Det Norske Hus, Universitetet i Bergen Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine. side 57
- ^ Oslo Museum (2012), Byminner Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. side 21
- ^ Aftenposten aften, 02.09.1963, side 8
- ^ Aftenposten morgen, 23.07.1980, side 5
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
- ^ Aftenposten aften, 21.12.1971, side 6
- ^ eMunch, Munch-databasen
- ^ Hans Backer Fürst (1934), Det Nye Oslo, Blix forlag : Oslo
- ^ Tove Obrestad Manskow, Nils Bays vei
- ^ Sameiene Blindernveien 2 og 4: Om blokkene
|