Sumpmygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumpmygg
Sumpmygg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bolitophilidae
Norsk(e) navn: sumpmygg[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Tovinger
Familie: Sumpmygg
Antall arter: 60 i verden
21 i Norge
Habitat: særlig i skog. Larvene lever av sopp.
Utbredelse: Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika)
Delgrupper:

Sumpmygg (Bolitophilidae) er en liten familie av mygg som ligner soppmygg. De voksne myggene er små til middelsstore, slankbygde med lange tynne antenner. Larvene lever av sopp. Omtrent 60 arter er beskrevet, 21 av disse er funnet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore mygg, ganske slankbygde og gjerne gulbrune på farge. Kroppen er slank, vingene er oftest glassklare med en mørk flekk nær fremkanten og en karakteristisk tverråre mellom de to fremste lengdeårene (R1 og R4+5). Hodet er ganske lite, med middelsstore, runde fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Beina er slanke med tydelige sporer på leggene (tibiae). Hoftene er ganske lange, som hos soppmygg.

Larvene er sylindriske, hvite, beinløse, med en tydelig mørk hodekapsel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i forskjellige slags sopp, blant annet fluesopp (Amanita) og steinsopp (Boletus). De er gjerne mange larver sammen og kan være en plage for soppsankeren da de produserer markspiste sopp. Noen arter overvintrer som voksne mygg, blant annet i huler og kjellere. Bolitophilidene er vanlige i skogsområder om høsten.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Familien omfatter bare én nålevende slekt. I tillegg er det beskrevet én fossil slekt, Mangas Kovalev, 1986, men det er ikke helt avklart om denne bør plasseres i Bolitophilidae.

Treliste
  • orden Tovinger, Diptera
    • underorden Mygg, Nematocera
      • overfamilie Sciaroidea
        • familie sumpmygg Bolitophilidae Winnertz, 1864
          • slekt Bolitophila Meigen, 1818
            • underslekt Bolitophila Meigen, 1818
              • Bolitophila (Bolitophila) austriaca (Mayer, 1950)
              • Bolitophila (Bolitophila) basicornis (Mayer, 1951)
              • Bolitophila (Bolitophila) caspersi Plassmann, 1986
              • Bolitophila (Bolitophila) cinerea Meigen, 1818 – Møre og Romsdal
              • Bolitophila (Bolitophila) saundersii (Curtis, 1836)
              • Bolitophila (Bolitophila) tenella Winnertz, 1863
            • underslekt Cliopisa Enderlein
              • Bolitophila (Cliopisa) aperta Lundström, 1915 – Østlandet, Aust-Agder
              • Bolitophila (Cliopisa) bimaculata Zetterstedt, 1838 – Østlandet
              • Bolitophila (Cliopisa) dubia Siebke, 1863 – hele landet
              • Bolitophila (Cliopisa) edwardsiana Stackelberg, 1969
              • Bolitophila (Cliopisa) fumida Edwards, 1941 – sørlige Østlandet
              • Bolitophila (Cliopisa) hybrida (Meigen, 1804) – Østlandet, Møre og Romsdal
              • Bolitophila (Cliopisa) ingrica Stackelberg, 1969
              • Bolitophila (Cliopisa) limitis Polevoi, 1996 – Møre og Romsdal
              • Bolitophila (Cliopisa) maculipennis Walker, 1835 – Vestfold
              • Bolitophila (Cliopisa) modesta Lackschewitz, 1937 – funn fra Sør-Trøndelag og Troms
              • Bolitophila (Cliopisa) nigrolineata Landrock, 1912 – sørlige Østlandet
              • Bolitophila (Cliopisa) obscurior Stackelberg, 1969 – Oppland
              • Bolitophila (Cliopisa) occlusa Edwards, 1913
              • Bolitophila (Cliopisa) pseudohybrida Landrock, 1912 – Oppland
              • Bolitophila (Cliopisa) rossica Landrock, 1912 – Oppland

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 13. mars 2021. Besøkt 13. mars 2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hutson, A.M., Ackland, D.M. og Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae. Handbooks for the Identification of British Insects IX, 3.
  • Rindal, E., Søli, G. og Gammelmo, Ø. 2008. On the family Bolitophilidae (Diptera, Mycetophiliformia) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 55: 169-173.
  • Søli, G.E.E., Vockeroth, J.R. og Matile, L. 2000. Families of Sciaroidea. Side 49-92 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix Science Herald, Budapest.
  • Nettressursen Fauna Europaea.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]