Ledelsekybernetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skisse av en kybernetisk fabrikk (Stafford Beer, 1959[1]). Blokkdiagrammet inneholder blant annet transiente tilstander, Markoviske tilfeldiggjørere, homomorfiske modeller og en homeostasisk stabiliserings-sløyfe.

Ledelsekybernetikk er anvendelsen av kybernetikk i ledelse og administrasjon, og hvordan organisasjoner kan fungere basert på kybernetiske prinsipper. Begrepet ble introdusert av Stafford Beer på slutten av 1950-tallet, og introduserer ulike mekanismer for selvregulering anvendt av og på organisasjoner, sett fra et kybernetisk perspektiv. Beer utviklet teorien gjennom en kombinasjon av praktiske anvendelser og en rekke innflytelsesrike bøker. Han anvendte teoriene sine innen stålproduksjon, publisering og operasjonsanalyse i en rekke bransjer. Noen mener at den fulle blomstringen av ledelsekybernetikk er representert i Beer sine bøker,[2] men fagfeltet fortsetter å utvikles.

Forskning på operasjoner[rediger | rediger kilde]

I Beer sin forskning på operasjoner hjalp han tverrfaglige lag som søkte praktisk hjelp for vanskelige ledelsespørsmål.[3] Ofte innebar dette utvikling av modeller lånt fra grunnforskning som ble satt i en isomorf relasjon med en organisatorisk situasjon. Først kalte Beer dette for operasjonsanalyse, men både han og Russell Ackoff ble han stadig mer misfornøyde med dette begrepet etterhvert som fagfeltet gikk mer over til å bruke forhåndsdefinerte matematiske verktøy på velformulerte problemer. Beer sin kritikk av tradisjonell operasjonsanalyse gikk delvis ut på at det ofte var eksperter i matematikk som jaktet på situasjoner som kunne tilpasses metodene deres. Beer mente istedet at det som var nødvendig for effektiv forskning på operasjoner var å først forstå hoveddynamikken i situasjonen før man valgte teorier eller metoder for å forstå situasjonen i detalj. Metodikken diskuteres i Beer sin bok «Decision and Control», særlig i kapittel 6.

Levedyktig systemmodell (VSM)[rediger | rediger kilde]

Levedyktighet betyr å være i stand til selvstendig eksistens, og impliserer både å opprettholde indre stabilitet og tilpasning til et miljø i endring. Indre stabilitet og tilpasning kan komme i konflikt, særlig dersom det aktuelle miljøet endrer seg raskt, og den levedyktige systemmodellen (viable system model, VSM) handler om å opprettholde en balanse mellom de to slik at systemet er i stand til å overleve.[4]

Den levedyktige systemmodellen er en modell av strukturer og funksjoner som både er nødvendige og tilstrekkelige for at et system skal overleve langsiktig i et skiftende miljø. Allenna Leonard, som var Beer sin profesjonelle og romantiske partner fra 1981 til hans død i 2002, foreslo at den mest nyttige måten å se på VSM var som et språk, altså et språk for levedyktighet. VSM kan anses som et språk for å diagnostisere organisasjoner og ledergrupper når det gjelder deres levedyktighet eller mangel på det. VSM er også et språk for å designe organisasjoner og ledergrupper som vil være levedyktige.

Syntegrasjon[rediger | rediger kilde]

En av de store utfordringene med å styre en moderne stor organisasjon er at mange av problemene er alt for komplekse for selv små grupper. Den kritiske kunnskapen er ofte spredt blant et betydelig antall mennesker. Organisasjoner står ofte overfor å velge mellom 1) svært kostbare og tidkrevende møter i store grupper eller 2) å ta dårlige beslutninger basert på utilstrekkelig forståelse av de relevante faktorene. Integrasjon er en gruppemetode designet for å løse dette problemet.

Integrasjon smelter sammen en rekke kybernetiske prinsipper med arkitekten Richard Buckminster Fuller sine ideer om tensigritet (spenningsintegritet eller flytende kompresjon). Lagsyntegritet ("team syntegrity") var det første formatet, og bestod av 30 personer fordelt på 12 overlappende lag for å håndtere noen brede og opprinnelig dårlig definerte problemer. Lagene og rollene innad i lagene er ordnet for å oppnå den matematisk optimale graden av resonans av informasjon gjennom hele gruppen. I praksis oppnår integrasjon en bemerkelsesverdig grad av felles forståelse av det opprinnelige problemet. I integrasjoner som er ment å utvikle en handlingsplan er implementeringsfasen vanligvis veldig rask og effektiv, sannsynligvis på grunn av den delte forståelsen som er utviklet blant deltakerne.[trenger referanse]

Syntegrity er en formell modell presentert av Beer på 1990-tallet og er nå et registrert varemerke. Det er en form for ikke-hierarkisk problemløsning som kan brukes i et lite team på 10 til 42 personer. Det er et forretningskonsultasjonsprodukt som lisensieres ut til konsulentfirmaer. Begrepet kommer fra ordene synergistisk og tensegrity.[5]

Læring og utvikling[rediger | rediger kilde]

Litteraturen om ledelsekybernetikk er omfattende. Britiske Cybernetics Society støtter opp om læring, og deres tidsskrift Kybernetes dekker relatert materiale. American Society for Cybernetics har en liste med forslag til lesestoff. Beer skrev mange artikler og 6 viktige bøker, og andre har kanskje bidratt med like mye. Barry Clemson skrev på Beer sin oppfordring en introduksjon til ledelse- og organisatorisk kybernetikk.[6] Patrick Hoverstadt skrev en introduksjon ved hjelp av eksempler fra virkeligheten.[7] Raul Espejo og Alfonso Reyes beskrev håndtering av kompleksitet ved hjelp av VSM fra et systemteoretisk perspektiv.[8] D.J. Stewart beskrev en ternære analyse av arbeid og arbeidsorganisasjoner basert på en kybernetisk trefoldig ontologi om handling og systemdannelse.[9] Fredmund Malik skrev en omfattende serie bøker som anvender ledelsekybernetikk på forretningsstrategi, styring og økonomisk kontroll, og relaterte det også til Peter Drucker (hvis målstyring ble påvirket av Russell Ackoff og Macykonferansene[10] 1941-1960).[11] Angus Jenkinson relaterte kybernetikk til identitet, tjenestedominant logikk, gotisk vitenskap om metamorfose, og ulikhet i ternær teori[12] når det gjelder å beskrive kybernetikken i organisasjonsstrukturer.[13]

Organisatorisk kybernetikk[rediger | rediger kilde]

Organisatorisk kybernetikk skilles noen ganger fra ledelsekybernetikk. Begge bruker mange av de samme begrepene og trekker på noen av de samme kildene, men sies å tolke dem i henhold til litt forskjellige filosofier om systemtenking.

Organisatorisk kybernetikk studerer organisasjonsdesign og regulering og selvregulering av organisasjoner fra et systemteoretisk perspektiv. Det trekker på Beer og kybernetikk, men tar også hensyn til den sosiale dimensjonen. Kulturell agentteori er et konsept som har blitt formulert for generering av høyere kybernetiske ordener,[14] og er en utvidelse av prinsippene for autonom agentteori.

Forskere innen økonomi, offentlig forvaltning og statsvitenskap fokuserer på endringer i institusjoner, organisering og mekanismer for sosial styring på ulike nivåer (undernasjonale, nasjonale, europeiske og internasjonale) og i ulike sektorer (inkludert privat, semi-privat og offentlig sektor, hvor sistnevnte sektor er vektlagt).

Et annet nært beslektet felt vokser ut av generell systemteori og kybernetikk via autopoiesis ("selvskapelse"), en biologisk teori fra Humberto Maturana og Francisco Varela som igjen har påvirket Niklas Luhmann, samt forskning innen kompleksitet og systemteori. I denne sammenheng kan begrepet autopoiesis sammenliknes med prinsippet om reproduserbarhet i organisatoriske resultater.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stafford Beer, Cybernetic and Management, English Universities Press, p. 150.
  2. ^ Michael C. Jackson (1991), Systems Methodology for the Management Sciences.
  3. ^ Beer, Stafford. 1979. The Heart of Enterprise. Chichester [Eng.] ; New York: Wiley.
  4. ^ Beer, op.cit.}
  5. ^ Syntegration: The Science webpage Arkivert 15. oktober 2008 hos Wayback Machine., syntegrity.com; accessed 22 August 2015.
  6. ^ Barry Clemson. Cybernetics: A new management tool. ISBN 9782881245183. 
  7. ^ Patrick Hoverstadt. The Fractal Organization:Creating sustainable organizations with the Viable System Model. ISBN 978-0-470-06056-8. 
  8. ^ Espejo, Raul and Alfonso Reyes. 2011. Organizational Systems: Managing Complexity with the Viable System Model. Springer Science & Business Media.
  9. ^ Stewart, D.J. 1989. A ternary domanial structure as a basis for cybernetics and its place in knowledge. Kybernetes 18 (4): 19-28.; Stewart, D J. "The Ternary Analysis of Work and Working Organisations." Kybernetes (2000).
  10. ^ von Foerster, Heinz, John Stroud, Lawrence S Kubie, and Norbert Wiener. 2003. Cybernetics | kybernetik the macy-conferences 1946--1953. Transactions, Claus Pias (Hrsg.), Zürich/Berlin: Diaphanes456.
  11. ^ Malik, F. (2011). Management: Mastering Complexity: Corporate policy and governance: How organizations self-organize. . Campus Verlag.; Malik, Fredmund. 2010. Management: The Essence of the Craft. . Management: Mastering Complexity. Campus Verlag.; Malik, Fredmund. 2011. Strategy: Navigating the Complexity of the New World. . Trans. J Scherer Frankfurt; New York: Campus Verlag, 2016.; Malik, Fredmund. 2012. The Right Corporate Governance: Effective Top Management for Mastering Complexity. . Campus Verlag.
  12. ^ Stewart, op.cit.
  13. ^ Jenkinson, Angus. 2019. Imparity, service-dominant logic, and the architecture of enterprise. . In . 1 vols. Cybernetics Society Annual Conferences 51. Kings College, London: Cybernetics Society. https://www.youtube.com/watch?v=6V4lFsHsFY8.
  14. ^ Yolles, M.I, Fink, G. (2014). Personality, pathology and mindsets: – Agency, Personality and Mindscapes, Kybernetes, 43(1)
  15. ^ Achterberg, Jan; Vriens, Dirk (2010). Organizations: Social Systems Conducting Experiments. Heidelberg: Springer Berlin. ISBN 978-3-642-14315-1. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ledelsekybernetikk&oldid=24169972»