Storvatnet (Averøy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storvatnet
LandNorge
FylkeMøre og Romsdal
KommuneAverøy
Areal 0,75 km²[1]
Høyde 27 moh.[1]
Lengde 1,1 km
Bredde 1,2 km
VassdragStrømselva
Tilløpelv fra Haukåsvatnet
UtløpGammelfossen
Posisjon
Kart
Storvatnet
63°02′50″N 7°36′25″Ø

Storvatnet er et vann på Averøya på Nordmøre. Vannet er øyas største ferskvann og ligger nordøst, på yttersida av øya, mellom tettstedene Bådalen og Bruhagen, 27 meter over havet. Fylkesvei 64 følger vannets østre kant, og kommuneveien Hjelsetvegen følger vannets nordre ende. I vest avgrenses vannet av Kullan, tre karakteristiske bergtopper (Nørd-, Midt- og Sørkullan). Storvatnet har et areal på ca 0,78 Km2, og største bredde/lengde er 1,2 /1,1 km

Drikkevannskilde[rediger | rediger kilde]

Storvatnet er regulert som drikkevannskilde for Nordre Averøy Vannverk.

Holmer[rediger | rediger kilde]

Det er to bebygde holmer på Storvatnet, Storvassholmen (også kalt Ebbelholmen, etter navnet på distriktslege dr. Ebbel som eide holmen frem til 1980-tallet.), og Litjholmen, også kalt Litjvassholmen. I tillegg finnes en lav ubebygd holme, Grasholmen, nord på vannet, som står under vann ved høy vannstand.

Nedslagsfelt og utløp[rediger | rediger kilde]

Storvatnet har sin største vanntilførsel i sørøst fra Haukåsvatnet, som har sitt nedslagsfelt i Ramsdalen og Straumsetra. Storvatnet og Haukåsvatnet er forbundet via Stokkåa som krysser under Fylkesvei 64. Også utmarksområdet i sørvest mellom Nørdkullen og Haukåshaugen danner nedslagsfelt og tilsig for Storvatnet. Storvatnet har sitt utløp i Gammelfossen som danner tilførsel til tjernet Evja. Evja har sitt utløp i en liten foss i Fossabakkå. Her står fortsatt ruiner og rester etter mølle og turbiner som benyttet vasskraft i fossen.

Oppdemming[rediger | rediger kilde]

Storvatnet var sent på 1800-tallet vannreservoar for mølleanlegget Lyhs-mølla, som ble bygget i Gammelfossen. Vannstanden ble regulert i demningen med tømmerstokker som ble lagt på tvers i en oppmurt åpning i fossen. på 70tallet ble vannet permanent demmet opp av det lokale vannverket.

Rekreasjon[rediger | rediger kilde]

Siden vannet er drikkevannskilde er det restriksjoner knyttet til bruk av vannet, men områdene rundt benyttes flittig som turområder. Vannet er fiskerikt, og benyttes av sportsfiskere. Det er flere naust langs vannet, og adkomst til holmene foregår ved hjelp av robåt. De senere årene er vannet også benyttet til jolleseiling.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Området rundt Storvatnet har et rikt dyre- og fugleliv. Bestanden av hjortedyr økte kraftig på 60-70tallet, og er et dagligdags syn i hele området. Rovdyr som rev, mink og oter er også vanlig. En rekke fuglearter benytter Storvatnet og området rundt til hekkeområder. Sjøfugl trekker inn fra havet og hekker i området. Grasholmen har hatt tett forekomst av hekkende sjøfugl. Flere havørn hekker i området.

Verneinteresser[rediger | rediger kilde]

I elvene inn i og ut av Storvatnet er det forekomst av elvemusling som blant annet legger restriksjoner på utbygging og veianlegg langs elva videre ned til Bruhagen og Strømsvågen.

Referanser[rediger | rediger kilde]