Sverre Poulsen
| Sverre Poulsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1892 Seljord[1] | ||
| Død | 23. sep. 1987[2][3] (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole Statens kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sverre Poulsen (født 21. oktober 1892 i Seljord, død 23. september 1987 i Oslo[4]) var en norsk arkitekt, kjent for en rekke bygninger i Oslo og resten av landet. Poulsen laget hovedsakelig funksjonalistisk arkitektur, men tegnet også bygninger som Grefsenkollen restaurant i nasjonalromantisk stil.
Poulsen studerte ved Norges tekniske høyskole (arkitektavdelingen), uteksaminert i 1915; etterfulgt av ett år ved Statens kunstakademi i Kristiania. Han gikk to år i lære hos arkitekt Ole Sverre i Kristiania og var deretter ansatt hos Boligdirektøren i Kristiania kommune fra 1918 til 1925. Han opprettet deretter sitt eget arkitektkontor.[5]
Poulsen var redaktør for magasinet Byggekunst i flere perioder i 1930-årene, og han var sekretær i Norske arkitekters landsforbund 1931–1932. Han var leder for en rekke utenlandsreiser for norske arkitekter, der de blant annet besøkte Nederland. Poulsen var sterkt inspirert av Le Corbusier og også den nederlandske arkitekten Willem Marinus Dudok.[6]
Poulsens største prosjekter var de funksjonalistiske bygningene på Marienlyst i Oslo (store deler av området mellom Suhms gate og Majorstuen, samt lamellblokkene langs Kirkeveien og i Suhms gate), punkthusene i Blindernveien 2 og 4) og Folkvang-prosjektet på Sandaker.[7].
Poulsen var sterkt engasjert i byplanleggingen i Oslo. Han utarbeidet blant annet et forslag til opprusting av Slottsplassen, med et større fonteneanlegg og beplantning[8], samt til utformingen av Jernbanetorget.[9]
Etter andre verdenskrig mistet Poulsen retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, fram til 1. januar 1947.[10] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller Nasjonal Samling.[11] [omstridt ]
Han var sønn av Mina Ebbesen og Vilhelm Poulsen, og var gift med Bergliot Schjelderup.[5] Poulsen var i 1920 trolig den første nordmann som besteg Matterhorn.[12] Poulsen var nabo av Edvard Munch på Ekely[13].
Arbeider[rediger | rediger kilde]
-
Blindernveien 2 og 4, Oslo -
Lamellblokkene i Kirkeveien, Oslo -
Hans Nielsen Hauges gate, Oslo -
Drammensveien 116, Oslo -
Grefsenkollen, Oslo -
Hamningberg kapell i Båtsfjord, Finnmark -
Gulsrud Kirke i Modum, Buskerud
Et utvalg av Poulsens arbeider:
- Grefsenkollen restaurant[14] og sportsstue (1924–27)[5]
- Gulsrud kirke (1931)[5]
- Villa i Dalheimveien 9, Oslo (1932)[5]
- Gråkammen Tennisklubb (1935)[5]
- Folkvang-blokkene på Grefsen i Oslo. 283 leiligheter i mur med betongstøpte fundament. Brettevilles gt. 5–27.[5]
- Grefsenveien 5[5]
- Hans Nielsen Hauges gate 4–30 (1932–33)[5]
- Drammensveien 116 sammen med Theo. Kølbel[5]
- Lamellblokkene i Kirkeveien104, 106, 108 og 110 (1936) og i Suhms gate 18 og 20 (1937–38), Oslo[5]
- Harald Hårfagres gate 10 og 12 (1938)[5]
- Hamningberg kapell i Båtsfjord, Finnmark (1948)
- Flere funksjonalistiske bygninger på Frogner og Skarpsno i Oslo
- Rekkehusene på Sognsletta i Oslo (1950) [15]
- De to punkthusene i Blindernveien 2 og 4, øverst i Marienlystparken (1958) [16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen 1900 i Kristiania Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Sverre_Poulsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID ba78889a-019e-4381-a740-7ae79ad3dda0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten morgen, 25.09.1987, side 15
- ^ a b c d e f g h i j k l Norsk kunstnerleksikon: Sverre Poulsen
- ^ Trond L. Schøning (2001), Det Norske Hus, Universitetet i Bergen Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine. side 57
- ^ Oslo Museum (2012), Byminner Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. side 21
- ^ Aftenposten aften, 02.09.1963, side 8
- ^ Aftenposten morgen, 23.07.1980, side 5
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
- ^ Aftenposten aften, 21.12.1971, side 6
- ^ eMunch, Munch-databasen[død lenke]
- ^ Hans Backer Fürst (1934), Det Nye Oslo, Blix forlag : Oslo
- ^ Tove Obrestad Manskow, Nils Bays vei
- ^ Sameiene Blindernveien 2 og 4: Om blokkene