Svabergsjøpiggsvin
| Svabergsjøpiggsvin | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Echinus esculentus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| svabergsjøpiggsvin[1] (rød kråkebolle, vanlig kråkebolle) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Pigghuder | ||
| Klasse | Sjøpiggsvin | ||
| Orden | Kråkeboller | ||
| Familie | Echinidae | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3] LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | havbunn | ||
| Utbredelse: | nordøst i Atlanterhavet | ||
Svabergsjøpiggsvin (vitenskapelig navn Echinus esculentus) er et dyr som lever på havbunnen.
Sjøpiggsvin er utbredt i Nordøst-Atlanteren, helt fra Portugal til Nord-Norge og på Island. Det er registrert sju ulike arter langs norskekysten, og den Svabergsjøpiggsvinet er den vanligste av disse.
Svabergsjøpiggsvin, også kalt rød kråkebolle og vanlig kråkebolle, er Norges største kråkebolle.
Kråkeboller trives godt blant alger på hard bunn fra strandsonen ned til omtrent 40 meters dyp. Vanlig størrelse er ca. 100 mm, og de blir trolig 7–8 år gamle.
Bruk
[rediger | rediger kilde]De fem gonadene, som ofte omtales som rogn, men som i virkeligheten er eggstokkene (hunnen) og testiklene (hannen), anses som en delikatesse i Østen og brukes innen særlig sushi, og er også i ferd med å vinne popularitet også i de vestlige land. Kråkebollen serveres rå, som østers, men varmebehandles også og kan tilsettes direkte i varm saus med tilbehør.
For å få ut gonadene, kan man kutte kråkebollen i to på langs. Gonadene er oransje på farge. Skal man servere kråkebollen, kutter man en ring rundt munnen, og tar dem ut sammen med diverse innvoller. Gjesten kan da fiske opp gonadene med en teskje, gjerne med noen dråper sitron.
Smaken er meget subjektiv, og forskjellige folk har beskrevet gonaden som «bedre enn østers», «ikke like godt som østers», samt «smaker igrunnen nesten ingenting – om enn en bismak av sjøvann».
Gonaden vokser når kråkebollen får rikelig tilgang på mat. Ville kråkeboller kan inneholde 5 til 15 prosent gonade – en middels stor kråkebolle funnet i strandsonen kan inneholde bare en liten teskje gonade. For eksport fiskes det opp ville kråkeboller som fôres i to måneder på spesiallaget kråkebollefôr, og gonaden kan komme opp i over 20 prosent.
Fangstsesong
[rediger | rediger kilde]Fanges helst høst/vinter. Kommersiell høsting av kråkeboller skjer i dag kun ved dykking. Det er også mulig å fiske kråkeboller ved lavvann, enten ved å vade ut eller bruke lang hov.
Næring
[rediger | rediger kilde]Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 6. oktober 2023. Besøkt 6. oktober 2023.
- ^ Tandberg AHS og Alvestad T (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av svabergsjøpiggsvin Echinus esculentus for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Pigghuder. Vurdering av økologisk risiko for svabergsjøpiggsvin Echinus esculentus som LO for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 6. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rød kråkebolle – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) rød kråkebolle i Encyclopedia of Life
- (en) rød kråkebolle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rød kråkebolle hos Artsdatabanken
- (sv) rød kråkebolle hos Dyntaxa
- (en) rød kråkebolle hos ITIS
- (en) rød kråkebolle hos NCBI
- (en) Kategori:Echinus esculentus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Echinus esculentus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Echinus esculentus – detaljert informasjon på Wikispecies
