Styrkebasert praksis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Styrkebasert praksis er en teori om sosialt arbeid som legger vekt på klienters (opprinnelig psykologpasienter, men i utvidet betydning også arbeidstakere, kollegaer og personer) selvbestemmelse og styrker. Det er en filosofi og en måte å se på folk som ressurssterke og motstandsdyktige i møte med motgang.[1] Metoden er klientledet med fokus på fremtidige resultater og styrker som folk har i møte med et problem eller en krise.[2] Utenfor sosialt arbeid brukes styrkebaserte tilnærminger også om styrkebasert ledelse og styrkebasert læringsfellesskaper. Tilnærmingen kan fokusere på individers styrker så vel som bredere sosiale nettverk og samfunnsnettverk.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske sosialarbeideren Bertha Reynolds var en prototeoretiker for utviklingen av styrkebasert praksis. Hun kritiserte en tendens i amerikansk sosialarbeid hvor man tok en psykoanalytisk tilnærming til klienter. Teorien ble formelt utviklet av et team fra University of Kansas som inkluderte Dennis Saleebey, Charles Rapp og Ann Weick.[4]

I 1997 skrev Charles Rapp The Strengths Model[5] som fokuserte på å forsterke den sterke delen av pasienten. Populariteten til hans tilnærming spredte seg raskt. I 1999 uttalte Martin Seligman, daværende president i den amerikanske psykologforeningen, at psykologien hittil hadde vært "halvbakt" ved at den hadde på fokusert på mental sykdom og reparasjon av skader, mens den "ubakte" delen var styrkene og tingene vi var gode på.[6]

Siden den gang har styrkebasert tilnærming blitt tilpasset og brukt i mange sammenhenger. I tjenestesektoren har det for eksempel blitt brukt på saksbehandling, utdanning, levekårsutvikling og arbeid med mange forskjellige grupper, som for eksempel unge mennesker og mennesker med psykiske lidelser.[7][8][9] Utover sosiale tjenester introduserte i 1995 Marcus Buckingham og Donald Clifton styrketilnærmingen for næringslivet.[10]

Hovedelementer[rediger | rediger kilde]

Den styrkebaserte tilnærmingen blir ofte referert til som et svar på mer underskuddsfokuserte eller patologiske tilnærminger. For eksempel bemerket Erik Laursen[11] og Laura Nissen[7] at det innen ungdomskriminalitet ofte fokuseres på risiko, behov og tiltak mot svakheter. Alternativt fokuserer den styrkebaserte tilnærmingen på å styrke og bygge opp egenskaper som allerede finnes hos individer.

Hoveideen i den styrkebaserte filosofien er troen på at alle individer har styrker og ressurser.[11] Fokuset er på en persons ferdigheter, interesser og støttesystemer.[12] Den enkle forutsetningen er å identifisere hva som går bra, hvordan man kan gjøre mer av det og hvordan man bygger videre på det.[13]

Følgende er seks kriterier som bør demonstreres i styrkebaserte tilnærminger:[14]

  1. Målorientering: Klientene oppmuntres til å sette seg mål de ønsker å oppnå i livet.
  2. Systematisk styrkevurdering: Det følger en mengde protokoller for å vurdere og dokumentere styrkene. Det unngås å vurdere problemet. Nåværende situasjon vektlegges også, men fortiden kan også undersøkes for mulige styrker, talenter og ressurser.
  3. Rikt miljø: Det er viktig at miljøet er fylt med ressurser. Resurser, støtte, mennesker og muligheter kommer hovedsakelig fra det naturlige nærmiljøet.
  4. Eksplisitte metoder for måloppnåelse: Metoder inkluderer å identifisere styrker, ressurser, mål, roller og ansvar, samt knytte disse til hverandre.
  5. Relasjon som skaper håp: Forholdet bør kunne øke håp, muligheter, selvtillit og klientens oppfatning av sine evner. Den bør også være målrettet, empatisk og aksepterende.
  6. Meningsfulle valg og myndighet til å velge: Prosessen med å sette mål, skaffe ressurser, identifisere ansvar, og så videre, styres av klienten selvtillit og autoritet, mens fagpersonen utvider og klargjør kundens valg.

Utfall[rediger | rediger kilde]

Foreløpig har det vært begrenset med evalueringer av effektiviteten til den styrkebaserte tilnærmingen. Noen studier har vist at arbeid med enkeltpersoner og lokalsamfunn med en styrkebasert tilnærming har gitt gode individuelle resultater med tanke på livskvalitet, sysselsetting og helse.[15][13] På samfunnsnivå kan styrkebasert tilnærming fremme positive syn på enkeltpersoner og ta fokus bort fra skyld eller dømming. Dette kan bidra til avstigmatisering av enkelte grupper og kan øke positiv politisk oppmerksomhet og sosial støtte. Det er imidlertid behov for mer forskning og videre evalueringer av den styrkebaserte tilnærmingen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Strengths-Based Models in Social Work - Social Work - Oxford Bibliographies - obo». 
  2. ^ McCashen, Wayne (2005). The Strengths Approach. Bendigo, Victoria, Australia: St Luke's Innovative Resources.
  3. ^ https://www.scie.org.uk/strengths-based-approaches Social Care Institute for Excellence. Retrieved October 2019.
  4. ^ Healy, Karen (2005). Social Work Theories in. Hampshire: Palgrave Macmillan.
  5. ^ Rapp, C. (1997). The Strengths Model: Case Management with People Suffering from Severe and Persistent Mental Illness, 1st Ed. New York: Oxford University Press.
  6. ^ Buckingham, Marcus (2007). Go Put Your Strengths to Work: 6 Powerful Steps to Achieve Outstanding Performance. New York: Free Press.
  7. ^ a b Nissen, L. (2006). Bringing strength-based philosophy to life in juvenile justice. Reclaiming Children and Youth, 15, 1, p. 40-46.
  8. ^ Saleebey (2002). The Strengths Perspective in Social Work Practice, 3rd Ed. Toronto: Allyn and Bacon.
  9. ^ Winter-Messiers, M., Herr, C. M., Wood, C. E., Brooks, A. P., Gates, M. M., Houston, T. L., & Tingstad, K. I. (2007). How far can Brian ride the daylight 4449 express? A strength-based model of Asperger Syndrome based on special interest areas. Focus on Autism and Other Development Disabilities, 22, 2, 67-79.
  10. ^ Buckingham, Marcus (2007). Go Put Your Strengths to Work: 6 Powerful Steps to Achieve Outstanding Performance. New York: Free Press.
  11. ^ a b Laursen, E. K. (2003). Frontiers in strength-based treatment. Reclaiming Children and Youth, 12, 1, 12-17.
  12. ^ Nissen, L. B., Mackin, J. R., Weller, J. M. & Tarte, J. M. (2005). Identifying strengths as fuel for change: A conceptual and theoretical framework for the youth competency assessment. Juvenile and Family Court Journal, 1-15.
  13. ^ a b Barwick, H. (2004). Young Males: Strength-based and Male-focused Approaches, A Review of the Research and Best Evidence. New Zealand: Ministry of Youth Development.
  14. ^ Rapp, C.A., Saleebey, D., & Sullivan, W.P. (2005). The future of strength-based social work. Advances in Social Work, 6(1), 79-90.
  15. ^ Krabbenborg, M. A., Boersma, S., & Wolf, J. R. (2013). A strengths based method for homeless youth: Effectiveness and fidelity of Houvast. BMC Public Health, 13, 359-369.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Styrkebasert_praksis&oldid=24169973»