Svalerotslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svalerotslekta
Vincetoxicum funebre
Vincetoxicum funebre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vincetoxicum
Wolf
Norsk(e) navn: svalerotslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: søteordenen
Familie: gravmyrtfamilien
Underfamilie: Asclepiadoideae
Antall arter: 71
Habitat: skogkanter, stepper
Utbredelse: Eurasia
Arter:

Svalerotslekta (Vincetoxicum) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.

Plantene er flerårige urter med melkesaft, og mange har en kraftig jordstengel. Stengelen er opprett eller klatrende og er lite forgrenet. Bladene er motsatte, helrandede, eggformede til lansettformede med spiss og en kort stilk. Blomstene sitter i klaser i de øvre bladhjørnene. Kronen har fem lange fliker. Den befruktede blomsten utvikler seg til én eller to belgkapsler med mange hårete frø.[1]

Ifølge The Plant List er det 71 arter i slekta Vincetoxicum. Slekta er utbredt i store deler av Eurasia. De har oppstått i tropisk Asia og seinere vandret nordover til Øst-Asia og vestover til Europa. Tre arter er invasive i Nord-Amerika. I Norge vokste tidligere svalerot (V. hirundinaria) vilt, men den er utdødd. En annen art, russesvalerot (V. rossicum), finnes naturalisert mange steder rundt indre deler av Oslofjorden.[2][3][4][5]

Artene i Vincetoxicum ble fram til 1990-tallet regnet til den nesten kosmopolitiske slekta Cynanchum, men den er nå splittet opp.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tulkörter». Den virtuella floran. Besøkt 24. februar 2018. 
  2. ^ «Vincetoxicum». The Plant List. Besøkt 24. februar 2018. 
  3. ^ K. Marhold (2011). «Vincetoxicum». Apocynaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. februar 2018. 
  4. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 178. ISBN 0-7136-7015-0. 
  5. ^ S. Liede-Schumann m.fl. (2016). «Going west – a subtropical lineage (Vincetoxicum, Apocynaceae: Asclepiadoideae) expanding into Europe». Molecular Phylogenetics and Evolution. 94: 436–446. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2015.09.021. 
  6. ^ S. Liede (1996). «Cynanchum – Rhodostegiella – Vincetoxicum – Tylophora (Asclepiadaceae): new considerations on an old problem». Taxon. 45 (2): 193–211. ISSN 0040-0262. JSTOR 1224660. doi:10.2307/1224660. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]