Kvalsundskipet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Replika av Kvalsundskipet på Sunnmøre Museum i Ålesund. Det 18 m lange og 3,2 m brede roskipet fra 600-tallet ble funnet på Kvalsund i Herøy kommune i Møre og Romsdal i 1920

Kvalsundskipet (også kjent som Kvalsund 2) er et rent roskip (et lite langskip uten mast og råseil) som gjerne tidfestes til ca. år 690 (+/- 70 år). Skipet ble funnet i en myrKvalsund i Herøy kommune i Møre og Romsdal i 1920, sammen med en mindre robåt kalt Kvalsundfæringen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av Kvalsundskipet
Baugen på Kvalsundskipet
Forsøk med seil på Kvalsundskipet
Kommunevåpenet for Herøy viser to skipsstavner som symbol på funnet av Kvalsundskipene fra 600-tallet. Motivet ble godkjent 1987.
Tegning av Kvalsundskipet.

Kvalsundskipet er 18 m langt og 3,2 m bredt, og avstanden fra relingen til kjølen er 78,5 cm. Det var rigget med keiper for 10 årepar, men det bærer ikke spor av masteføring. Båten er gjort av eik og furu, og skroget består av stavner, bunnplanke og 8 bordganger på hver side. Skipet var utstyrt med sideror på styrbord side akter, og hadde således en besetning på minst 21 mann. En forsterkning på undersiden antyder også et slags forstadium til en virkelig kjøl. En av bunnplankene var dessuten utformet slik att den kunne brukes som kjølplanke. Dette har ledet noen til å tro at skipet kan ha ført et enkelt seil, selv om det ikke var rigget med mast.

Kvalsundskipet har et lengde-/breddeforhold på ca. 5,6:1. Det er derfor et åpent spørsmål om det bør kalles et lite langskip eller en slank karv.

Funnet og utgravningen[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1920, under torvskjæring på gården til Johannes J. Kvalsund, støtte man på en åre i myren, og Bergens Museum ble kontaktet. Arkeologen Haakon Shetelig reiste samme dag og kom fram til Kvalsund 2. juli. Før gravingen begynte ble det markert en grunnlinje på 20 m vest for snittet der en først hadde støtt på treverket fra skipet, og hele feltet ble ut fra denne inndelt i ruter på 1 m². Alle funnstykker ble liggende på stedet fram til hele feltet var avdekket, for å kunne fotografere funnet som en helhet. Etter dette ble bitene satt inn med karbolium og linolje, og fraktet til Bergen ombord på skipet Eliezer. Utgravningen tok ca. tre uker.

I 1975 ble det laget en kopi i full størrelse, som nå er utstilt på Sunnmøre Museum i Ålesund. En kopi av den mindre båten er utstilt ved Herøy kystmuseum.


Etterarbeid og tolkning[rediger | rediger kilde]

Det ble stadfestet av botanikere at siden funnstedet var en myr i skrånende terreng kunne funnet ikke være rester av et fartøy som hadde sunket i ferskvann som seinere var blitt tilvokst og omdannet til myr. Botanikerne fant også ut at graven hadde stått åpen en stund før skipsdelene ble lagt nedi og dekket til.

Funnet som helhet bestod kun av trestykker som var lagt i en nord-sør-orientering, og bortsett fra et område lengst i sør som lå litt dypere, i ett plan. Lange og smale stykker som kledning og deler av masten var lagt horisontalt, parallelt og etter hverandre, mens kortere stykker som spantene lå på tvers av de lange. I tillegg til båtstykkene ble det funnet en pil, stykker av en skål, og en 72,5 cm lang hul og kjegleformet tregjenstand som muligens kan ha vært en ropert.

Skipsdelene var knekte eller ødelagte, men det var kun unntaksvis spor etter øks eller annet egget verktøy på dem. Dette sammen med gravstedet – det er flere gravrøyser, en bautastein og et offersted med alter like i nærheten – leder til hypotesen om at skipet har blitt ofret ved å bli knust i biter og gravd ned i en myr, kanskje som bytte etter et slag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hallvard Leinebø, Kvalsundskipet – Norges eldste rekonstruerte skip