Storsølnkletten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Storsølnkletten
Store Sølnkletten.jpg
Store Sølnkletten (1 826,9 moh) sett fra nord. Spisskletten (1 690 moh) til høyre
Andre navnStore Sølnkletten, Sølnkletten
Høyde1 826,9 moh.[1]
Primærfaktor1 048,9 meter[1][a]
Sekundærfaktor19,4 km[2][b]
FylkeHedmark
Kommune(r)Alvdal
OmrådeAlvdal Vestfjell
Kartblad1818-IV «Atnsjøen»
UTM-koord.32V 567722 6872614
Se også Sølen i Rendalen

Storsølnkletten[3] (også Alvdalssølen, Store Sølnkletten og Sølnkletten) er et fjell i Alvdal kommune i Hedmark fylke, drøyt 20 kilometer sørvest for Alvdal sentrum.[4] Fjellet har en lett gjenkjennelig salform, og kan sees fra store deler av Nord-Østerdalen. Hovedtoppen har en høyde på 1 826,9 meter over havet og er det høyeste punktet i Alvdal. Den lavere toppen (61°59′5″N 10°16′13″Ø), nordvest for hovedtoppen, ligger på 1 690 moh. og kalles Spisskletten.

Fjellets primærfaktor1 049 meter er blant de 100 høyeste i Skandinavia. Den beste ruten å bestige toppen er enten fra Follandsvangen i Sølndalen, eller fra Breisjøseter sør for fjellet. Fjellet er omgitt av lett turterreng, men det tar en hel dag å bestige begge toppene. Ruten er godt merket. Det er partier der man må klyve litt, men det er lite og krever ikke noe utstyr.

Fjellet ligger sør-sørøst for Veslsølnkletten (1 454 moh.).

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Storsølnklettens referansesadel ligger på vannskillet mellom Atna og Myrbekken/Grimsa ca. 1 km vest for Stodsbuøye. Sadelhøyden ligger på 778 moh.
  2. ^ Avstand til østskråningen nær toppen av Storsvulten ved Høgronden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 3. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  2. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Arkivert fra originalen 2014-10-15. Besøkt 4. juli 2015. 
  3. ^ «Storsølnkletten». Faktaark. Kartverket. Besøkt 30. desember 2016. 
  4. ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 15. januar 2016.